Adresseavisen 250 år
Statsminister Erna Solberg har vært nettbrett-dame i årevis, men synes fortsatt det beste er å bla i en papiravis.
Hun mener troverdighet er det beste argumentet for de store avishusene. Når det gjelder dagens jubilant, synes hun det er godt gjort av en 250-åring å vinne en innovasjonspris i jubileumsåret.
Men som bursdagsønske håper statsministeren at trønderne begår et lite ide-tyeri i Bergen. Mer om det senere.
- Så feirer altså landets eldste avis 250 år i dag. Hva slags forhold har du til Adresseavisen?
- Som politiker har jeg et forhold til alle region- og landsdekkende avisene i Norge. Som avis for Trøndelag og trønderne opplever jeg Adresseavisen som en god avis som skriver om det som er viktig for sin region. Så vil jeg si at det er imponerende at man både kan feire 250 år – og vinne pris som årets innovasjonsavis i samme år. Det er ikke alle som er så gamle som overlever og leverer så godt.
Adresseavisen vant årets innovasjon med klasse 10C
- I en tid med globalisering, raske endringer og internett, trenger vi egentlig lokal- og regionaviser?
- Jeg tror den lokale forankringen er mer viktig enn noen gang. Om det er papir eller nett, så tror jeg folk alltid vil være opptatt av det som skjer rundt dem i lokalsamfunnene og regionene der de bor. I dette kan avisene hente gode argumenter for fremtiden.
- Hvordan er dine egne avisvaner?
- Jeg leser mange aviser. Som så mange andre leser jeg e-aviser dagen før om kvelden eller tidlig om morgenen; DN, Aftenposten – og selvfølgelig Bergens Tidende.
- Du leser helst på brett?
- Jeg bruker mye brett. Men jeg sitter også mye bak i bilen – og da liker jeg å bla i papiravisen og se på selve oppslagene. Selv om jeg er blitt mer og mer nettbasert, liker jeg godt å lese aviser på papir. Da ser jeg avissidene. Men jeg blir også ofte irritert. Det er krevende å huske alle passordene og styre med på påloggingen.
- Her må avisene rett og slett skjerpe seg og lage bedre brukergrensesnitt?
- Ja, det synes jeg absolutt. Det må gå raskere.
- Bortsett fra det praktiske, hva mener du er den største utfordringen norske medier står overfor? Er det troverdighet eller økonomi?
- Jeg tror dette henger sammen. Uten troverdighet vil det ikke være økonomi i det lange løp. Men for å lage troverdige aviser, trengs det solid økonomi. Meninger vil man kunne få så mange steder, men ikke troverdige saker og journalistikk. Dette med troverdighet vil bli selve merkevaren i fremtiden for avishusene. Nyheter basert på løsrevne fakta og synspunkter og vinklede saker som folk ikke opplever å være balanserte, vil skade troverdigheten og dermed merkevaren.
- Kvalitetsjournalistikk er viktig for demokratiet.
- Du er selv en av dem det kanskje blir begått mest journalistikk på og om for tiden i Norge – hvordan synes du det er?
- Det er mye god journalistikk, og jeg synes det stort sett går bra. Men jeg utsettes veldig ofte for å bli tillagt ting jeg ikke har sagt. Journalister som husker feil, eller gjengir halve setninger. Det liker jeg dårlig. Så er jeg glad for disse faktasjekkene som er kommet. Men de må ikke fremstå som forskningsprosjekter, som de ikke er. Faktasjekkene må stille de kritiske spørsmålene, men ikke stå i veien for at vi kan ha en politisk debatt.
- Er det en motsetning der?
- Det er en balanse, man må klare begge deler.
- Norge har kanskje flest aviser og utgivelser per innbygger i hele verden. Argumentet for dette er mangfold. Er mediemangfoldet stort nok, synes du?
- Ja og nei. Det er mangel på mangfold når det gjelder synspunkter. Så synes jeg avisene tar hverandres saker som god fisk. Dersom en avis kjører en stor sak, er det sjelden at noen av de andre husene går inn i denne saken. Da blir mangfold enfold. Lokalt er det bred dekning, så der har vi godt mangfold.
Kirsti Husby om de neste 250
- «Fake news» er et begrep merkevarebygget av USAs nye president i et slags felttog mot etablerte medieinstitusjoner. Er fake news et problem i Norge, slik du ser det?
- Han bruker jo det begrepet for å avvise opplysninger om seg selv fra de etablerte mediehusene. Det er ikke noen problemstilling her i Norge. Men «fake news» opptrer jo også i Norge når avisene henter saker fra utlandet uten å sjekke. I fjor var vel den mest spesielle saken der tyrkisk høyesterett ble beskyldt for å åpne for at 12-åringer skulle få gifte seg. Selv den svenske ambassadøren gikk på limpinnen. På nett, i blogger og slikt, er det mye fake news.
- Nå er det snart valgkamp. Hvis en norsk redaksjon mottar informasjon om Høyres eller Aps valgkampopplegg – som åpenbart stammer fra hacking – hvordan synes du redaksjonene skal håndtere dette?
- En journalist har alltid ansvar for å vurdere kildens hensikt. Redaksjonene bør si at de ikke tar i mot ulovlig materiale fra avsendere som har til hensikt å skade. Norske redaktører burde diskutere dette og lage seg regler for materiale som åpenbart er fremskaffet for å ramme.
- For dette er ikke lenger en hypotetisk problemstilling?
- Nei, det kan skje her i Norge også. Derfor har sørget for at PST nå gir informasjon og veiledning til alle de norske partiene nå i valgkampen.
- Har du et ønske til dagens jubilant?
- Jeg er glad i aviser og journalistikk. Rundt om lages det mye godt som byr på dybde, utfordringer og problemstillinger som ikke så øyeblikksdrevet. Innsikt om overgrep, utsatte pasientgrupper eller mangel på forskning. Det er viktig for oss beslutningstakere at vi blir ettergått. Så her har Adresseavisen sin oppgave sammen med de andre, også i fortsettelsen. Men jeg er også glad i mer hverdagslige observasjoner. I Bergens Tidende har de en fantastisk fin serie som heter «Folk i vest». Små tekster og foto laget av fotografen Odd E. Nerbø. Noe lignende hadde jeg ønsket meg for Adresseavisen også.