- Skal religionene blomstre på torget, eller skal de stues bort i katedraler og moskeer? Religioner rommer alt fra makt til barmhjertighet, kan man få det ene uten det andre? spør møteleder Tomm Kristiansen på Vestfronten av Nidarosdomen fredag.

Til å svare på dette er et panel bestående av redaktør og kommentator Harald Stanghelle, norsk muslim og religionshistoriker Lena Larsen, fagsjef i Human-Etisk Forbund Bente Sandvig og stortingsrepresentant for SV Bård Vegar Solhjell.

Samfunnsendring

Harald Stanghelle forteller om sin egen oppvekst i indremisjonsmiljøet der livssyn og tro i stor grad dikterte omgivelsene.

- De som tilhører min generasjon har opplevd at religion innebærer sosial kontroll og moralpoliti. Men fra 1960-tallet og framover åpnet det seg et liberalt tidsvindu, der vi i noen tiår så at mye av religionens makt forsvant i samfunnet. I de siste 15-20 årene har vi opplevd at religion igjen har meldt seg på banen. Det har også blitt mer komplisert, fordi det nå også nå dreier seg om en minoritet og majoritetsdiskusjon, sier Stanghelle, og fortsetter:

- Minoritetsreligioner ble en motvekt til dette skiftet, ved å ikke være med på denne liberaliseringen. Og de har sin fulle rett til å mene noe annet. Spørsmålet er hvordan det norske samfunnet takler dette. Har vi kommet over i en ny fase der vi må definere hva som er det private rommet og hva som er det offentlige sekulære rommet? spør Stanghelle, og konkluderer: Det er ikke vanntette skott mellom disse rommene, og den debatten må vi ta enten vi vil eller ikke, fordi Gud er tilbake.

Sunn fornuft

Bård Vegar Solhjell er selv troende, men tar til orde for en sekulær stat.

- Vi bør verken forby eller tillate noe på bakgrunn av religion, men heller bruke saklig argumentasjon. Jeg ser ikke noen saklige eller praktiske problemer med at folk bruker hijab i det offentlige rom, derimot kan jeg ikke forstå at undervisningen kan fungere hvis lærere dekker til ansiktet i skolen. Men det er saklig begrunnet, og ikke med religion, sier Solhjell.

Han mener at islams inntog i Norge er mye av drivkraften bak det at debattklimaet har endret seg og religion nå debatteres mer.

- Noen bruker denne endringen til å forsøke å lage en kamp om norske kristne verdier, mot noe fremmed. Det er det farligste vi kan gjøre for framtiden. Vi burde heller bygge et verdifellesskap på det vi har til felles, og deretter ta opp de vanskelige temaene, sier Solhjell.

Like vilkår

Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund understreker at vi ikke må utelate landets minoriteter fra det gode selskap, og mener det er nødvendig å anerkjenne retten til religionsutøvelse for å kunne bygge den tilliten som trengs for å ta de vanskelige religionsdebattene.

- Vi har gjort opp med en del holdninger i det norske samfunnet, og dette skjer gjerne gjennom press og diskusjon. Da må vi også ta innover oss at de nye her i landet skal kunne være her på like vilkår i utgangspunktet, skal få støtte til sin trosutøvelse. Så bør motytelsen være at vi også må få lov å utfordre hverandre og diskutere, sier Sandvig.

Antimuslimske fordommer

Den hijab-kledde religionshistorikeren Lena Larsen påpeker at nordmenn har en bestemt og feilaktig oppfatning om hva islam er.

- Antimuslimske stemmer, spesielt på sosiale medier, medvirker til at man ser på enhver muslim som potensielt farlig og uten en eneste fornuftig idé om barn og kvinners rettigheter, dødsstraff osv. Når dette blir tilskrevet en hel folkegruppe, så svekker dette tilliten til et helt segment av det norske samfunnet, og dermed hele samfunnet, sier Larsen.

Hun mener symbolsakene om muslimer tar for stor plass i den offentlige debatten, og man blant annet ikke tar klasseaspektet i betraktning.

- Mange muslimske innvandrere til Norge kommer fra bygda, har ikke høy utdanning, og flere av foreldrene er analfabeter. Hva gjør det i et høyteknologisamfunn her i Norge, ofte i storbyene?, spør Larsen, og fortsetter: I stedet for å tilskrive dette til religion og at de tror på en Gud som er problematisk og kanskje litt farlig, så bør man fokusere på menneskene og de reelle utfordringene, sier Larsen.

Brytningstid

Harald Stanghelle gis siste ord på fredagens vestfrontmøte.

- Vi er inne i en brytningstid som vi er nødt til å ta på alvor, fordi det utfordrer det vi tar for gitt i samfunnet, en del av de framtidsveiene vi ser for oss. Politikerne vil stå overfor vanskelige valg, fordi vi ser tråder i det nye samfunnet vårt som vi må løse opp, men som vi slett ikke har oppskriften på hvordan vi skal løse, sier Stanghelle, og avslutter:

- Jeg skulle ønske at vi som enkeltmennesker og som samfunn greide å ta mer innover oss den største gaven kristendommen har gitt oss, nemlig nåde, for det trenger vi.