Klokka er 11 minutter over åtte på morgenen den 5. mai 2015, kaffen er ferdigtraktet og det er 49 minutter til formannskapsmøtet starter. Da mottar bystyresekretariatet et forslag fra politikerne som skal ta byplankontoret helt på sengen: Overvik Utvikling, og Øvre Rotvoll, skal få lov å regulere områdene selv. I formannskapsmøtet advarer byplansjef Hilde Bøkestad på det sterkeste mot dette, til ingen nytte. Rådmannen er bekymret fordi hele nye Trondheim øst står foran en omfattende utvikling, og mener at en privat utbygger ikke er egnet til å ta seg av dette. Men fellesforslaget fra Ap, H, og V, levert i 49. ende minutt, får solid flertall i formannskapet.

Det spesielle vedtaket, som kom etter sterk lobbyvirksomhet, var startskuddet for det som skulle bli et lysende nasjonalt eksempel i rekordrask saksbehandling med utbyggerne selv i førersetet.

Les tilsvarene fra aktørene nederst i saken.

Byråkratens manus

La oss gå tilbake i tid. Trondheim kommune har fått bymiljøprisen og blitt hyllet for sin fremtidsrettede fortettingspolitikk: 80 prosent av boligbyggingen skal skje innenfor eksisterende bystruktur. De skadelige klimautslippene skal ned. Vi er i starten av november 2009, og den erfarne byplanleggeren Jon Hoem inntar vitneboksen i Frostating lagmannsrett.

foto
Byplanveteran Jon Hoem var kommunens mann i saken Selmer-familien anla mot Trondheim kommune. Foto: Gunnar Okstad

Selmer-familien på Overvik gård har gått til sak etter at Trondheim kommune eksproprierte 114 mål av eiendommen for å lage kirkegård. Selmer har fått jordbrukstakst, vel én million kroner, og er svært misfornøyd. Han vil ha boligtakst. Med seg i veska har kommunens mann Hoem et ferdigskrevet manus. Der står det utførlig beskrevet hvorfor kommunen mener det er helt utenkelig at dette idylliske jordbruksområdet øst i byen, med det viktige turdraget fra fjorden til marka, skal bli et boligområde. Argumentene som listes opp i byråkratens manus er så tungtveiende at de gir kun én konklusjon, som retten slutter seg til:

På Overvik vil det ikke bli bygget boliger de neste 30-40 årene.

Sterke interesser ville det annerledes.

Adresseavisen har fått innsyn i den omfattende saksbehandlingen i Trondheim kommune som har pågått siden prosessen startet i 2012. Den viser at Overvik-utbyggingen skiller seg ut fra andre prosjekter på flere måter: Overvik kom først i køen. Overvik fikk, sammen med Øvre Rotvoll, overta reguleringen av området. Saksbehandlingen har skjedd i hurtigtogfart, med utilstrekkelige utredninger. Sist, men ikke minst, har utbyggerne lyktes med å få veien og skolen over på naboenes tomt.

Resultat: Utbyggerne får bygge flere attraktive, lønnsomme boliger. Flere ganger har Overvik Utvikling fått gjennom sine ønsker - mot rådmannens forslag - med støtte fra Ap, Høyre og Frp.

Noen personer har vært viktigere enn andre for å få dette til.

Venner og bekjente

Da utviklerne av Overvik satte seg ned for å legge strategien var det ett parti - og én mann - som ble pekt på: Ap og særskilt gruppeleder Geir Waage, ifølge arkitekt og daglig leder i Agraff, Johannes Smidt. Smidt var med i de tidlige møtene fordi han ble hyret inn av Overvik allerede i 2010. Firmaet hans skulle synliggjøre hvilke muligheter området kunne by på.

foto
Hentet inn Arkitekt og daglig leder i Agraff, Johannes Smidt, jobbet tett sammen med Kolbjørn Selmer og Ketil Fjerdingen i starten av prosjektet. Foto: Richard Sagen

På dette tidspunktet var også superlobbyisten Ketil Fjerdingen på plass. Landeier, Kolbjørn Selmer, hadde hyret han inn for å få fortgang i prosessen og Fjerdingen var lovet medeierskap om prosessen lyktes. Det var disse to Smidt forholdt seg til.

- Strategien var at man ønsket å jobbe mot politikerne i første rekke. De trodde ikke de ville lykkes hvis de bare gikk gjennom fagfolkene på byplankontoret. Aps gruppeleder Geir Waage ble sett på som en nøkkelperson. Høyre og Frp var med på laget uansett. Ap trengtes for å tippe flertallet, forteller Smidt.

