- Vi måtte i land på Munkholmen! Det var ikke akkurat planen ... Men samtidig var det godt å sette beina på land der for et par timer siden, sier Haarberg og smiler mens han fortøyer Bindalsværingen.
Båten fikk han av en kompis. Nå har Haarberg rodd den hjem fra Hitra.
- Jeg begynner å kjenne det i armene
Startet lørdag morgen
Han la ut fra Balsneset på Hitra klokken åtte lørdag morgen, hadde én time med seil og en overnatting, samt litt rohjelp av sin nevø Alexander (28). Nevøen har ikke like mye erfaring som onkel Geir, om du skal dømme etter hendene. Han har to opprevne vannblemmer der årene gnisser ved tomlene. Geir har berget med én blemme inne i høyrehånda. Og det har ikke plaget han mye på turen.
- Alexander kom på ved Kvithylla ved Fosen Mek. i Rissa i dag. Men før det har jeg vært alene, sier Geir Haarberg.
Han hevder det ikke ble så mye søvn i natt.
Ble skremt av noe utenfor teltet
Været overrasket han litt utpå kvelden første dagen. Regnet plasket ned og mørket kom sigende.
- Jeg overnattet rett nedfor Agdenes fyr i natt, sier Haarberg.
Han måtte få opp teltet i en fart.
- Det regnet som et helvete da jeg skulle ha opp teltet. Jeg måtte skynde meg for å ikke bli for våt. Og da jeg endelig kom meg inn, hørte jeg lyder utenfor.
Og det var ikke plaskregnet som plaget tøffingen på det tidspunktet.
- Jeg hørte lyder utafor. Det var som om det var folk som var ute og gikk. Det var det jeg trodde først. Så hørte jeg en voldsom pusting og pesing.
Roeren hadde ikke mye lyst til å gå ut for å sjekke hva det kunne være.
- Det viste seg å være niser! De skulle bare opp og puste, sier Geir Haarberg med en liten latter.
Vinden rev ned seilet
Søndag morgen startet han ut klokken sju. Vinden rev tak i seilet og la det i sjøen, så det ble bare en liten time med hjelp fra naturkreftene. Resten av dagen var de samme kreftene heller tøffe mot han.
- Det blåste kuling og vi hadde hvite topper hele veien, sier Haarberg. De måtte legge seg på innsida og gå i land på Munkholmen, som de hadde tenkt til å runde på utsida.
Heldigvis roet det seg nok på fjorden til at de kunne komme seg hjem søndag kveld.
Humøret var godt da karene kom i land og familien var glad for å få roeren på trygg grunn på Grilstad.
Rodde tilbake
- Jeg hadde jo ikke båthenger, sier han bråkjekt og ler godt.
- Neida. Jeg rodde den jo andre veien, til Hitra, for tre år siden, så måtte jeg få den hjem.
Den gangen rodde han 17 timer i strekk. Denne gangen rodde han 14 timer på lørdag og 14 på søndag, 28 timer effektiv rotid. Han har rodd stort sett i T-skjorta og til tider under en poncho som beskytter hele kroppen mot vær og vind. Og han har sittet på ei pute og et par dekkebrikker(!) til beskyttelse mot den harde tofta av tre.
Og på spørsmål om hvor han har mest vondt nå, er svaret:
- I beina! Man får jo ikke rørt på dem. Og så kjenner jeg det i nakken, sier Geir og fortøyer båten.