Ingenting var galt med jenta i mors mage, moren ville bare ha fødselen overstått så raskt som mulig. Derfor ønsket hun fødselen satt i gang med et medikament som er vanlig å tilby mødre som går over termin.

– Årsaken til at jeg spurte var at sykehuset hadde markedsført denne muligheten i media og forsikret om at den var medisinsk forsvarlig, sier Tone Solnørdal.

Daglige smerter

To år er gått siden fødselen som endret familiens liv fullstendig.

Tales hode henger ned på den ene siden, hun har ikke kontroll på nakkemusklene. Hun suger på morens hake, det er hennes måte å søke kontakt på. En vannfylt ballong på innsiden av magesekken holder på plass en kanyle hvor det tilføres næring hun ikke er i stand til å få i seg på vanlig måte.

Hun er nesten blind og må bæres i armene for å føle seg trygg. Hun kan ikke sitte oppreist og har store problemer med å bruke barnevogn og barnesete. Hun har daglig sterke og smertefulle muskelspasmer, og må ha hjelp fra en voksen for å styre bevegelsene.

Foreldrene mener ledelsen ved sykehuset må stilles til ansvar for det som skjedde.

Kunne tilby kun én stol

Tone Solnørdal forteller at hun på kvelden 20. mai 2009 ble sendt hjem fra fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital etter to doser av medikamentet Cytotec som skulle fremskynde fødselen. Hun fikk beskjed om å ta kontakt ved behov.

- De sa de ikke hadde noen seng å tilby meg, kun en stol på gangen, og anbefalte derfor at vi dro hjem siden vi bodde så nært som på Ranheim (en mil unna sykehuset, red. anm.) Jeg spurte om det var trygt, og legen så meg i øynene og svarte: «Vi ville ikke latt deg dra fra sykehuset hvis det ikke var helt trygt».

Midt på natten fikk Tone voldsomme stormrier som er en kjent komplikasjon ved bruk av Cytotec – og som i sjeldne tilfeller kan føre til langvarig surstoffmangel for fosteret.

Paret ankom akuttmottaket klokken 03.45. Ti minutter senere leter jordmødrene etter hjertefrekvensen hos det ufødte barnet, men de finner den ikke. En halv time etter ankomst kommer legen. Ni minutter senere blir barnet forløst med vakuum. Livløst. I 20 minutter ser faren på at datteren gjenopplives.

Navlestrengsprøver viste tegn på alvorlig oksygenmangel.

Tale hadde fått en alvorlig grad av cerebral parese som kan oppstå ved langvarig mangel av oksygen under fødsel.

LES HELSETILSYNETS RAPPORT

Foreldrene meldte saken inn til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag 10. juli 2009, og den havnet senere hos Statens helsetilsyn som skal vurdere om det var faglig forsvarlig å sende Tone Solnørdal hjem etter en fremprovosert fødsel med to doser av medikamentet Cytotec.

5. april i år konkluderer Helsetilsynet:

* Å sende fødende hjem etter behandling med Cytotec, eller lignende medikamenter, er faglig uforsvarlig.

* Tilsynet kjenner ikke til at andre fødeavdelinger i Norge lar pasienter reise hjem etter slik induksjon.

* Sykehusets polikliniske oppfølging av gravide som har fått medikament for igangsetting av fødsel, er ikke i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

* Tone Solnørdal og hennes barn fikk ikke forsvarlig helsehjelp.

* Sakkyndig mener at barnet mest sannsynlig ville unngått skade hvis mor hadde blitt værende på sykehuset.

* Helsetilsynet pålegger St. Olavs Hospital å stanse hjemsending av kvinner etter igangsetting av fødsel.

Systemsvikt

Helsetilsynet mener at begynnende rier hos en mor som var andregangsfødende, alene burde være nok til å holde henne på sykehuset i løpet av kvelden og natten. I tillegg til dette var hun altså tilført et medikament med stormrier som kjent bivirkning. Det var nærliggende å tenke seg at pasienten ville gå i fødsel de nærmeste timene.

Helsetilsynet baserer sine konklusjoner blant annet på vurderinger gjort av professor Pål Øian, som regnes som landets fremste spesialist i fødselshjelp. Han mener sykehusets praksis med hjemsendelse bare burde vært startet som ledd i et forskningsprosjekt med de krav det innebærer, som godkjennelse av regional forskningsetisk komité, informert samtykke fra de fødende, og fortløpende registrering av resultater.