Geir Waage er en av Trondheims mektigste menn og gift med leder i Trondheim Ap, Hanne Moe Bjørnbet.

Waages nærmeste venn er Rune Olsø, leder i Sør-Trøndelag Ap og tidligere mangeårig leder i Trondheim Ap.

Olsø var også Waages forlover. Olsø er i dag partner i Staur, som er minoritetseier i Overvik Utvikling. Ifølge en rekke kilder i det politiske miljøet, har Ap-veteranen Olsø svært stor makt i Ap.

foto
Nære venner Ap-toppene Rune Olsø (t.v) og Geir Waage står nær hverandre både privat og politisk. Foto: Vegard Eggen

Storeier på Overvik er gårdbruker, travhesteier og Offshore-racerfører, Kolbjørn Selmer. Selmers hester er i Norges-toppen. Også i Offshore gjør han det godt: «Bonden Selmer», som han blir omtalt som i dette miljøet, satte i 2008 verdensrekord i det svært ekslusive racet. I år fikk han også femteplassen på lista over hvem som tjente mest i Trøndelag - med en inntekt på over 60 millioner kroner. Den trondheimsbaserte eiendomsinvestoren Ketil Fjerdingen har en nøkkelrolle i prosjektet. Han ble godt kjent, særlig i det politiske miljøet i Trondheim, da han tidlig på 2000-tallet sørget for å få godkjent byggingen av Rica Nidelven et stykke ut i elva.

Det er altså ingen hvem som helst Selmer kontakter i den hensikt å få omregulert tomta.

foto
Gårdeieren Kolbjørn Selmer, bonden og offshore-føreren, er Trøndelags femte rikeste mann. Foto: Rune Petter Ness

Det er også Fjerdingen som er bindeleddet når det kommer to nye eiere til Overvik Utvikling. Den mindre kjente nordlendingen, Bent Eriksen - som topper ligningslistene i nord. Men ikke minst den kjente advokaten, investoren og Staur-eieren, Bernt Østhus - sønn av milliardær og kylling-gründer Agnar Østhus. I 2013 ansetter Bernt Østhus en ny partner i Staur: Sin gode venn, Ap-mannen Rune Olsø. Olsø har også forbindelser til Fjerdingen. Olsø satt som en del av toppledelsen i Entra i mange år. Men da hans nære allierte i styret «kuppet» han inn som toppsjef, mot styreleder- og nestleders vilje, gikk det galt. Det endte med at Olsø måtte gå.

Helt sentral i Olsø-operasjonen den gangen var nettopp Ketil Fjerdingen.

Han var da styremedlem i Entra, utnevnt av en annen god Olsø-venn, Trond Giske.

foto
Effektiv Lobbisten og eiendomsinvestoren Ketil Fjerdingen ble tidlig hentet inn til Overvik Utvikling. Foto: Gullik Maas Pedersen, Lofotposten

Østhus, Fjerdingen og Olsø går langt tilbake: De tre var på hyttetur i Fjerdingens eksklusive hytte på Oppdal allerede i 2004. Fjerdingen var også gjest i Olsøs 30-årsdag og flere år senere skulle altså Fjerdingen spille en nøkkelrolle i Entra-saken.

I dag sier Fjerdingen og Olsø at de kun har et profesjonelt forhold, mens Østhus er nært knyttet både til Olsø og Fjerdingen.

Gruppeleder i Ap, Geir Waage har også møtt Overvik-aktørene i sosiale anledninger opp gjennom årene - da gjerne i egenskap av å være Rune Olsøs venn. Tapas-vorspiel hos Ketil Fjerdingen da Waage var markedsjef i Kosmorama, kino-omvisning med Bernt Østhus i Riga og pils med Østhus og kone på pub før Åge-konserten i Royal Albert Hall, er eksempler på dette. Ifølge Waage selv hender det at han tar en øl med Østhus når han er på byen med Olsø.

foto
Staur-eieren Bernt Østhus ansatte vennen og Ap-toppen Rune Olsø i 2013, etter at han måtte gå fra Entra. Foto: Kjell A. Olsen

Rune Olsø presiserer at han på grunn av sitt ansettelsesforhold i Staur, og sitt nære vennskap med Østhus, har meldt seg inhabil de gangene Overvik har vært oppe til politisk behandling - både i bystyret og internt i Ap.

Men politikeren Olsø spilte likevel en viss rolle tidlig i prosessen. Før Overvik var blitt et attraktivt byggeområde, bare en duvende kornåker.

