Mirakel: - Hun er et mirakel, sier mamma Justyna Wojsyk om sin lille datter. Hver dag ligger mor og datter hud mot hud. Da synger hun polske vuggeviser for datteren sin.

Like etter at hun ble født 7. november ble hun koblet til en Neodoppler, et ultralydapparat som er utviklet ved NTNU og St. Olav. Da kunne legene for første gang i flere timer følge blodsirkulasjonen i hjernen til en så liten baby.

- Alt så helt fint ut, forteller Sigrid Vik, overlege ved nyfødt intensiv.

- Hun var så liten da hun ble født, men hun var veldig sterk. Hun er et mirakel, sier mamma Justyna Wojsyk.

Flagget til topps

Tidlig i desember heises flagget inne på et av pasientrommene på nyfødt intensiv. Slik er det alltid når de bitte små babyene har kjempet seg gjennom sin første levemåned.

- I dag tidlig løp jeg ut på butikken for å kjøpe ballonger, smiler Justyna og peker mot vinduet. Der henger fargerike ballonger i en snor over adventsstaken.

Etter at hun ble tobarnsmor har hun lært seg å ta en dag av gangen, glede seg over små skritt og feire hvert gram som legger seg på den lille kroppen i kuvøsen. Etter en måned har Nina vokst fra 615 gram til 890 gram.

Tidlig ute: Hun får hjelp til å puste, og morsmelk gjennom en sonde. Så langt ser det ut til at Nina klarer seg fint.

- Hun er blitt så stor, hun er rund i ansiktet, sånn som meg, sier Justyna og smiler igjen.

Hver dag løfter hun sin lille datter varsomt opp av kuvøsen og legger henne hud mot hud på brystet. Slik sitter mor og barn i flere timer. Kengurumetoden som de kaller det, har vist seg å være viktig også for de aller minste barna. Mens Nina sover, kjenner mamma på gleden over det lille hjertet som banker, beina som sparker og de ørsmå fingrene som knytter seg rundt hennes pekefinger.

- Jeg synger vuggesanger for henne, da blir hun så rolig, sier Justyna.

Adresseavisen har i en reportasjeserie fortalt om livet på St. Olav. Her kan du lese alle artiklene.

Nybrottsarbeid

Nå er Nina blitt en del av et forskningsdrevet innovasjonsprosjekt ved St. Olav. Et fremadstormende ultralydmiljø ved Institutt for sirkulasjons- og bildediagnostikk ved NTNU har i samarbeid med det medisinske miljøet ved St. Olav utviklet en helt ny ultralydteknologi som kan bidra til at færre premature barn får hjerneskade.

- Vi har i lang tid hatt mulighet til å ta øyeblikksbilder av hjernen med ultralyd. Men et slikt bilde forteller ikke noe om hva som har skjedd før og etter. Derfor har vi ønsket å gjennomføre ultralyd over tid, og følge blodstrømmen til hjernen. Det vil gi oss ny kunnskap, og en mulighet til å forebygge og bedre behandlingen av de mest sårbare barna, sier Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olav.

Teknologien kan benyttes både overfor premature barn, men også for andre syke nyfødte som barn med hjertefeil og barn med infeksjoner. Så lenge babyen har et mykt område på hodet, der hvor skallebeinet ikke er vokst sammen, er det mulig å gjennomføre en slik monitorering.

- For noen år siden ble det forsøkt å utvikle en teknologi for å måle blodsirkulasjonen over tid, men den gang var teknologien veldig komplisert. Denne løsningen er forholdsvis enkel, og det ser veldig lovende ut, sier NTNU-professor Hans Torp som er en av dem som står bak Neodoppleren. Han leder en ultralydgruppe ved NTNU på rundt 50 forskere, og synes dette er svært spennende.

- Og så er det veldig artig å jobbe med leger som er så dedikerte, sier han.

