Skulle det bli en realitet, vil det i så fall være i strid med norsk basepolitikk.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier til Adresseavisen at hun er kjent med at det på lavere militært nivå pågår diskusjoner rundt forhåndslagring, øving og trening.
Hun tilbakeviser imidlertid at det er snakk om utplassering av utenlandske mannskaper på permanent basis.
- Trøndelag står på Nato-kartet
Eriksen Søreide legger til at på alle Nato-møtene pågår diskusjoner om hvordan man kan styrke NATO-samarbeidet. Amerikanerne ønsker å ha et tydeligere fotavtrykk i Europa sammenlignet med det de har hatt i noen år.
- Så er diskusjonen om forhåndslagring generelt, om øving, trening og tilstedeværelse en del av dette. Men det er høyst uvisst om, og i så fall når dette blir en realitet, og om det i det hele tatt blir det.
Basepolitikken ligger fast
Hvis 300 mann utstasjoneres på fast basis, vil vi i så fall måtte endre vår basepolitikk?
Basepolitikken ligger fast, det skriver vi også veldig tydelig i Langtidsplanen for forsvarssektoren. Det vi har fanget opp av diskusjonen så langt, er ikke en utplassering på permanent basis, men lengre øvings- og treningsperioder. Men igjen, om det blir en diskusjon med større substans, er det altfor tidlig å si noe om ennå.
- Så langt ser det ut til å ha vært en god øvelse
Betyr dette en styrking av forhåndslagringen i Norge?
Det er det helt umulig å spekulere i. Vi har ikke noe håndfast på noe nivå annet enn at i alle lands militære diskuteres planer, muligheter og begrensninger.
Pågår det et konkret utredningsarbeid nede i systemet?
Ja, og det er det på mange felt. Men det betyr ikke at det blir slik. Vi har ikke noe håndfast. Det har pågått diskusjoner over lengre tid, men det har ikke materialisert seg noe.
En det en erkjennelse av at ikke forhåndslagringen ikke er operativ nok?
- Hvilke begrunnelser man har på ulikt militært nivå, skal ikke jeg blande meg opp i. Vi ikke fått diskusjonen på vårt bord. Vi ønsker generelt mer alliert trening og øving i Norge. Vi har gode forutsetninger for det. Vi ser hvor populær Cold Respons er blitt blant våre allierte. I år tok for første gang tok amerikanerne ut utstyret og trente mange steder i landet. Dette er en viktig del av alliansepolitikken vår, og det har det alltid vært. Vi øver mye inne og ute sammen med nære allierte.
Nato fortsatt opptatt av nordområdene
OK for statsministeren
Heller ikke statsminister Erna Solberg ser noe problematisk i at Forsvaret ser nærmere på om amerikanske styrker kan oppholde seg i Norge i lengre perioder av gangen.
- Dette er foreløpig ikke en sak som er løftet opp til politisk behandling. Slik jeg har forstått diskusjonene som går, er dette heller ikke noe som vil rokke ved vår basepolitikk, sier Solberg og legger til at det fra norsk side er ønskelig med mer alliert tilstedeværelse i Norge.
- Jeg forstår det har vært snakk om styrker som kan være her i lengre perioder enn de normale øvelsene, men ikke på permanent basis. Det vil i så fall være en aktivitet som er ønskelig, sier Solberg.
Solberg løsnet latteren hos Obama
Tanker og ideer
Sjef for HV 12 og Værnes Garnison, oberst Ebbe Deraas, sier han ikke deltar i disse diskusjonene. – Jeg er klar over at dette er tanker og ideer, som oppstår når norske og utenlandske fagfolk møtes.
- Hvor langt er denne saken kommet?
- Slik jeg har forstått det befinner den seg på et idéstadium. Og det er ikke snakk om noen fast stasjonering, men at Værnes kan brukes som utgangspunkt for trening med høyere frekvens.
Nå fraktes tungt militært utstyr på trønderske veier
Adresseavisen er kjent med at det blant militære er foreslått at amerikanerne bør kunne sende mellom 200 og 350 mann, som i kortere eller lengre perioder av gangen skal stasjoneres med tanke på forhåndslagrene i Trøndelag. US Marines har utstyr lagret ved bl.a. Frigården i Stjørdal, bl.a. nye og avanserte stridsvogner.
Avtale fra 1981
Presidentvalget i USA i høst vil også være av stor betydning for hva som skal skje videre med den amerikanske forhåndslagringen i Norge.
Den første avtalen om forhåndslagring ble inngått i 1981, og de første sendingene ble møtt med demonstrasjoner da de ble losset i land i Trøndelag. Forhåndslagrene befinner seg i Namdalseid, Verdal, Stjørdal, Bjugn og Ørland. Det opprinnelige programmet skulle understøtte 13 000 soldater fra det amerikanske marinekorpset for operasjoner inntil 30 dager.
Cold Response kostet over 300 millioner
For ikke å provosere Sovjetunionen ble lagrene ikke lagt til Nord-Norge, men i Trøndelag. Utstyret er siden blitt oppgradert og fornyet, og amerikanerne har gitt uttrykk for at de ønsker å forhåndslagre enda mer materiell i Trøndelag.