- Det høres logisk ut, sett opp mot det omfanget av oppgaver som har økt så voldsomt de siste årene. Dette er et forslag som kanskje ikke krever så mye utredning, sier Kjerkol.

Stortingsrepresentanten fra Stjørdal er Arbeiderpartiets nye helsepolitiske talsperson, og nylig møtte hun «trønderopprøret» i Trondheim. Opprøret består av en gruppe fastleger i Trondheim som mobiliserer for å endre fastlegeordningen. Bakgrunnen er sterk bekymring for arbeidsmengde, lønnsomhet og sviktende rekruttering.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Fastlegeordningen vakler

- For mange år siden var det trygt og godt å være fastlege, men slik er det ikke lenger. De siste fem årene har mange oppgaver blitt økt i omfang, i tillegg til at vi har fått mange nye oppgaver. Studentene tør ikke lenger søke på jobbene våre. De frykter at de vil ikke klare å håndtere denne arbeidsmengden, sier Tor Magne Johnsen, fastlege og en av initiativtakerne til «trønderopprøret».

foto
Fastlegekrise: - Vi trenger 2500 nye fastleger, og vi kan ikke ha flere enn 1000 pasienter på lista, sa fastlege Harald Sundby t.v. da han og flere andre fastleger nylig møtte Aps Ingvild Kjerkol (t.h.). Fra venstre Sundby, Vegard Berge, Åse Norberg, Finn Marum Høivik.

- Gryende krise

Kjerkol som nå er klar for sin andre periode i Stortingets helse- og omsorgskomité, sier at trondheimslegenes aksjon er blitt lagt merke til.

- Dere har markert dere, og dere målbærer en gryende krise i deres profesjon. Det er meldt inn utfordringer med å rekruttere nye fastleger fra hele landet, og selv om utfordringene er større i distriktet, ser vi at dette også sprer seg til byene. Samtidig er en tredel av fastlegene over 55 år, Dette er en floke som må løses. Og så er det veldig bra med et trønderopprør, jeg må si jeg ble trigget av det, sier Kjerkol når hun møter et knippe av fastlegene.

Lokalsykehus

Fastlegene benyttet muligheten til å fortelle om sin arbeidshverdag som de mener er blitt betydelig travlere og lengre de siste årene. En rekke nye oppgaver, økt krav til dokumentasjon og pasienter som er blitt eldre og har mer komplekse utfordringer er noe av det som har ført til at fastlegene må ta kveldene i bruk for å få gjort jobben.

- På mange måter er fastlegene blitt et lokalsykehus, mener Johnsen.

Samtidig påpeker fastlegene at de forstår at oppgaver flyttes til fastlegekontorene:

- Dette er oppgaver som hører hjemme hos oss, og som vi ønsker å gjøre. Men vi ønsker oss færre pasienter, og rammevilkår til å utføre oppgavene, sier fastlege Tone Dorthe Sletten.

- Jeg har fire barn, og de har sagt unisont at de ikke ønsker å bli lege. Det er fordi ingen ønsker å jobbe så mye som vi gjør, legger hun til.

foto
Travelt: Både fastlegene i Trondheim og Aps Ingvild Kjerkol mener det haster med å få evaluert fastlegeordningen. Her er Kjerkol i møte med bl.a. Åse Norberg, Finn Marum Høivik og Vegard Berge. Med ryggen til: Tor Magne Johnsen og Tone Dorthe Sletten.

Bukke under

Da fastlegeordningen ble innført i 2001, var det et krav om 1500 pasienter per fastlege. Til tross for nye oppgaver, er antallet ikke redusert. En fastlege i dag har i gjennomsnitt rundt 1100 pasienter, men fastlegene i Trondheim mener at kravet bør reduseres til 1000 pasienter. Det forutsetter imidlertid at det kommunale driftstilskuddet øker. En analyse som et regnskapsfirma har foretatt for fastlegene i Trondheim, viser at driftstilskuddet de får i dag, bare dekker rundt halvparten av utgiftene ved å drive et legekontor.

- Vi må gjøre om på hele finansieringsmodellen. Vi må få et driftstilskudd som dekker de faktiske utgiftene, sier Johnsen.

Både han og de andre fastlegene frykter at hele fastlegeordningen vil bukke under hvis det ikke skjer endringer raskt.

- Vi er mange fastleger som tenker at hvis det ikke skjer noe i løpet av et-to år, så vil vi miste troen, og da slutter vi. Mange vil bruke kompetansen sin andre steder. Det er synd, for det er egentlig verdens artigste jobb å være fastlege, sier Finn Marum Høivik.

Vil evaluere ordningen

Kjerkol kan imidlertid love at noe skjer: Under trontaledebatten nylig vedtok et enstemmig storting å evaluere dagens fastlegeordning. Kjerkol mener dette bør skje raskt.

- Det er et stort behov for å se på fastlegeordningen, og det haster. Dette er en stor utfordring til helseministeren, fordi dette ikke har stått høyt på dagsordenen for denne regjeringen, sier Kjerkol.

Fastlegene kaller seg helsevesenets helter fordi de ivaretar 90 prosent av landets befolkning til under fire prosent av helsebudsjettet. Kjerkol kaller fastlegene grunnpilaren i helsetjenesten.

- Fastlegene er portåpnere. Dere tilbyr en tjeneste som er tilgjengelig for alle, hvor alle får samme hjelp, med samme utstyr og de samme fasiliter – uansett hvem en er og hvor en kommer fra, sier Kjerkol.

Hun mener det er spesielt viktig å se på fastlegenes listelengde, finansieringsordningen og oppgaver når ordningen nå skal evalueres. Hun er heller ikke fremmed for å bruke mer av helsebudsjettet på fastlegene.

- Kortere pasientlister vil gi en bedre kvalitet på fastlegetilbudet, og kvalitet koster. Men det at pasienter får riktig hjelp til riktig tid og av riktig personell, kan innebære gevinster andre steder i statsbudsjettet, sier Kjerkol.

Fastlegene er klar på at de bør ha en stemme i evalueringen av ordningen.

- Jeg synes «trønderopprøret» har levert en god søknad, kvitterte Kjerkol.