Idet vi svinger inn mot den gigantiske flybasen like utenfor byen tordner et italiensk Eurofighter Typhoon-jagerfly mot himmelen.
– Antagelig er det en scramble, sier informasjonssjef Stian Roen i Luftforsvaret, idet enda et jagerfly tar av og forsvinner rett til himmels bak oss. Det vil si et oppdrag der beredskapsjagerflyene er sendt på vingene for å møte fremmede fly.
LES OGSÅ (PLUSS): Norske fly på vingene over Baltikum
Tungt bevæpnet
Nå er det norske piloter fra Ørland og norske F-16 jagerfly som skal overta vaktoppgaven fra italienerne som har vært her de siste fire månedene.
Vi passerer bommen og de bevæpnede litauiske soldatene som vokter porten og kjører frem mot flyoppstillingsplassen der fire gigantiske plastkupler skjermer de norske flyene for den iskalde vinden.
Bare én av kuplene er åpne. Der står et F-16 jagerfly fullt utstyrt med skarpe raketter og maskinkanon, tilsynelatende klart for å ta av umiddelbart. Men det vil ikke skje i praksis før fredag 1. mai.
Skal avskjære russiske fly
Hjelp og selvhjelp
– Det er godt å være her, og vi er svært godt forberedt, fastslår pilot og sjef for den norske styrken Ivar Magne Stene. Han møter oss ved flyet sammen med Christian Olsen, som er sjef for logistikk og vedlikehold av de norske flyene mens de er her. Mandag og tirsdag denne uke ankom fly, mannskaper og 450 kubikkmeter utstyr den tidligere sovjetiske flybasen som er Litauens største. Målet er i ifølge Olsen å være så godt som selvhjulpne under de fire månedene oppdraget varer.
– Alt har gått som det skal. Dette har vi gjort mange ganger før og vi har ekstremt dyktig nøkkelpersonell. Vi er stolte over å være ute og bidra for Nato, sier Olsen.
Spent situasjon
I løpet av få minutter skal de norske flyene kunne være på vingene for å avskjære og identifisere ukjente fly i eller nært luft-rommet som tilhører Litauen eller de to andre baltiske landene. I realiteten betyr det vanligvis russiske jager- eller bombefly.
Nato-oppdraget som Norge nå er en del av har pågått siden 2004. De tre baltiske landene mangler selv jagerflykapasitet. Derfor går det på oppdrag mellom de øvrige Nato-landene. I fjor mangedoblet Nato-virksomheten.
Viktig oppdrag
I en e-post til Adresseavisen skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at et troverdig forsvar av Norge bare kan oppnås gjennom vårt Nato-medlemskap og at det er viktig med alliert hjelp.
– Baltic Air Policing er et viktig oppdrag for Nato og det er viktig at Norge bidrar jevnlig, skriver forsvarssjefen. Han har bred politisk støtte for dette.
– Det er helt riktig at Norge bidrar i lys av den spesielle situasjonen etter at Russland annekterte Krim og engasjerte seg i Ukraina, sier stortingsrepresentant Elin Rodum Agdestein (H). Hun sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Hun får støtte av både Christian Tybring-Gjedde (Frp) og Liv Signe Navarsete (Sp).
– Samarbeidet bygger opp under et robust Nato. Det sikrer at ikke alle 28 medlemsland trenger å besitte alle kapabiliteter nasjonalt, sier Frps forsvarspolitiske talsmann, Tybring Gjedde.
Trente i Bodø
Mens det i Norge er pilotene ved de to jagerflyskvadronene i Bodø som avskjærer russiske jagerfly jevnlig har pilotene fra Ørland forberedt seg både ved øvelser og vakter i Bodø, forteller Stene. De siste dagene har de blitt oppdatert om hva som venter dem i luften.
– Jobben er den samme som det vi gjør i Bodø, men det er enda flere som følger med oss. Terskelen for å gjøre feil er lav og det er vi veldig klare over, sier major Stene.