Ap peker på Overvik

Våren 2012, mens Rune Olsø er leder i Trondheim Ap, blir Geir Waage satt til å lede et utvalg som skal se på behovet for boligbygging i Trondheim. Utvalget leverer sin innstilling i mai, og der går det fram at Ap ønsker mer land omdisponert til boligformål enn det rådmannen mener er nødvendig. Kun to områder nevnes med navn i Aps manifest: Halstein gård, som rådmannen selv også har foreslått omdisponert. Det andre området som nevnes har rådmannen sterkt frarådet fordi det er attraktiv landbruksjord - og altfor langt unna sentrum: Overvik.

Waage tar arbeidet fra partiutvalget med seg videre til rådhuset. Waage foreslår, og får flertall for, å sende ut 18 nye områder på høring. Kolbjørn Selmer og Ketil Fjerdingen har allerede startet en lobbyvirksomhet som blir beskrevet av politikerkilder som «pågående» og «vellykket». Og året etter skjer det fagfolkene i kommunen ikke trodde skulle skje før flere tiår hadde gått, fordi det var stikk i strid med vedtatte politiske planer og ekspertenes tall for boligbehov:

Overvik får en gullbillett og tillatelse til å bygge boliger.

Det samme gjør fem andre landbruksområder.

foto
Gullbilletten I mars 2013 vedtar bystyret at den attraktive landbruksjorda på Overvik skal gjøres om til boligområde. Her er Geir Waage i en senere anledning i bystyret. Foto: Morten Antonsen

Høyre ønsket også boligbygging på Overvik. Daværende kommunalråd Merethe Ranum forklarer hvorfor:

- Vi gikk inn for Overvik fordi det var godt egnet til boligbygging og Trondheim trengte boliger. Hvis de var klare tidlig, var det greit for oss at de ble utbygd først.

Fire år etter tapet mot kommunen i retten har landeier Selmer fått det han ønsket. Nå starter jobben med å optimalisere den gylne muligheten.

- Tett kontakt med utbyggerne

September 2016: På rektorkontoret på flunkende nye Byåsen skole sitter en mann som kjenner den spesielle utbyggingen fra innsiden. Tidligere rådgiver i rådmannens fagstab, Cato Høve, hadde ansvar for plassering av den nye skolen i byens nye bydel.

- Det er mye som tyder på at utbyggerne har hatt tett kontakt med politikerne i denne saken, sier Høve i ettertid.

Saken skulle nemlig få et helt annet utfall enn han og hans kolleger hadde sett for seg. For dem var det ett alternativ som skilte seg ut som det klart beste - en tomt sentralt inne på Overvik-eiendommen. I det politiske omreguleringsvedtaket stod det tydelig: Overvik skal omdisponeres til både boliger og offentlige formål. I Aps boligmanifest, ledet av Geir Waage, det samme: Ved omregulering av større områder til boligformål skal det settes av areal til barnehager og skole. Men Overvik Utvikling ønsker ingen skole på sin tomt. I dokumentene Adresseavisen har gått gjennom, kommer dette tydelig fram.

foto
På innsiden Tidligere rådgiver Cato Høve jobbet tett med den kontroversielle skoletomtsaken på Overvik. Foto: Kim Nygård

Meglere Adresseavisen tidligere har snakket med har påpekt at dette er et svært klokt trekk fra en utbyggers synspunkt:

- Penger. Hele fortjenesten på å utvikle boliger taper de ved å få bare tomteprisen, sa en av meglerne Adresseavisen har snakket med.

Idéen om skoletomt utenfor Overvik kom, ifølge Cato Høve, først fra Ketil Fjerdingen og Kolbjørn Selmer.

- På et møte på mitt kontor i 2014 ønsket de Presthus-tomten som skoletomt. Vi var tydelige på at vi ikke kunne se for oss en skoletomt der, både på grunn av tomtas beskaffenhet og beliggenhet, og at den heller burde ligge inne på deres område, sier Høve, og legger til:

- Et halvår etter at Overvik-eierne foreslo sitt tomteønske overfor oss, kom kommunalråd Geir Waage med et svært likt forslag i formannskapet. Et forslag som ikke ivaretok de faglige hensynene i saken, sier Høve.

Waage fikk flertall i formannskapet for å legge skoletomta utenfor selve Overvik.

