Han holder fast ved drømmen om det rene, hvite og monokulturelle Norge. Det er ikke mer enn vel ett år siden han sist vasset ut i gørra og sammenlignet innvandrere med lopper og lus. Den gangen prøvde han å dempe bølgene med å si at det var mengden han siktet til. Hans siste sprell viser at tidligere nedsettende uttalelser om muslimer ikke var tilfeldige. Han står grunnfestet i sin tro på at kulturer ikke må blandes.

Rasist-kortet kan fort bli misbrukt, og det er lett å dra det for ofte, slik at det blir innholdsløst. Hans Rotmo er farlig nær ved å oppfylle noen av kjennetegnene på en innehaver av rasistiske holdninger. Ved å demonisere og dehumanisere mennesker, sammenligne dem med insekter og skadedyr og nå kalle dem en miljøforurensning, gjøre dem til noe skittent og mindreverdig, viser han nettopp slike holdninger. Det var den samme retorikken nazistene benyttet seg av.

Les flere kommentarer fra Siri Wahl-Olsen her

Rammene for ytringsfriheten er og skal være vide i vårt land. Rotmo har rett til å mene det han vil og si det høyt, så lenge han ikke oppfordrer til ulovligheter. Det er mye å si om norsk innvandringspolitikk, og det finnes mange eksempler på dårlig integrering av våre nye landsmenn.

Det er også mye å si om islamsk tro og kultur, men det er meningsløst å generalisere til alle muslimer. Selv om vi er kritiske til tvangsekteskap, æresdrap, heldekkende klesplagg, islamsk inspirert terror, skal du ikke ha mye kunnskap for å vite at det vi er kritiske til, ikke gjelder alle. Med sine uttalelser bidrar han ikke til noen konstruktiv debatt om problemene som naturlig følger med innvandring. Han polariserer og bidrar snarere til skarpere og mer uforsonlige fronter i en innvandringsdebatt vi trenger. Det ser vi ikke minst i kommentarfeltene.

LES KOMMENTAR PÅ PLUSS: Min naive kamp

Selv er han så heldig at han har sluppet å flykte fra krig og nød, bare fra høye priser og kaldt klima. Det er kanskje derfor han føler seg kompetent til å stampe med den verbale lurken (Vømmøl-stauren) over de hundretusener som er på flukt fra forhold de færreste av oss kan sette oss inn i. De får holde seg hjemme og ordne opp selv, er hans budskap fra den heilnorske Vømmøl-bygda. Han ser glatt bort fra vår menneskelige verdighet, våre humanitære forpliktelser og internasjonale avtaler og konvensjoner om å hjelpe medmennesker i nød.

Man kan forundres over at en mann som en gang sto på den venstreradikale siden i politikken skal kunne fjerne seg så langt fra sin ungdoms idealer om solidaritet. Men veien fra de nasjonalistiske verdiene på ytterste venstre fløy er kort over til den ytterste høyrefløyen. I dag markerer den gamle raddisen seg som ideologisk assosiert med krefter han neppe ville støtte i sin ungdom. Den aldrende Rotmo mener til og med at p-pillen bidrar til demografisk sammenbrudd i vårt land.

Forfatteren Hans Rotmo kan ikke måle seg med Knut Hamsun som litterær skaper. Men de to har minst ett til felles: Drømmen om det opprinnelige, «rene» og helnorske bygdesamfunnet. Hamsun gjenskapte det blant annet i «Markens grøde», Rotmo skapte sin Vømmøldal der det ikke var én person med fremmedartet utseende. Dystopien, skremmebildet, er det moderne samfunnet der folk av ulike kulturer møtes. For Hamsun var det jøder, samer og tatere som var de uønskede. Hos Rotmo er det muslimer.

I kommentarfeltene får han støtte hos mange. Men det finnes motkrefter. Åge Aleksandersen la søndag ut på Facebook en fin tekst med motsatt budskap av det Rotmo forfekter. Den var i går sett av 1,6 millioner, og delt av over 20 000. Det gir håp. Hans Rotmo kan grave seg stadig dypere ned i sin grumsete grøft. Det flerkulturelle Norge kan han ikke stoppe.