Øian mener det var forsvarlig å gi moren cytotec, men at det ikke var forsvarlig å sende henne hjem. Øian er, ifølge rapporten, tilbøyelig til å mene at det foreligger en systemsvikt, og at opplegget med «ambulant induksjon» ved St. Olavs Hospital har vært uforsvarlig.

Savner unnskyldning

Det er ingen andre åpenbare forklaringer enn at Tale ble skadet som en følge av bivirkningene av Cytotec, mener Øian.

– Hadde vi blitt informert på forhånd om faren for bivirkninger ved bruk av Cytotec, ville vi aldri ha samtykket til bruken, sier foreldrene i ettertid.

– St. Olavs Hospital har siden 2001 sendt hjem kvinner med igangsatt fødsel, uten å vite om det er trygt. De har utsatt oss og mange andre for et hasardiøst fødselseksperiment mener Tales far, Yngve Aasheim. Nå kjemper foreldrene for å få erstatning gjennom Norsk pasientskadeerstatning for å kunne tilby datteren et best mulig liv.

-To år etter fødselen er det ennå ikke kommet en unnskyldning fra sykehuset, jeg kunne fortsatt tenkt meg den unnskyldningen, sier moren.

- Kommer det en unnskyldning nå, er det for sent, sier faren, - ingenting tyder på noen selvransakelse. Ingenting. St. Olavs Hospital prøver faktisk å frata Tale retten til erstatning når de fastholder at rutinene deres har vært forsvarlige. Denne belastningen kommer i tillegg til alle de belastningene Tale og vi har fått som følge av feilbehandlingen, sier Yngve Aasheim.

- Helt unødvendig

Foreldrene sitter på en madrass inne på Charlottenlund barnehage, som har god erfaring med å gi omsorg til barn med ekstreme behov. To spesialpedagoger, en ergoterapeut og en barnepleier skifter på å ta hånd om to år gamle Tale.

– Hun kjenner oss igjen, og vi merker respons på noen ord som bade, dusje, barnehage. Vi velger å tro at hun kjenner igjen de ordene, sier moren.

Så kommer tankene, setningene som konstant maler og maler til de blir spørsmål: Hva vil skje den dagen hun forstår hun er annerledes? Kommer hun noen gang til å forstå det? Kommer hun noen gang til å få venner? Hvilken hjelp får hun når hun blir voksen?

LES FORELDRENES BREV TIL HELSEMINISTEREN

Utenfor høres leken fra de andre ungene. Her inne er det stille, helt stille, før faren ser opp og sier:

– Det er vanskeligere å akseptere situasjonen fordi skaden hun ble påført var unødvendig, helt unødvendig. Vi kan ikke forstå hvordan sykehuset kunne innføre rutiner med mangelfull overvåkning.

– Sykehuset sier dette er den eneste alvorlige hendelsen de har opplevd som følge av slik hjemsendelse?

– Måten vår sak ble rapportert inn på gjør at vi spør oss om flere familier er rammet uten at de vet årsaken, mener faren. –Mørketall, sier han og viser til sakkyndigrapporten Helsetilsynet ba om fra Pål Øian.

- Har gått dypt innpå oss

Møterom 02M32. På veggene henger portretter av sykehusets tidligere direktører, ved møtebordet sitter fire ledere: Bjørn Backe, seksjonsoverlege, Runa Heimstad, klinikksjef Kvinneklinikken, Helge Haarstad, fungerende fagdirektør og Marit Kvikne, kommunikasjonssjef.

– Dette er en alvorlig sak hvor utfallet har gått dypt innpå oss, sier Bjørn Backe, - en tragisk sak med alvorlig utkomme, gjentar han.

Var det forsvarlig å sende Tone Solnørdal hjem etter to doser Cytotec?

– Vi viser til Helsetilsynets vedtak, sier Runa Heimstad, - å indusere med Cytotec for så å sende den fødende hjem i påvente av rier, er ikke å anbefale. Derfor har vi endret retningslinjene våre i henhold til helsetilsynets konklusjon.

21. mai 2009 ble Tale hjerneskadd, mest sannsynlig en konsekvens av sykehusets rutiner.