De Grønnes Ola Lund Renolen var i formannskapet som varaordfører Hilde Opokus vara da skoletomta ble behandlet enda en gang - i et lukket møte i februar i år. Der blir det endelig bestemt at den nye skolen skal legges til landbruksjorda på nabotomta - NTNU's eiendom.

- Det er en gåte at det politiske flertallet har stilt seg i den situasjonen at de har gitt fra seg styring og kontroll til utbyggerne. Den økonomiske interessen til utbyggerne er så åpenbar, og politikerne som bestemte at tomta skulle ligge utenfor Overvik sliter med å finne gode, logiske argumenter. Vi politikere er på jobb for fellesskapet, og det er ikke vår oppgave å sørge for at utbyggere får best mulig vilkår, mener Renolen.

foto
Reagerer De Grønnes Ola Lund Renolen er sterkt kritisk til det politiske flertallet i Trondheim i Overvik-saken. Her ved en annen anledning i bystyret. Foto: Vegard Eggen

Graver til besvær

La oss gå tilbake til årtusenskiftet. I 2000 ble det vedtatt at en ny kirkegård, Charlottenlund gravplass, skulle ligge på Overvik. I den opprinnelige planen ble det lagt inn en buffer med et turdrag på 30 meter som skulle ligge mellom boligene på Jakobsli og den nye kirkegården. I den opprinnelige planen var det ingen buffer mot Overvik-jordene, for den gangen var det ikke planlagt boliger her. Men eierne av Overvik ønsker ikke å avgi en tilsvarende stor buffer på sin side av gravplassen. I et høringssvar fra Kirkelig fellesråd fortelles det om et møte mellom dem, kommunen og Overvik-eier Kolbjørn Selmer. «...Utbygger ønsket også at eventuell buffersone mellom gravplassen og boligfeltet skulle plasseres på areal regulert til gravplass». Ifølge kommunalråd Geirmund Lykke (KrF), lobbet Overvik sterkt opp mot politikerne, og etter to utsettelser i bygningsrådet, foreslo Aps Eirik Schrøder å endre rådmannens innstilling i saken: Det 30 meter store grøntdraget skulle omdisponeres og fordeles - både mot eksisterende bebyggelse og Overvik.

- Resultatet av den vedtatte omprosjekteringen er at utnyttelsen av arealet ikke blir like effektivt, er halvannet år forsinket og 3,5 millioner dyrere, forteller plan- og anleggssjef Torhild Hovdenak i Kirkelig fellesråd til Adresseavisen. Ifølge det siste høringssvaret fra Kirkelig fellesråd, utgjør endringen av planen en reduksjon på 160 urnegraver og 175 kistegraver, noe de beskriver som «svært beklagelig».

foto
Færre gravplasser Det var opprinnelig planlagt et 30 meters turdrag mellom gravplassen og de eksisterende boligene. - Overvik ble antakelig bekymret for at det skulle komme krav om en tilsvarende stor buffer mot Overvik, noe som igjen ville gi dem mindre areal å bygge boliger på, sier KrF-topp Geirmund Lykke. Foto: Richard Sagen

- Dette er hårreisende. Det var og er en prekær mangel på gravplasser, og endringen som ble vedtatt av det politiske flertallet har absolutt ingen fordeler for fellesskapet - bare negative konsekvenser, sier Lykke.

Veisystemene har imidlertid vakt størst hodebry. Da det ble klart at veien som allerede ligger der, ikke holder dagens mål, ble løsningen funnet på en annen tomt.

Skjøv veien over til naboen

Rett ved Overvik ligger en annen perle, Presthus gård, eid av Agri, best kjent som Felleskjøpet. Veialternativet rådmannen og Overvik Utvikling har blitt enige om er best, går tvers over tunet på Presthus gård. Agri derimot argumenterer for et annet alternativ, der veien i stedet går over Overviks egen eiendom, noe som OU protesterer iherdig imot. Overvik presser også på for å slippe å ha Overvik-alternativet ut på høring. "Utredning av traseen gjennom Overvik som hovedveg er vi uenig i. Vi ser ingen faglig begrunnelse for å vurdere dette alternativet, skriver sjefsplanlegger i Sissel Arctander 15. mars 2015. Veialternativet over Overvik ble likevel lagt på høring, etter at KrFs Geirmund Lykke i mai fikk formannskapet med seg på det.

foto
La veien hit Agris Noralf Størseth, og nabo og barnehageansatt Kathrine Myran, liker svært dårlig at Overvik Utvikling vil legge veien over tunet på Presthus gård. Foto: Håvard H. Jensen

Strategidirektør Noralf Størseth i Agri er svært kritisk til Overvik Utvikling.

