– Dette er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Vi har store ambisjoner, og derfor er det viktig at helsestasjonene og skolehelsetjenesten blir prioritert, sier Lisbeth Normann, statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet.
Regjeringen har økt bevilgningene til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Kommunene i Sør-Trøndelag er tildelt 22,6 millioner kroner ekstra for 2014 og 2015. Men så langt er bare drøyt 4 millioner kroner benyttet til formålet, viser en kartlegging som fylkesmannen har foretatt.
Les også: Alle mangler helsesøster
– Det er bare tre kommuner i Sør-Trøndelag som gjør det de skal, nemlig å bruke disse pengene til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten både i 2014 og 2015, uttalte Vibeke Olufsen til Adresseavisen i forrige uke. Hun er høgskolelektor ved Hist, og har vært ansvarlig for kartleggingen.
Flere helsesøstre
Statssekretær Lisbeth Normann sier at det ble gitt klare føringer på at disse pengene skulle gå til å styrke barn og unges helse. Derfor forventer departementet at kommunene blant annet ansetter flere helsesøstre.
– Foreløpig har vi ikke noen offisielle tall, derfor er det litt tidlig å si om midlene er benyttet etter hensikten. Men dette er noe vi vil følge nøye med på. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 270 millioner kroner i 2015. Vi forventer at midlene blir brukt til å gi et godt helsetilbud til familier og barn, sier Normann.
Kartleggingen i Sør-Trøndelag viser at ingen kommuner har tilstrekkelig med helsesøstre til at de oppfyller Helsedirektoratets anbefalte minstenorm. Samtidig sier de fleste fagledere at de ikke har nok helsesøstre til å utføre de oppgaver de er satt til å gjøre.
Normann har en klar oppfordring til kommunene som ikke har brukt midlene til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten:
– Jeg vil anbefale at de aktivt ser hvordan de kan bruke pengene til å styrke denne tjenesten. Hvis en ikke forebygger og fanger opp barn og unge som kan utvikle større problemer over tid, vil kommunen få større utfordringer senere, sier Normann.
Les også: Feministenes triste døtre
I formannskapet
Trondheim kommune har mottatt nærmere 13 millioner kroner til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men har så langt bare benyttet knapt halvparten til formålet.
– Vi vet hvor viktig det er med flere helsesøstre, derfor er dette noe vi har satset på i Trondheim. Helsesøstre har en unik kompetanse til å møte barn og unge med de problemer de har i hverdagen, derfor er flere helsesøstre en smart måte å drive forebygging på, sier bystyrepolitiker Espen Agøy Hegge (KrF).
Tirsdag vil imidlertid flere politikere stille spørsmål til rådmannen om kommunen har brukt midlene til å styrke helsetilbudet til de unge, og hvor mye som gjenstår før kommunen følger minstenormen med en helsesøster på 300 barneskoleelever og en per 550 ungdomsskoleelever.
– Det er helt nødvendig å komme opp på det nivået, men det er et stykke igjen, sier Hegge.
Les også: Venneproblemer kan gi ADHD-symptomer
I fylkesutvalget
Nestleder i opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Henrik Kierulf (H) vil ta saken opp i fylkesutvalget tirsdag denne uken. Han er opptatt av at elevene i videregående skole får et godt helsesøstertilbud, noe som kommunene har ansvaret for. Kierulf reagerer på at kommunene velger å bruke midlene på andre områder.
– Vi vet at kapasiteten er for dårlig i skolehelsetjenesten. Helsesøster er ikke tilgjengelig når elevene har behov for hjelp. Samtidig er det flere som sliter med psykiske plager, og dette er noe som kan få følger for skoleløpet. Derfor er det så viktig at vi har et lavterskeltilbud som helsesøster er, sier Kierulf som nå vil be fylkesrådmannen ta saken videre.
– Fylkeskommunen må ha en tydelig rolle overfor kommunene, slik at de sørger for at tilbudet er godt nok for elevene. Disse midlene må brukes på å styrke skolehelsetjenesten, sier Kierulf.
