Derfra organiserte farfaren sabotasjeaksjoner mot jernbanen helt på tampen av andre verdenskrig.

Den senere CIA-sjefen William Colby var major og sjef for en amerikansk spesialoperasjon i mars – mai 1945, rettet mot jernbanen nord for Steinkjer.

Målet var å hindre tyskerne i å transportere tropper, stasjonert i Norge, til Tyskland hvor det var desperat behov for dem i sluttkampene i andre verdenskrig. Operasjon Rype, hvor også trondhjemmeren Herbert Helgesen deltok, var den eneste amerikanske bakkeoperasjonen i Norge under krigen. Den var også den eneste der US Army satte inn tropper luftveien, som skulle operere på ski.

- Et fantastisk område. Det må ha vært tøft å bli droppet her og forberede sabotasjeaksjoner. Her gikk de på ski, i et for dem totalt ukjent område, men de fikk god hjelp av norske motstandsfolk, sier Arthur Colby på vei innover Snåsa-fjellene på snøskuter, i retning Gjevsjøen.

Løytnant i US Marines

Den 27-årige løytnanten har i fire år tilhørt US Marines, og i forbindelse med Cold Response er han på sitt første norgesbesøk. På Værnes fikk han hilse på statsminister Erna Solberg, og de to hadde en interessant samtale, skal de vi tro dem som var til stede.

Etter at feltøvelsen Cold Response var avsluttet, ble Arthur Colby invitert med inn til Gjevsjøen av HV-12. Heimevernet har for øvrig oppkalt innsatsstyrken sin etter Operasjon Rype. Sjef for HV-12, oberst Ebbe Deraas, synes det er en ære å få vist Arthur området der bestefaren og de amerikanske spesialstyrkene opererte for 71 år siden.

Mannskapene som deltok i operasjon Rype, var hovedsakelig hentet fra US Army 99. Battalion. Amerikanerne hadde etter angrepet på Pearl Harbor besøkt Storbritannia og studert engelske kommandoraid og spesialoperasjoner. Flere av engelskmennenes aksjoner skjedde på norsk jord, i samarbeid med norske motstandsfolk. Amerikanerne ville ikke være noe dårligere.

Britenes erfaringer var at det var viktig å få med landets egen befolkning om kommando- og spesialoperasjoner ute i Europa skulle lykkes. I USA var det nok av første- og andregenerasjons immigranter fra land som var okkupert av Tyskland, ikke minst fra Norge. Og i USA hadde nordmenn rykte som hardføre friluftsmennesker, som kunne overleve i villmarken på knappe forsyninger.

Inn bak fiendens linjer

I forhold til folketallet var det bare irene som hadde flere etterkommer i USA enn Norge. Under krigen havnet også mange sjøfolk og flyktninger fra Norge i USA. I 1943 var norske offiserer med på å håndplukke soldater og befal med tanke på en operasjon i Norge. Spesialstyrker skulle settes inn bak fiendens linjer i tilfelle det ble aktuelt med en invasjon av Norge.

80 soldater og 12 offiserer ble overført til Washington DC, der de fikk spesialopplæring i bl.a. sabotasjeaksjoner. På slutten av 1943 forflyttet de seg til Storbritannia.

William Colby (1920 – 1996) var sønn av en lærer i det amerikanske forsvaret. – Familien flyttet mye, forteller barnebarnet Arthur. William hadde vært på et studieopphold i Frankrike før krigen og blitt glødende antifascist, påvirket av den spanske borgerkrigen. Colby kom ikke inn på West Point på grunn av dårlig syn, men slapp inn på fallskjermskolen ved Fort Benning.

I og med at Colby snakket flytende fransk, deltok han på operasjoner i Frankrike. Siden han kunne gå på ski, fikk han ansvaret for gruppen som skulle sendes til Norge for å sabotere jernbanen. Det var de med best skiferdigheter og norskkunnskaper som fikk major Colby som sjef og som startet forberedelsene til det som skulle bli Operasjon Rype.

