– Dette er kunst på ekte. Vi leker ikke butikk, sier Ragnhild Arntsen, som arrangerer Sjiraffenfestivalen denne helgen.

Hun er daglig leder og drivkraft i det meste som skjer på Sjiraffen kultursenter i Prinsens gate 46. Kultursenteret ble stiftet i 2012 for mennesker med og uten funksjonshemning. Denne helga byr elever og lærere på et bredt utvalg kunstformer – alt fra teater, sang, kor, band og kunstutstilling til tegnekonkurranse, loddsalg og kafé.

Les mer om opplegget på kultursenterets hjemmesider

Dramapedagog

Hun startet selv som skuespiller i ungdomsteatergruppen Integretto i 1999, da hun var 16, og ble kunstnerisk leder i 2004. Hun merket stor etterspørsel etter tilbud til funksjonshemmede ungdommer, og drømmen om å få i gang et større tilbud har vært der i mange år. Siden februar har de leid lokaler i Prinsens gate 46, med plass til både øvingslokaler, lager og kontor. De har snart fire teatergrupper for barn, ungdom og voksne, rockeband, kor og sosiale grupper hvor det er rom for å diskutere alt mellom himmel og jord.

Arntsen, som er utdannet dramapedagog, brenner for teaterfaget, og har i tillegg knyttet til seg fagfolk innen musikk og visuell kunst.

– Det er fint med miljøterapeuter. Men her er det ulike kunstarter som skal uttrykkes og de som skal undervise i det må være dyktige, fastslår hun.

Adresseavisen besøkte Teatergruppa Integretto da de var på miniturné på trondheimsskoler i 2013. «Bryllup og sultne professorer» bød på både forviklinger og besvimelser.

«Snålingene mine»

Ifølge mannen hennes bor hun til tider nærmest fast på kultursenteret.

– Det er spennende å jobbe med mennesker som ikke er likedan som mine nærmeste venner. Det er fint å ha et mangfold inn i livet. Det er en stor berikelse for meg, og jeg føler at det er gjensidig. Jeg har også jobbet med funksjonsfriske, men opplever at det er mye større glede over mestring i de gruppene jeg har her, sier Arntsen, som gjerne kalles «teatermamma» av barna hun underviser.

– Jeg synes det er viktig at alle får sin stemme, og å ta folk på alvor. Jeg har også jobbet med mindreårige asylsøkere og rusmisbrukere – folk som sammen med funksjons- og utviklingshemmede er de påstått svakeste i samfunnet. Men i mine øyne er det stikk motsatt. Jeg mener de psykisk utviklingshemmede er de sterkeste der de streber etter «normaliteten» som det er krav om. Jeg kaller dem «snålingene mine, jeg er jo litt snål selv også, og synes A4-folkene er de kjedeligste. Men det må være aksept for at vi er forskjellige, og at det er helt greit, sier hun.

50 elever og venteliste

Senteret har fått tippemiddelstøtte gjennom Extrastiftelsen, i tillegg til elevkontingentene. Arntsen håper også Trondheim kommune ser seg råd for å bidra til driften.

– Det er et viktig tilbud for en gruppe som ikke kan velge og vrake i andre tilbud, og det er noe som kommunen ikke har selv. Vi ser også at mange kommunale prosjekt følger vedtak og når vedtaket er gått ut, for eksempel når ungdommen fyller 18 år, forsvinner vedtaket. Sånne ting slipper vi å forholde oss til.

Kunst og kultur for funksjonshemmede er ikke veldig utbredt i Norge, men Arntsen peker på at det brer om seg med organisasjoner og grupper ute i Europa.

– «Disability art» er voksende og får mer og mer anerkjennelse. Vi ønsker at det skal være sånn her også, sier hun.

Det er rundt 50 elever på kulturskolen, med en ganske lang venteliste, og åtte lærere i smått og stort.

–Det koster å ha utdannede folk på laget, og noen ganger går det utover min lønn også. Når en jobber med kultur må en vel finne seg i at en ikke får den lønna som studielånet tilsier at en skulle ha. Men det gir meg veldig mye også, sier Arntsen.

– Penger er ikke alt i verden.

Det nærmer seg desember og juleforberedelser. I 2010 skrev vi om at Ragnhild Arntsen er over snittet interessert i jul og juleforberedelser, og til og med tok på seg å handle inn julegaver for andre folk.