Tidligere skrev Adresseavisen at ferske tall fra 2018 viser at kun 42 prosent av de som har fullført introduksjonsprogrammet i Trondheim, har kommet seg ut i jobb eller utdannelse.

- Jeg kjente meg ikke igjen i at det er så få flyktninger som lykkes, for det er ikke inntrykket vi har. Vi tar inn mange flyktninger som vil fullføre norsk videregående, og har nesten ikke noe frafall i denne gruppen. Alle gikk ut med svært høye karakterer, forteller rektor ved Bybroen vgs., Ranveig Gissinger.

I fjor høst tok Bybroen vgs. inn 29 elever i norsk som har bestått introkurs, to elever sluttet underveis, mens resten besto norskeksamen i mai.

Starter på medisin på ny

To av elevene på Bybroen vgs. er Omar Hamika (25) fra Syria og Raschid Isach Gaga (31) fra Sudan. Begge har fullført introduksjonsprogrammet, og er dermed blant de 42 prosentene som har gått ut i utdanning eller jobb.

Både Omar og Raschid har gått to år på medisin i hjemlandet, men tar nå norske fag for å kvalifisere seg til høyere utdanning i Norge.

- I Norge må man starte helt på nytt, for realfagene fra Syria er ikke godkjent. I tillegg er det andre krav til norsk og engelsk, forteller Omar, som tar opp fag til medisinstudiet.

I løpet av det siste året har de hatt norsk 14 timer i uken, noe som tilsvarer tre år på norsk videregående.

Svakhet i tellingen

foto
Samfunnsforsker ved NTNU Berit Berg

Berit Berg, som er forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning, mener det er lite realistisk at et flertallet skal være i jobb eller utdanning etter to års introduksjonsprogram.

- Mange har lite skolegang fra hjemlandet. Noen har aldri lært å lese og skrive, og i tillegg har de opplevd krig, forfølgelse og flukt. Vi har et arbeidsmarked som gjør det vanskelig for personer uten utdanning å få jobb. Derfor er det for mange, særlig unge voksne, mer fornuftig å satse på utdanning. De som mangler fullført grunnskole fra hjemlandet må starte der, men dette teller ikke med når måloppnåelsen for introduksjonsprogrammet blir vurdert.

Samfunnsforskeren mener det er en svakhet at de som fortsetter med grunnskoleopplæring etter fullført introduksjonsprogram ikke regnes inn i kategorien for å gå ut i jobb eller utdanning. Flere tar også et ekstra tredjeår med introkurs, og de er heller ikke regnet inn.

- Det er viktig å vite hva som ligger bak statistikken. Det bør ikke være noe mål i seg selv at alle skal skynde seg ut i jobb etter introkurset. Grunnskoleopplæring og et ekstra år i introduksjonsprogrammet er for mange et mer fornuftig valg på sikt, selv om det ikke ser bra ut på statistikken.

Ingen systematikk

Ifølge Berg er det ingen systematikk i at kommunene i Trøndelag gjør det bedre enn Trondheim, eller at Trondheim skiller seg ut fra andre storkommuner.

- Jeg skjønner at tallene kan se bekymringsfulle ut, men jeg mener det er viktig å skape en solid plattform, både språklig og utdanningsmessig, slik at flest mulig blir kvalifisert for arbeidslivet. For noen kan det skje etter to år på intro, mens for andre kan det ta lenger tid. Mange hadde lite skolegang fra hjemlandet og har derfor hatt behov for å fortsette med grunnskoleopplæring for voksne etter avsluttet intro. Andre trenger rett og slett litt mer tid for å tilpasse seg et nytt liv i Norge. Så vil det alltid være noen det vil være vanskelig å få i arbeid.