Synovate har gjennomført en omfattende undersøkelse på vegne av Bufdir (Barne – og familiedirektoratet), der de har intervjuet 3758 fosterforeldre (tilsvarer en svarprosent på 50).

Undersøkelsen gir et bilde av hvem som velger å bli fosterforeldre og hvordan de opplever hverdagen med et fosterbarn.

Vil gjerne hjelpe

88 prosent sier det passer «meget godt eller ganske godt» å si at «det er fantastisk å vite at man hjelper et barn til å få en bedre framtid».

Men samtidig mener 54 prosent at oppgaven som fosterfamilie er «mye mer utfordrende enn jeg trodde».

Halvparten mener at «det er som å ha egne barn». En fjerdedel opplyser også at «det er en slitasje for hele familien».

Problematisk adferd

Den største utfordringen, mener 76 prosent er å «takle barnets adferd og reaksjoner».

Gjennomføring av samvær med biologisk familie er også utfordrende: 43 prosent er av den oppfatning.

36 prosent mener også at de har manglende kontinuitet og stabilitet i kontakten med saksbehandleren i barnevernet.

Anbefaler andre å bli fosterforeldre

Til tross for disse utfordringene, vil likevel hele 76 prosent av de spurte anbefale andre å bli fosterforeldre. Blant de mest positive sidene ved å være fosterforeldre er ifølge undersøkelsen «å oppleve positive endringer hos fosterbarnet», og 44 prosent mener det mest positive er at «man lærer nye sider ved seg selv».

Ti prosent mener at noe av det mest positive er at det gir et «positivt bidrag til familiens økonomi».

Tallene viser at om lag 40 prosent av fosterforeldrene har videregående skole som høyeste utdanning, og det samme gjelder andel med høyskole/universitet som høyeste utdanning.

70 prosent av den ene fosterforelderen jobber fulltid, mens bare 25 prosent av den andre forelderen jobber fulltid. Industri/håndverk og helsevesen/sosialomsorg er de mest vanlige yrkene blant fosterforeldre; henholdsvis 26 og 37 prosent.

I januar ble livaktige dukker plassert rundt om i Trondheim sentrum for å rekruttere fosterforeldre. Foto: MATHIAS VINJE OG HARALD ØREN