SE BILDENE FRA EN KIKKHULLSOPERASJON: Slik fikser de alvorlige sykdommer uten å åpne pasienten

Forebygge hjerneskade

7,5 prosent av barna i Norge fødes før uke 37, og regnes som premature. Enkelte blir født før uke 28, og betraktes dermed som ekstremt premature. De er svært sårbare, og tre av fire av de aller minste får en form for hjerneskade.

- De fleste får mindre skader, slik som lese- og skrivevansker eller konsentrasjonsvansker, sier Nyrnes.

Det er de første timene og dagene etter fødselen det er størst fare for at en hjerneskade kan oppstå. Nyrnes sier at de lenge har hatt et ønske om å bedre behandlingen av barna som er ekstremt premature. Nå ser det ut til at de kan være på vei til å lykkes. Med den nye ultralydteknologien kan de overvåke blodets aktivitet i hjernen over lengre tid, opptil flere døgn om nødvendig. Dermed kan en få et forvarsel hvis barnet er i ferd med å bli syk. Målet er å oppdage endringer slik at det kan gjøres tiltak for å stabilisere blodstrømmen og hindre hjerneskade.

- Dette er noe som ikke er gjort ved noe sykehus i verden tidligere. Det er nybrottsarbeid, sier Siri Ann Mauseth, prosjektleder ved NTNU Tecnhology transfer. Hun skal bidra til å løfte frem produktet, patentere det og kommersialisere det. Så langt er prosjektet finansiert med 16 millioner kroner fra ulikt hold, blant annet Forskningsrådet.

- Dette er et produkt som har et stort potensial. Hvis vi lykkes, kan dette bli benyttet ved alle nyfødt intensivavdelinger i verden, sier Mauseth.

Hasteinnlagt

Årlig fødes det rundt 16 ekstremt premature barn ved St. Olav. Noen av dem kan veie ned mot 500 gram.

Justyna hadde termin 28. februar, men da svangerskapet hadde vart i bare 24 uker og to dager, ble Nina født. Fødselen skjedde etter at Justyna ble hasteinnlagt ved St. Olav en uke tidligere da det ble oppdaget at hun mistet fostervannet.

- Det var så viktig at hun fikk lengst mulig tid i magen, for det betyr at sjansen for å overleve øker, forteller Justyna.

Rett etter at Nina var forløst med keisersnitt, festet legene en probe, som er som en liten knapp, til hodet. Slik kunne de overvåke blodsirkulasjonen i hjernen.

- Vi har testet denne proben på friske babyer tidligere. Nina var den tredje premature babyen og den aller minste vi har prøvd dette på, sier Vik.

Kenguru: Selv de aller minste bør få ligge hud mot hud med sine foreldre. Det er noe også pappa Jakub kan bidra med.

«Mini-mini»

Nina trenger fortsatt hjelp til å puste, og mammas morsmelk får hun gjennom en sonde. Det meste av dagen sover hun, men av og til høres sped babygråt, og noen ganger gløtter hun opp fra sin lille hule i kuvøsen. Trolig blir hun på sykehus frem til hun egentlig skulle kommet til verden, i slutten av februar. Like før jul ble hun flyttet til Ålesund sykehus, nærmere hjembyen Molde. Da blir det også lettere for pappa Jakub og storebror Stanislaw (7) å komme på besøk.

- Stanislaw har vært her en gang og besøkt lillesøsteren. Han så på henne, og sa «hun ser jo ut som en vanlig baby, hun er bare mini-mini».

For Justyna og ektemannen Jakub har det vært krevende å følge Ninas tøffe start på livet. Men foreldrene tenker at de må være sterk i denne tiden, det hjelper ikke at de tynges ned av bekymringer.

- Jeg vet ikke hvordan Ninas liv blir, og hvordan situasjonen er om tre eller fem år. Men jeg er positiv, og tenker at det skal gå bra. Hun har vist at hun er sterk, sier Justyna.