De nye anskaffelsesreglene kan dermed bli en ny hodepine for politikerne ikke lenge etter den betente saken om brukontrakten som gikk til et kinesisk selskap.
Per Andreas Bjørgan er partner i advokatfirmaet Lund & Co. Han var tidligere konkurransedirektør i EFTAs overvåkningsorgan ESA. Bjørgan er skeptisk til om kravet er innenfor regelverket.
- Et slikt språkkrav kan hindre utenlandske selskaper i å konkurrere, sier han.
- Hindrer fri bevegelse
Bjørgan viser til at et påbud må begrenses til å gjelde der det bare er absolutt nødvendig på grunn av relevante hensyn, for eksempel sikkerhetshensyn.
- Det har vært mange saker, i mange ulike sammenhenger, som har handlet om språk. Et slikt krav går mot prinsippet om fri bevegelse over landegrensene, sier Bjørgan.
Vil pålegge anleggsarbeidere på fylkeskommunale byggeplasser å snakke norsk
Han viser til at det også kan være problematisk å vurdere hvordan kravet etterleves, hva norskkravet faktisk betyr i realiteten.
- Det kan finnes sikkerhetsmessige aspekter, ved at de som jobber på byggeplasser snakker samme språk, men å stille det som krav i alle anskaffelser kan ha svært vidtrekkende konsekvenser, sier Bjørgan.
I skyggen av brua
Beitstadsundbrua og konkurranse fra utenlandske selskaper, blant annet fra Kina, var bakteppet da politikerne diskuterte nye innkjøpsregler og anskaffelsesstrategi i fylkestinget i Steinkjer torsdag.
Kinesiske brubyggere får nei i Nord-Trøndelag
Kinesiske Sichuan Road and Bridge Group var 40 millioner kroner billigere enn nærmeste europeiske konkurrent da de bød på kontrakten om å bygge bru nord i Trøndelag. Formuleringene i anbudsutlysningen gjorde at politikerne ikke kunne si nei til det kinesiske selskapet.
Glade for at kinesere får bygge omstridt bru
Mens fylkesrådmannen i sitt forslag la opp til å åpne alle anbud for fri konkurranse, også for selskaper fra land som Norge ikke er bundet til gjennom EØS og WTO-avtalene, ønsket flertallet i fylkestinget et mer restriktivt regelverk.
Strammet kraftig inn
I det endelige vedtaket sørget et flertall bestående av Ap, Sp, SV, MDG og Rødts representanter for å legge inn sterke begrensninger på både innleie av arbeidskraft, bruk av underleverandører i flere ledd, og krav om høy andel fagarbeidere og lærlinger, på byggeplasser. På toppen av dette kommer kravet om norsk språk.
Entreprenørene ber politikerne være på «tå hev»
«Krav om HMS-kort fra første dag og system for elektronisk mannskapsoppfølgning. Mangel på kommunikasjon i bygge- og anleggsbransjen kan utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko derfor må det etableres rutiner for å stille krav om norsk som arbeidsspråk i bygge-, anleggskontrakter med Trøndelag fylkeskommune»
Kan føre til diskriminering
Seniorrådgiver Carl Fredrik Riise er jurist hos likestilling og diskrimineringsombudet. Han viser i likhet med Bjørgan til at et slikt vedtak kan være problematisk i forbindelse med EØS-regelverket.
- Et språkkrav i seg selv er i utgangspunktet greit, men det kan føre til forskjellsbehandling. En streng vurdering av språkkrav kan være diskriminerende. Dersom det oppstår en situasjon der en ansatt mister jobben, fordi arbeidsgiver må ha folk som snakker norsk, for å vinne anbud, så er det problematisk, sier Riise.
LES KOMMENTAREN: Proteksjonismen har butt seg fast i fylket
Han er kjent med saker fra blant annet barnehager og helseinstitusjoner, der det er vurdert som naturlig å stille krav om norskkunnskaper, men ikke krav som dette i byggenæringen.
- Det er sikkerhetsaspekter når man jobber på en byggeplass, men man kan diskutere om det er nødvendig med norskkunnskaper, eller om engelsk vil være nok. Jeg er ikke kjent med at dette har vært krav andre steder, sier Riise.
Har ikke rutinene klare
Tove Jebens, som er leder for jus og anskaffelser i Trøndelag fylkeskommune, fikk fredag fylkestingets vedtak på bordet. Hun sier det er for tidlig å si noe om hvilke rutiner fylkeskommunen skal legge opp til for å sjekke språkkravet.
- Ut fra min vurdering vil måten for å følge opp vedtaket på, være å stille krav i kontrakten, såkalt kontraktskrav. Dette må gjøres i den aktuelle anbudskonkurransen. Sakligheten av kravet må da vurderes på forhånd, skriver hun i en e-post til Adresseavisen.
Jebens ser det ikke som problematisk opp mot EØS-avtalen eller andre avtaler, at fylkestinget nå har vedtatt et slikt krav.
- Så lenge det er saklig grunn til å stille krav, ser jeg det ikke som problematisk. Det vil variere fra kontrakt til kontrakt om det er et slikt behov, sier Jebens.
EFTAs overvåkningsorgan ESA ønsker ikke å uttale seg om saken. I en e-post til Adresseavisen skriver kommunikasjonsdirektør Anne Marte Vesterbakke at de ikke har grunnlag for å gjøre seg opp en mening om regelverket eller språkkravet, siden de ikke har fått inn en klage eller undersøkt saken.