- Skolesaken og veisaken handler prinsipielt sett om akkurat det samme: At utbygger ikke vil ha fellesoppgavene på sin tomt, men dytte dem over på naboens tomt, sier han.

Den kjente trondheims-arkitekten, Knut Selberg, som sammen med Vianova har skrevet et notat for Agri, går nå ut og støtter Størseths vurderinger.

foto
Mer areal Arkitekt Knut Selberg påpeker at Overvik legger veien til naboen for å frigjøre areal til seg selv. Foto: Leikny Kristine Havik Skjærseth

- Å legge veien over til naboen har som effekt å frigjøre areal til seg selv, kommenterer Knut Selberg til Adresseavisen.

Eller som det heter i notatet:

«De forbruker naboens areal til infrastruktur og oppnår en maksimering av egne areal til utbygging».

- Massiv utbygging

Siri Sæther bor på Jakobsli og har engasjert seg i utbyggingen på Overvik. En tidlig, varm septembermorgen viser hun Adresseavisen rundt på området som i framtiden skal huse minst 2400 nye boliger. I sommer sendte hun inn et innspill i høringsrunden. Da hun så Overviks siste illustrasjoner over området ble hun bekymret. Ikke langt fra huset deres ligger det i dag to store furukoller, der det fra tid til annen streifer rådyr. Her holder også den rødlistede kornkråka til, kråka som Miljøenheten beskriver som «en av identitetsbærerne for Trondheim by og en sjeldenhet».

- Planforslaget viser en massiv utbygging. På den ene kollen er det tegnet inn blokker på fire etasjer, og haugen er jo høy i seg selv. Da blir det voldsomt. Siluetten ned mot Ranheim blir veldig synlig, og det hadde jo vært mye finere å bevare de flotte furutrærne som står her. Også for Overvik må det jo være mye bedre å tilby de som skal kjøpe bolig noen grønne lunger. Grøntdraget de har planlagt på tvers over området er bare 30 meter, og det blir veldig tett med til dels høye hus her, framholder Sæther.

foto
Blokker Nabo Siri Sæther har protestert på Overviks illustrasjoner som ble sendt ut på høring før sommeren. - Grøntdraget de har planlagt på tvers over området er bare 30 meter, og det blir veldig tett med til dels høye hus her, sier Sæther. Foto: Finn Walther

Da det politiske flertallet bestemte at Overviks store jordbruksareal skulle omdisponeres til boliger, er en av konsekvensene at den sammenhengende grønne korridoren som i dag knytter fjorden og marka sammen, forsvinner. For å bøte på dette, har kommunen krevd at det i stedet skal etableres gjennomgående og brede turdrag på tvers av området. I et notat fra 2015 fastslår rådmannen at Overvik ikke har tatt hensyn til dette. Ifølge notatet er kollene i området, som skal være viktige landskapselementer, bygget ned av boliger i Overviks planforslag. Fylkesmannen reagerer også: Han ser ingen begrunnelse for at det som er regulert som jordbruksland på Chamonix plutselig er blitt et offentlig friområde.

Da områdeplanen til slutt ble lagt ut på høring i mai 2016, ble Overvik Utvikling derfor pålagt å sikre grøntdrag på tvers av området.

Bråstopp

Fylkesmannen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen har levert de mest alvorlige innsigelsene til Overvik-planen. Fylkesmannen er særdeles lite fornøyd med at planen er lagt ut på høring før planarbeidet faktisk er ferdig. Han krever også at Overvik skal løse skoletomt, vei og friområde på egen tomt, og godkjenner derfor ikke planen. Fordi det er den private utbyggeren som selv står for områdereguleringen, har kommunen hentet inn en uavhengig tredjepart til å kvalitetssikre planmaterialet. Konklusjonene i rapporten fra Transportøkonomisk institutt er knusende: De konstaterer at kravet til utredninger ikke er imøtekommet når det gjelder flere sentrale punkter.

Prosjektleder Sissel Arctander har sluttet i Overvik.

Varselet om 12 innsigelser gjør at målet om ekspressfart på utbyggingen allerede har fått seg en bråstopp.