Aksjoner mot jernbanen

I Norge utførte ulike sabotasjegrupper flere aksjoner mot både Rørosbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen for å hindre transport av tysk personell og materiell. 13. januar 1945 ble jernbanebrua på Jørstad sprengt, og førte til norgeshistoriens største jernbaneulykke. 78 tyskere og tre NSB-ansatte omkom. Det tok tyskerne bare én uke å sette opp en midlertidig bru, og lokalbefolkningen slapp med et nødskrik unna represaliser.

William Colby ledet gruppen som skulle sprenge jernbanen mellom Grong og Steinkjer. 24. mars lettet åtte ombygde B-24 Liberator bombefly fra Skottland som skulle droppe 36 spesialsoldater og materiell over fjellgården Gjevsø, helt inne ved svenskegrensen. Men bare fire av flyene fant veien til droppsonen.

Ett fly kom ut av kurs og droppet last og mannskap inne på svensk territorium. Ett fly krasjet på Orknøyene. 16 mann med Colby i spissen landet trygt på Gjevsjø natt til 25. mars. Der ble de tatt imot av gode hjelpere. Noen dager senere ble ytterligere tre fly sendt over fra Skottland.

Det ene med 12 mann om bord krasjet mens det sirklet rundt toppen av Plukktjernfjellet. Samtlige omkom. Vrakdeler og to av motorene ligger spredt ut over i området til minne om ulykken. I 1948 ble et minnesmerke avduket på fjelltoppen toppen med William Colby til stede. Nå fikk barnebarnet se stedet, og oberst Ebbe Deraas la ned blomster. Arthur sa det var en stor ære å få komme til stedet, og mener HV-12 gjør en fantastisk jobb ved å holde oppe minnet om Operasjon Rype.

I 1945 ble de tolv omkomne fra flyulykken gitt en provisorisk begravelse, før de senere ble fraktet tilbake til USA.

To flymotorer tas vare på

Én av flymotorene ble i forbindelse med Arthurs besøk fraktet til Værnes, der den skal inngå i en utstilling rundt Operasjon Rype. En annen av flymotorene ble i fjor også hentet ned. Den vil muligens inngå i en minneutstilling i Snåsa, i kommunal regi.

Arthur ble også tatt med til en hytte like ved. Der lå det tidligere en koie, brukt av norske motstandsfolk, med Hans Leirmo i spissen. Til slutt fikk han besøke Gjevsjøen fjellgård, der bestefaren utålmodig hadde gått og ventet på klarsignal til å angripe jernbanebruer mellom Jørstad og Valøya i Snåsa.

En av planene Colby lanserte, var å kapre et tog, kjøre det midt ut på brua og nedkjempe de tyske vaktene på begge sider med håndvåpen og håndgranater. Etter at brua var sprengt, skulle de kjøre toget i revers til Valøya stasjon og ta flere mindre bruer på veien. Planen ble ikke gjennomført.

Strabasiøs tilbaketur

I stedet ble Tangen bru sprengt. Tilbake til basen var det en skitur på 48 km i åpent terreng, uten videre muligheter til å finne skjul og dekning, men de kom seg velberget tilbake til Gjevsjøen.

Senere sprengte de jernbanesporet i Lurudal. På hjemveien ble de beskutt av tyskerne. En kule traff bakken og steinspruten traff Colby i panna. Under tilbaketuren ble mannskapene så slitne at de for første gang tok benzedrine-piller for å komme seg over de siste bakkene. Det fikk Colby til å døpe høyden Benzedrine Hill.

Major Colby anså nå oppdraget som fullført og ønsket å delta i frigjøringen av Norge. Men 2. mai kom en femmanns tysk patrulje inn på gården på Gjevsjøen. En vaktpost fortalte at gården var full av amerikanske soldater, og dersom de skjøt ham, ville helvete være løs. Da kom en av de lokale motstandsmennene, Karl Berre, stormende ut med våpen. Han ble skutt i magen av den tyske feldwebelen.

Skuddet alarmerte resten, og den tyske patruljen ble nedkjempet og drept. Berre fikk som første nordmann på norsk jord, penicillin, før han ble fraktet til Sverige. Han overlevde.

Rykter om henrettelser

Frode Lindgjerdet, som er ansatt ved Rustkammeret i Trondheim og medlem av HV-12s innsatsstyrke Rype, sier det fra flere hold er blitt hevdet at amerikanerne henrettet de fem tyskerne.