Endret rutiner

25. september 2010 endret sykehuset retningslinjene etter å ha mottatt sakkyndigrapporten skrevet av overlege Pål Øian.

Var rutinen med hjemsending i tråd med nasjonale retningslinjer?

– Det står ingenting i retningslinjer om ambulant induksjon, altså at pasienten får reise hjem etter poliklinisk behandling. Det er ikke berørt, sier Bjørn Backe.

Hvorfor var St. Olavs Hospital eneste sykehuset i landet som praktiserte dette?

– Vi mente den gang at dette var faglig forsvarlig, og handlet i tråd med kunnskap og praksis som var etablert i over ti år, blant annet ved noen klinikker i Danmark.

Ledelsen ved St. Olavs Hospital hevder praksis med hjemsending kun har resultert i en alvorlig hendelse i løpet av disse årene, og det var fødselen til Tone Solnørdal.

Risikoen for stormrier etter slike midler er mellom 0,5 til 7 prosent avhengig av dosering og hvert enkelt fødselsforløp, ifølge internasjonale studier. St. Olavs har lagt seg nederst på denne skalaen.

I de aller fleste tilfellene fører ikke stormrier til skader på fosteret.

– Alt vi gjør er beheftet med risiko, og alle metoder kan gi bivirkninger. Å takle bivirkninger er vi vant til, sier Helge Haarstad.

St. Olavs Hospital innførte praksis med hjemsendelse av medisinerte gravide i 2001. Klinikksjef Heimstad viser til flere små studier som viser at fødende kvinner selv ønsker et kortere opphold på sykehuset.

Uten overvåkning

15 prosent av alle norske fødsler på overtid settes i gang ved hjelp av slike medikamenter. Ifølge Runa Heimstad har St. OIavs en liberal praksis når det gjelder slike igangsettelser, men sykehuset har ikke tall på hvor mange av disse som sendes hjem i påvente av rier.

Backe reagerer på begrepet «sendes hjem», som også brukes i Helsetilsynets rapport.

– Det er ikke riktig at de sendes hjem, de er så heldig at de får overnatte hjemme.

Tone Solnørdal ble tilbudt en stol på gangen, ifølge henne selv?

– Vi var ikke til stede og kan ikke vite hvordan ordene falt. Generelt er igangsetting av fødsler noe av det man faktisk kan styre og eventuelt utsette hvis det er mange som er i fødsel samtidig. Vi har nok fødestuer, og ingen kvinner i fødsel blir plassert i en stol på gangen, sier Rune Heimstad.

Ledelsen ønsker ikke å svare på foreldrenes påstand om at de har vært utsatt for et hasardiøst fødselsekspriment.

Først halvannet år etter den alvorlige fødselsskaden sluttet St. Olavs Hospital å sende hjem fødende igangsatt med Cytotec.

Driver ikke risikosport

Helge Haarstad, fungerende fagdirektør, sier det er et grunnleggende prinsipp at pasientsikkerhet alltid går foran økonomi. Vi driver ikke risikosport. Det er heller ikke noe å spare ved at fødende sendes hjem.

Hvorfor gikk det halvannet år fra den fatale fødselen til dere endret rutinene?

– vi mente den gang at våre rutiner var i overensstemmelse med god medisinsk praksis, og mente det var forsvarlig å vente til konklusjonen kom, sier Helge Haarstad.

Tyder ikke Tales hjerneskade nettopp på at rutinene ikke var gode nok?

– Skulle man avvike praksis på grunn av sjeldne bivirkninger, så hadde vi fort blitt handlingslammet, mener Haarstad.

– Helsetilsynet sier praksisen på St. Olavs Hospital har vært uforsvarlig. Er dere enig i denne konklusjonen?

– Vi vil ikke diskutere om vi er enig eller uenig i Helsetilsynet. Når de sier at vi bør endre praksis, så endrer vi praksis.

I avviksrapporten som ble sendt Helsetilsynet i Sør-Trøndelag nesten to måneder etter Solnørdals fødsel, svarte sykehuset at det ikke lå noen læringsverdi for andre i denne saken.

Nå er praksis med hjemsendelse stanset.

Helsetilsynet fastslår i en rapport at mamma Tone Solnørdal og datteren Tale ikke fikk forsvarlig helsehjelp under fødselen. Foto: jens petter søraa