De knappe tidsfristene politikerne tidligere har satt, gjelder ikke lenger.

foto
Sluttet Arkitekt Sissel Arctander jobbet med byplanlegging i kommunen før hun ble hentet til Overvik. Nå har hun sluttet. Foto: Espen Bakken

30. august 2016: Formannskapet har for fjerde gang vedtatt lokalisering av skoletomt på Overvik. Høyres Ingrid Skjøtskift ba i sommer om en ny gjennomgang av saken fordi «mange hadde stilt spørsmålstegn ved prosessen». Den nye gjennomgangen gjorde ingen forskjell. Ap, Høyre og Frp stemte som sist og sørget for flertall for å legge skolen på NTNUs landbrukstomt som er nabo til Overvik. Etter formannskapsmøtet, på et kontor på rådhuset observeres to menn i besøksstolene til kommunalråd for Ap, Marek Jasinski. De to, som har kjørt Overvik-saken for Ap i formannskapet, er den unge kommunalråden selv og gruppeleder Geir Waage. I Jasinskis egen kontorstol sitter Sør Trøndelag Aps leder, Rune Olsø.

TILSVAR FRA AKTØRENE:

- Alltid meldt meg inhabil

Overvik har flere ganger fått gjennomslag for sine ønsker ved hjelp av forslag fra Ap. Rune Olsø avviser at hans sentrale rolle i partiet, og de tette forbindelse med Overvik-utbyggerne, har hatt betydning for prosessen.

- I sakene der jeg har opptrådt på vegne av min arbeidsgiver, har jeg ikke deltatt i politiske møter om dette i det hele tatt. Jeg har ikke deltatt i den politiske behandlingen av Overvik. Når dette har vært oppe i møter jeg har deltatt på, har jeg alltid meldt meg inhabil, alltid forlatt rommet, understreker Olsø, som er leder i Sør-Trøndelag Ap og vara til formannskapet i Trondheim.

Han fortsetter:

- Da dette er jobben min, har jeg overhodet ikke deltatt i den politiske behandlingen av saker som har omhandlet Kastbrekka, Overvik og grønn strek i bystyret. Jeg var i tillegg i permisjon fra bystyret fra 2012 til 2013 da Kastbrekka og Overvik ble vedtatt omregulert. I tillegg har jeg hele tiden vært tydelig på at jeg opptrer på vegne av min arbeidsgiver. Saken er håndtert slik alle tilsvarende saker blir håndtert, også av andre bystyrerepresentanter.

foto
Inhabil Ap-leder og Staur-partner Rune Olsø understreker at han aldri har deltatt i politiske møter eller diskusjoner av Overvik-saken i Arbeiderpartiet. Foto: Morten Antonsen

- Du sier du ikke har jobbet spesielt med Overvik, hva er det du har gjort i forbindelse med Overvik?

- Jeg får selvsagt informasjon som ansatt hos en av eierne, og har deltatt i møter med Overvik i den rollen. Overvik håndteres av Overvik Eiendom, og jeg har ikke diskutert saken i et eneste politisk møte. Overvik-spørsmål må dere derfor stille til Overvik Utvikling. Grunnen til at jeg er inhabil i Overvik-saken, er at min arbeidsgiver har en økonomisk interesse i området. Jeg orienterte også gruppeleder Waage om at jeg var inhabil i Overvik-saken etter at jeg ble ansatt i Staur i august 2013.

foto
Eiendomsinvestor Aps Rune Olsø beskriver Ketil Fjerdingen som en forretningsforbindelse. Foto: Richard Sagen

- Som leder i Trondheim Ap, hvorfor mente du at Overvik var egnet til å bli omdisponert til boligformål?

- Ved å stille spørsmålet på denne måten forsøker Adressa å skape et feilaktig inntrykk. Jeg deltok ikke i behandlingen av Overvik da jeg var leder av Trondheim Ap. Som fagmann deler jeg partiets generelle syn om at det er behov for vesentlig mer boligareal i Trondheim, for å få bygget flere boliger.

- Din bekjente Fjerdingen har jobbet med dette siden 2010. Snakket du noen gang med Fjerdingen og Selmer om Overvik?

- Datoen husker jeg ikke, men jeg har jo visst om planene for Overvik i mange år. Det er uansett uvesentlig, da jeg ikke har deltatt i den politiske behandlingen av området verken den gang eller nå.

- Hvordan vil du beskrive ditt forhold til Fjerdingen i dag?

- Vi møtes ikke i noen private sammenhenger. Vi har alltid hatt et profesjonelt forhold. Han er en forretningsforbindelse. Jeg og Bernt (Østhus, red.anm.) er mye tettere. Bernt og jeg har et tett og nært forhold, og våre familier omgås også.

- Kun bekjente

Geir Waage sier at han først ble kontaktet av Kolbjørn Selmer da han var i Kroatia på ferie sommeren 2011. Han hadde på den tida stor pågang av grunneiere på grunn av den varslede rulleringen av kommuneplanens arealdel.

