Ikke siden midten av 1980-tallet har fruktbarheten i Trondheim vært så lav som nå, viser tall fra kommunen.

Mens trondheimskvinnene fødte i gjennomsnitt nesten to barn hver for seks-sju år siden, er gjennomsnittet for 2014 1,69 barn per kvinne. I år kan fødselstallene nå et nytt bunn-nivå:

- Ut fra de tallene vi ser nå, kan det tyde på at vi får et fruktbarhetstall på 1,63 for 2015. Det betyr at fruktbarheten fortsetter å gå ned. Vi er i en situasjon med full barnehagedekning, og det har kanskje aldri vært gunstigere å føde barn. Derfor forundrer dette oss litt, sier Svein Åge Relling, planlegger ved byplankontoret i Trondheim kommune.

Fruktbarhetstallet viser hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt får i løpet av livet. Nå viser ferske tall at kvinner i Trondheim føder færre barn enn kvinner ellers i landet. Norske kvinner hadde i fjor et fruktbarhetstall på 1,76.

- Merkelig

De tre småbarnsmødrene Stine Frøland, Karoline Blix Olufsen og Anne Bruland Høyen er ute i fødselspermisjon og skjønner ikke hvorfor fødselstallene går nedover.

- Jeg tror ikke at noen velger å ikke få barn på grunn av ytre faktorer, sier Stine Frøland. Hun og venninnene i barselgruppa synes den norske fødselspermisjonen er fantastisk og opplever at det er fullt ut akseptert på arbeidsplassen at de er ute i permisjon. Mødrene kan heller ingen se noen grunn til at tjenestetilbudet med barnehager og skoler i Trondheim får noen til å avstå fra å få barn, eller få færre barn.

Karriere fortrenger barn?

- Kanskje er det blitt større press på kvinner om å ta utdanning og gjøre karriere før de skal tenke på barn, sier Anne Bruland Høyen. Stine Frøland tenker også i de baner:

- Karrierepress kan være en årsak til at kvinner venter lenger. Men samtidig er jo det idylliske bildet fra bloggverden og ellers at kjernefamilien er det fantastiske. Helst skal kvinnen ha en spennende jobb, samtidig som hun har flere barn. Gjerne flere enn to.

Karoline Blix Olufsen lurer på om dagens unge kvinner i større grad vil ha 20-årene alene, med lange utdanninger og reising. Selv har hun rukket å få to barn, og kan godt tenke seg ett til.

De siste fem årene har andelen unge kvinner som tar høyere utdanning økt med over ti prosent. Samtidig har antall kvinner i heltidsstillinger økt med over 20 prosent.

Fruktbart i nabokommunene

Sammenligner en Trondheim med nabokommunene, kommer bydamene enda dårligere ut. Utenfor Trondheim føder nemlig kvinnene fortsatt rundt to barn hver.

- Omlandskommunene har også hatt en nedgang de siste årene, men nedgangen har ikke vært så stor som i Trondheim, sier Sveinung Eiksund, planlegger ved byplankontoret.

Det kan se ut til at det er i storbyene trenden med færre fødsler er størst: Også i Oslo og Bergen får kvinner færre barn enn tidligere. Men mens kvinner i Trondheim tidligere fødte flere barn enn Oslo-kvinner, er barnetallet nå tilnærmet likt i Trondheim og Oslo.

Eldre mødre

Forsker ved Statistisk sentralbyrå, Lars Dommermuth, sier at det de siste årene har vært en nedgang i samlet fruktbarhetstall i Norge. Han tror det kan være flere årsaker til dette.

- De siste årene har kvinnens alder ved første fødsel, økt igjen. Det betyr at kvinner har mindre tid til å få flere barn. Vi ser også en svak nedgang i antall kvinner som får flere enn to barn. Samtidig ser vi en økning i antallet kvinner som ikke har barn, eller som får bare ett barn, sier Dommermuth.

Her kan du finne Statistisk sentralbyrås befolkningstall

Ikke nok med én

Familieplanlegging er viktig for de tre trondheimsmødrene som møtes til trilleturer og kafébesøk. Frøland og Olufsen fikk barn først etter at de var ferdigutdannet og var kommet i jobb. Høyen er straks ferdig med mastergraden i geologi. Hun har skiftet utdanning og yrke og fikk barn litt senere av den grunn. Alle venninnene fødte før september i år - slik at de blir med på barnehageopptaket neste år.

Stine Frøland var aldri i tvil om at hun ville ha barn - og at det måtte bli flere.

- Etter at jeg og mannen min var ferdig med studiene og kom i jobb tenkte jeg, hva nå? Det ble behov for et påfyll i livet. Ønsket om å ha barn ligger i oss. Selv er jeg enebarn og har alltid sett for meg at jeg ville ha flere barn. Det er sunt å ha søsken, jeg ser at de har stor glede av hverandre etter hvert, forteller Frøland, som sier at hun setter strek etter å ha fått sin tredje jente i sommer.

Ledige barnehageplasser

Det er fem år siden kommunen så det første klare tegnet til at antallet barnefødsler var i ferd med å synke. Den gang antok man at det bare var en kortvarig nedgang.

- Vi har lenge trodd at dette skulle endre seg, men så langt har ikke kurven snudd. For oss er dette et lite mysterium. Vi har problemer med å forklare hvorfor fødselstallene går ned, sier Svein Åge Relling.

Et vanlig fødselskull i Trondheim er på rundt 2300 barn. Når fruktbarheten går ned fra eksempelvis 1,77 i 2012 til 1,69 i fjor, betyr det rundt 100 færre fødte barn. Nedgangen blir imidlertid ikke like stor, fordi det er en vekst i antall kvinner i fruktbar alder.

Dermed blir det mindre behov for barnehageplasser. Rådgiver i Trondheim kommune, Vidar Kvamstad, sier de i flere år har nedjustert utbyggingstakten etter nye prognoser fra byplankontoret.

- Effekten av disse prognosene slår inn umiddelbart på barnehagesituasjonen. Det har ført til at en del barnehageprosjekter er blitt utsatt. I tillegg har vi flere barnehager hvor det ikke er full utnyttelse av kapasiteten. For tiden dreier dette seg om rundt 400 plasser, sier Kvamstad som påpeker at det ikke er satt inn personale for disse plassene.

Det betyr at kommunen har en buffer med ledige plasser når kurven snur.

- Vi forventer at fødselstallene vil stige igjen, men vi vet ikke når, sier Kvamstad.

Ekstra lange utdanninger

Silje Landevåg, gründer og daglig leder i nettbutikken Get Inspired i Trondheim, tror at lange utdanninger kan spille inn på fødselstallene.

- Vi kvinner føler at vi må ta lange utdanninger, lengre enn mennene, for å være trygg på å få jobb. Kanskje har det påvirket fødselstallene fordi vi venter lenger med å få barn.

Hvorfor Trondheim skiller seg spesielt ut, har hun ingen hypotese om.

Effektive damer: Karoline Blix Olufsen (t.v.) med Hanne Marie (4 1/2 mnd), Stine Frøland med Selma (4 1/2 mnd) Anne Bruland Høyen med Live (3 1/2 mnd) tror kanskje at presset på lange utdanninger og karriere kan være forklare at fødselstallene går ned. Foto: Terje Visnes, TERJE VISNES
Mer karrierepress: Anne Bruland Høyen passerte 30 før hun fikk Live (3 1/2 mnd). Høyen tror presset på at kvinner skal gjøre karriere har økt, og at det kan være årsak til at fødselstallene har falt. Foto: Terje Visnes