- Det er også påstått at noen av de amerikanske offiserene skal ha foreslått at nordmennene skulle urinere på tyskernes graver, men det foreligger ingen bevis for verken dette eller at tyskerne ble henrettet, sier Lindgjerdet.

Tyskerne ble senere gravet opp og fraktet til den tyske krigskirkegården på Havstein i Trondheim.

Lindgjerdet forteller at sabotasjeaksjonene mot norsk jernbane lyktes med å forstyrre transporten av tyske tropper tilbake til Tyskland. – Operasjon Rype kom nok litt for sent til å ha bidratt vesentlig til dette. Dårlig vær og ulykker førte til forsinkelser, og mye tyder på at London ignorerte Colbys bønner om forsyninger og instruksjoner helt til han truet med å avslutte krigen lokalt på egen hånd, sier Lindgjerdet.

Sjef for CIA

William Colby var CIA-sjef fra 1973 til 1976. Etterretningsorganisasjonen var involvert i flere omstridte operasjoner og utløste høringer i Kongressen. I Norge ble det etablert «Stay Behind»-grupper, støttet av CIA, der Herbert Helgesen skulle være en av kontaktene.

Sønnen til William Colby og far til Arthur, Carl Colby, laget for noen år siden en TV-dokumentar om farens tid i Norge. De siste årene av livet tilbrakte William Colby som prominent advokat i Washington. Hans død for 20 år siden er fortsatt gjenstand for mange spekulasjoner. 76-åringens lik ble funnet i en innsjø ved landstedet hans i Maryland. Offisielt het det at han fikk hjerneblødning og falt i vannet. Andre har spekulert i at han ble tatt av dage.

Flymotor: Dette er én av fire motorer fra flyet som styrtet på Plukktjernfjellet. Motoren er nå fraktet til Værnes, der den vil inngå i en minneutstilling om Operasjon Rype. Oberst Ebbe Deraas (t.h.) fra HV12 og major Mikal Klætt fra vertsland støttebataljon. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Oppdrag flymotor: To av de fire motorene fra det amerikanske flyet som styrtet på Plukktjernfjellet 6. april 1945, er fraktet til Værnes. Den ene vil trolig bli fraktet tilbake til Snåsa, der kommunen har planer om å etablere en minneutstilling om Operasjon Rype. De to øvrige motorene og vrakdeler skal bli liggende på fjellet. Foto: Håvard Haugseth Jensen
HV-soldater: Arthur Colby ( i hjelm t.h.) ble transportert inn i snåsafjellene av mannskap fra Heimevernet i Snåsa. HV 12 har oppkalt innsatsstyrken sin etter Operasjon Rype, Foto: Håvard Haugseth Jensen
Gjevsjøen: Mannskap fra HV 12 tok med seg Arthur Colby inn til Gjevsjøen fjellgård i Snåsa, som bestefaren William Colby brukte som base under krigen. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Minnesmerke: På Plukktjernfjellet ble det i 1948 avduket et minnesmerke over de 12 amerikanerne som mistet livet i flykrasjet. Sjefen for Operasjon Rype, William Colby, holdt den gangen en tale. 71 år senere besøkte barnebarnet, løytnant Arthur Colby i US Marines, stedet. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Imponert: Arthur Colby satte stor pris på at HV 12 tok ham med til steder der bestefaren William Colby opererte under krigen. Han var imponert over at de amerikanske spesialsoldatene den gangen klarte å overleve under så tøffe forhold, samtidig som de klarte å sprenge Nordlandsbanen. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Navneplate: På Plukktjernfjellet står navnene på de 12 amerikanerne som omkom da en B-24 Liberator styrtet. Flyet skulle droppe soldater og materiell. Foto: Håvard Haugseth Jensen
Sabotør: William Colby, her fra 1973 da president Richard Nixon utnevnte ham til sjef for CIA. President Gerald Ford avsatte ham tre år senere. Colby ledet fra mars i 1945 Operasjon Rype i Snåsa, som hadde som hovedmål å sprenge Nordlandsbanen. Foto: NTB Scanpix / AP