Waage opplyser at han har møtt Fjerdingen en rekke ganger, særlig den tiden han var markedssjef i Kosmorama, men Fjerdingen er kun en han kjenner til.

Aps gruppeleder bekrefter at han og Rune Olsø i 2006 ble invitert av Bernt Østhus for å se på et kinosenter i Riga da de var der.

- Bernt Østhus er en gammel venn av Rune. Møter jeg dem på byen, kan vi godt ta en øl sammen, noe annet vil være unaturlig, men vi er kun bekjente, opplyser han.

foto
Bekjente Ap-topp Geir Waage innrømmer at det var Ketil Fjerdingen og Kolbjørn Selmer som i møte lanserte ideen om å legge skoletomta utenfor Overvik - som var i strid med den faglige anbefalingen fra rådmannen. Foto: Kim Nygård

- Du var den som først foreslo skoletomt utenfor Overvik-området, på Presthus. Var det Fjerdingen og Selmer som lanserte denne ideen for deg?

- De har nok lansert dette i møter, ja. Det stemmer at jeg på vegne av et stort flertall fremmet forslag om det. I ettertid er det dokumentert at det var feil å legge det så langt nord i området, men det var hensynet til elevene i Olderdalen som veide veldig tungt for oss da.

- Hva var din begrunnelse for den gangen å legge det utenfor Overvik-eiendommen, ikke innenfor. Du ville løst Olderdalproblemet like godt inne på Overvik?

- Det er riktig. Men du ville samtidig tatt mye areal til boligbygging. Vårt utgangspunkt er at rådmannen hadde satt et premiss om årlig befolkningsøkning på 2200 personer i 2007, det ble 3000. Det er bakgrunnen for at det var så viktig å få tilrettelagt for flere boliger.

- Hvorfor ble akkurat Overvik nevnt i Aps manifest fra 2012?

- Vi pekte på Overvik og Halstein som store områder helt i yttergrensene av Trondheim, østover og sørover for å bygge byen innover og få en helhetlig utvikling.

- I Aps boligmanifest i 2012, et arbeid som du ledet, sto det også at det var viktig å sette av areal på omregulerte områder for å legge til rette for offentlig infrastruktur, som skole. På Overvik var det plutselig ikke så viktig likevel?

- Det vi mener er at det må legges til rette for offentlige formål i nærområdet. Det er mye ledig areal i tilknytning til Overvikområdet, og da er det naturlig å benytte seg av det.

- Hvorfor valgte dere å la Rotvoll og Overvik regulere området selv?

- Det er viktig for det politiske flertallet å prøve dette ut. For vår del handler det om å få mer tilgjengelig boligareal og kortere saksbehandlingstid. Og dermed hvordan vi kan bidra til å redusere den elleville boligprisveksten. Det er også et moment at utbyggerne tar en større del av kostnaden med utvikling.

- Det foreligger 12 varsler om innsigelser – viser ikke dette at det var feil å overlate til utbygger?

- Nei, heller tvert om. Det viser at vi har sikkerhetsventiler og at det må finnes løsninger.

- Tror du det blir rimelige boliger på Overvik?

- Nei, det vil det ikke, så lenge boligmarkedet ikke overstyres politisk i Norge. Men det vil bidra til å stagge boligprisveksten.

- Hvorfor lar politikere utbyggerne maksimere boligmassen i stedet for å kreve at de ansvar for fellesskapet, slik arkitektene vi har snakket med påpeker?

- Nå er det mye samfunnsmessig ansvar å sørge for boliger. Men jeg har til gode å møte en utbygger som ikke prøver seg. Mye av det Overvik har kommet med, har vi sagt nei til.

- Hva da?

- Den veiføringen Overvik ikke vil ha ble for eksempel også lagt på høring. Vi sa også nei til forslaget som ble fremmet i bygningsrådet om å ta ut grøntdraget fra områdeplanen.

- Godt samarbeid

Kolbjørn Selmer bekrefter at de har hatt mange møter med politikerne. Han sier at de har hatt et godt samarbeid med byplankontoret i arbeidet med områdeplanen.

foto
Godt samarbeid Overvik-eier Kolbjørn Selmer sier samarbeidet med byplankontoret i Trondheim har fungert godt. Foto: Rune Petter Ness

- Formannskapet vedtok at dere skulle få ta over reguleringsarbeidet, mot rådmannens vilje. Hadde dere hatt møter/telefonsamtaler med noen av politikerne om dette?

