En fjerdedel av Trondheims samlede inntekter skapes av NTNU og Sintef, direkte og indirekte.

For første gang tar NTNU imot de nye studentene som Norges største universitet. Fusjonen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik skjedde 1. januar i år.

Alle vet at NTNU er viktig for Trondheim og regionen, men hvor viktig? Vi utfordret Jørn Rattsø, en av Norges fremste samfunnsøkonomer, til å lage et regnestykke over den økonomiske betydningen.

Tilførte inntekter

Beregningen viser at byens næringsliv tilføres seks milliarder kroner direkte fra institusjonene NTNU og Sintef, de ansatte og studentene. Sintef er tatt med i regnestykket fordi forskningsstiftelsen er skapt av NTNU, og de to fagmiljøene samarbeider tett. Sammen har de 7500 ansatte bare i Trondheim.

De seks milliardene er satt sammen av NTNU/Sintefs innkjøp av varer og tjenester i regionen, ca. to milliarder årlig, to milliarder fra lønnen til de ansatte og to milliarder fra pengebruken til 33 000 studenter.

Ringvirkningene

Når de seks milliardene tilflyter økonomien i byen, avler det nye arbeidsplasser og ringvirkninger i næringslivet og det offentlige. Dette kan grovt beregnes til 15 000 sysselsatte. Til sammen står altså NTNU/Sintef direkte og indirekte for omkring 23.000 arbeidsplasser i Trondheim, ifølge det sosialøkonomiske regnskapet.

- For å beregne den økonomiske effekten av arbeidsplasser, summeres all inntekt i bedriftene, både lønnsinntekt og kapitalinntekt, fordelt per sysselsatt. I dette tilfelle kan 700 000 kroner per sysselsatt være et realistisk anslag. Det betyr nærmere 16 milliarder kroner årlig med 23 000 sysselsatte, sier Rattsø. Studentenes bidrag til byøkonomien er ida nkludert.

Gror rundt kunnskapen

Men det er ikke slutten på regnestykket. Kunnskapsproduksjonen som foregår ved NTNU og Sintef har også store effekter, selv om de er vanskeligere å tallfeste. Ifølge NTNU og analysebyrået Impello har over 200 bedrifter sprunget ut av kunnskapsmiljøene i Trondheim de siste 20 årene.

Det finnes ikke gode data om hvor mange selskaper, eller avdelinger av selskaper, som er lokalisert i byen for å være nær teknologimiljøet. Statoils forskningsavdeling, Kongsberg Seatex, Atmel, Kongsberg Maritime, Rolls-Royce, Teekay, EMGS, Nordic Semiconductor og Arm er typiske eksempler.

Et kartlegging fra Impello med tall fra 2015 viser at knoppskuddene fra NTNU/Sintef bidro med 2737 arbeidsplasser. Medregnet spinoffs fra disse igjen og tiltrekningskraften til teknologimiljøet, anslår Rattsø at effekten er 7000 arbeidsplasser. Der bringer det totale antall sysselsatte, direkte og indirekte som følge av NTNU/Sintef, opp i 30 000.

Dermed ender den økonomiske effekten for Trondheim på over 20 milliarder kroner årlig.

Regnestykket gjelder Trondheim, men NTNU og Sintef leverer naturligvis kandidater og kompetanse til hele landet og internasjonalt.

Universiteter skaper byvekst

I gjennomsnitt regner man med at én arbeidstaker forsørger seg selv og en halv person i tillegg. Overført til Trondheim betyr det at 45.000 mennesker, direkte eller indirekte, kan takke NTNU/Sintef for sitt daglige brød.

Befolkningsutviklingen i Norge kan tolkes som en støtte til Rattsøs regnestykke. Siden tidlig på 1900-tallet har Trondheim hatt en 3,5-dobling i folketallet. Sammenlignbare byer uten et tungt universitet eller forskningsinstitusjon, har vokst 2,5 ganger.

- Uten et universitet ville Trondheim trolig vokst som de andre og hatt 40 000 - 50 000 færre innbyggere, sier Rattsø.

Samfunnsøkonomen understreker at hans beregning er et hurtig lite regnestykke «på baksiden av servietten», og ingen analyse.

- Enkelt sagt handler en slik beregning om hvor mye penger byen tilføres utenfra og hva virksomheten kaster av seg. Utfordringen er å beregne hva dette betyr for næringslivet. Det krever en skikkelig analyse, sier han.

Ingen industriby

Samfunnsøkonomen mener Trondheim ikke først og fremst er en industriby.

- NTH ble i sin tid lagt til en administrasjons- og handelsby. Høyskolen fikk ikke mye å jobbe med lokalt. Det har skjedd en del de siste tiårene, men Trondheim har fortsatt relativt lite industri. Potensialet er imidlertid stort. Utfordringen for kommunen, byen og regionen er å legge til rette for å skape flere høykompetanse arbeidsplasser, dyrke Trondheim som en Smart City. Det er slike byer som har vekst. Byen må regne med at det blir tyngre å finansiere vekst i de offentlige arbeidsplassene fremover, sier professor Jørn Rattsø.

(Regnestykket er basert på hva Trondheim ville vært uten et universitet).