- Ja, vi hadde både møter og telefoner med flere politikere fra mange partier om dette. Politikerne ønsket bedre og mer effektive planprosesser og så dette som en god mulighet i henhold til plan- og bygningsloven. Kommunen er premissgiver og kontrollør - utbygger gjør grovarbeidet. Samarbeidet med byplan har fungert godt, har ført til omforente løsninger, som er lagt fram til politisk behandling.

- Agris Noralf Størseth sier at skolesaken og veisaken handler prinsipielt sett om akkurat det samme: At utbygger ikke vil ha fellesoppgavene på sin tomt, men dytte dem over på naboens tomt?

- At vi er uenig med Agri om omleggingen av veien over deres eiendom for å få til en best mulig kollektivtrasè, er riktig. At vi prøver å dytte fellesoppgaver over på andre er tull. Totalt har Overvik satt av over 160 mål til forskjellig offentlig infrastruktur - noe vi tror blir veldig bra for den nye bydelen. Plasseringen av skolen ble bestemt av formannskapet, ikke av oss.

- Hvilke politikere snakket dere med og hva var deres argumenter i saken om gravplassen?

- Vi opplyste alle, både politikere, folk fra rådmannstaben og Kirkelig fellesråd om vårt syn. Det var en representant for kommunen som først opplyste i møte at gravplassen måtte ta innover seg at nabo nå var et boligområde og ikke en åker, og gjøre justeringer deretter. Når man hadde satt av et større grøntdrag mot eksisterende boliger, burde likhetsprinsippet også gjelde for nye. Fasit ble at man beholdt 20 meter mot eksisterende boliger og anla ti meter mot nye, og hvor vi måtte stå for resten.

- Hvorfor ønsket dere ikke selv flere grøntområder innenfor Overvik, det må jo bli bedre for beboerne også?

- Grøntdraget var opprinnelig ikke innarbeidet i planen fordi vi var i prosess med å se hvordan det skulle gjøres og hvor det skulle plasseres. Grøntdraget på tvers er innarbeidet i planen nå og kollen mot Jakobsli lages som grøntområde. Det blir en kjempekvalitet for alle i området.

- Arkitekt Johannes Smidt sier Overviks strategi var å jobbe opp mot politikerne i første rekke. Ap og Geir Waage ble pekt ut som viktigst?

- Johannes Smidt jobber i et firma, Agraff, som stilte til arkitektkonkurranse for å gjøre områdeplanen for Overvik. De nådde ikke frem i konkurransen. Hans uttalelser for stå for hans regning, men jeg kjenner meg ikke igjen i dette. For at en stor plan skal bli god er det viktig at den er godt forankret. Vi har informert politikere fra alle parti, rådmannsstab, interesseorganisasjoner og arrangert folkemøter og nabomøter. Kommunikasjon og dialog er viktig.

- Dere har ønsket å utvikle prosjektet så raskt som mulig. Høringen har gitt 12 alvorlige innsigelser. Viser dette at oppgaven om å regulere området ble for stor?

- Nei, det vil jeg ikke si. Dette er en stor plan hvor vi har jobbet godt med Trondheim kommune, Aplan Viak og flere andre dyktige miljøer. Vi har fått til gode omforente forslag. De fleste av disse innsigelsene tror jeg vi skal komme i mål med før andregangs behandling av planen, sier Kolbjørn Selmer.

Ketil Fjerdingen sier at hans forhold til Rune Olsø begrenser seg til å være en bekjent\forretningsforbindelse, som han på ingen måte har noen nær omgang med eller møter i private sammenhenger. Overvik-prosjektet har han kun diskutert når Olsø har deltatt på vegne av Staur, som indirekte minoritetsaksjonær, om status og framdrift på prosjektet.

Staur-eier Bernt Østhus sier at Olsø ikke har hatt noen rolle i forvaltningen av selskapets minoritetsinteresse i Overvik.

foto
Staur-eier Bernt Østhus sier Selmer og Fjerdingen ikke har hatt bruk for Rune Olsø i Overvik-prosjektet. Foto: Steinar Fugelsøy

- Dette skyldes først og fremst at Overvik Utvikling ved Fjerdingen og Selmer har håndtert utvikling av prosjektet selv med innleide ressurser, og at de ikke har hatt bruk for Rune i arbeidet. Meg bekjent har hans involvering vært begrenset til deltakelse i møter hvor Overvik Utvikling AS rapporterte til oss som eier, sier Østhus.