Vitenskapsfestivalen Starmus klinket til med en paneldebatt med hele 11 nobelprisvinnere.

De diskuterte sin egen rolle i samfunnet, og hvordan forskere bør gjøre seg relevante når våre felles utfordringer diskuteres. I panelet var blant annet May-Britt og Edvard Moser som i 2014 vant nobelprisen i medisin for deres arbeid om hvordan hjernen fungerer.

Chris Pissarides er professor i økonomi ved London School of Economics. Han lurer på om vi har glemt viktigheten av å formidle hva vitenskapen allerede har funnet ut.

– Det er viktigere at flere forstår det helt grunnleggende innen medisin, enn at noen få lærer det nyeste og mest avanserte, sier Pissarides.

Ifølge ham ville flere liv vært reddet enn i dag om helt elementær helsehjelp ble gitt til fattige land som sliter med sykdommer vi i Norge tar for gitt.

Ekspertenes tidsalder er over

Fjorårets folkeavstemning om England skulle ut av EU tydeliggjorde en langvarig trend – mange var lei av ekspertene med alle tallene og resultatene.

– Folk har fått nok av ekspertene, sa daværende justisminister Michael Gove.

Flere i paneldebatten uttrykte at det nå kreves mer av vitenskapsfolk i det offentlige rom.

– Vi prøvde å fortelle britene alle fordelene EU ga, men de ville ikke høre på oss, sier Pissarides, om hvordan bekymringsmeldinger fra eksperter ble skjøvet til siden.

Carlos Moedas budskap til salen var klar:

– Vitenskapsfolk må nå forklare hvordan de kom til resultatene sine. De må la oss selv se linjene, fordi vi vil ikke lengre bli fortalt hva som er rett. Vi vil forstå det, sier Carlos Moedas, som er EU-kommisjonær for forskning, teknologi og innovasjon.

Han trekker fram at Europa er et av de stedene i verden med lavest tillit til vaksiner. For å gjøre vitenskapsfolk mer relevant i samfunnet må de bestemme seg hva de vil oppnå med forskningen.

– Uten et tydelig formål vil forskningen ha mindre påvirkning, mener han.

Samtidig må forskere trekkes inn i utformingen av politikk slik at vi bygger samfunnet på utprøvde teorier, og ikke følelser.

Suksessen Oljefondet

Finn Kydland mottok i 2004 sin nobelpris i økonomi. Han brenner for å diskutere hvordan samfunn kan bli rikere, og at vi som samfunn tar valg som vil skade oss på lang sikt. For å spre budskapet prøver han å holde foredragene enklest mulig.

Målet er at lytterne skal få med seg det viktigste, ikke alt. Han har også laget økonomiske modeller studenter og andre interesserte kan leke med.

– Der kan man endre variabler for å komme fram til en optimal modell, og slik forstå mer av hvordan økonomien vi er en del av henger sammen, sier han.

Slik lærer folk de viktigste konseptene, og får innsikt i noe. En av dem er at det er vanskelig for samfunn å tenke langsiktig. Nordmannen, som nå bor i USA, priser derfor måten Norge har håndtert oljerikdommen.

– Oljefondet er en suksesshistorie, om jeg husker rett har vi aldri gått over handlingsregelen, sier Kydland.

Økonomen har lenge forsket på hvordan samfunn prioriterer kortsiktig gevinst på egen bekostning. Ifølge Kydland er denne måten å skjerme beslutningstakere en av de viktigste tingene han foreleser om.

– Vi forsket for en stund siden på hvordan en sentralbank optimalt bør operere, det vi fant var at de frittstående fungerte mye bedre over tid.

Slik er Norge et foregangs-land, hvor for eksempel Argentina har prioritert kortsiktighet og har like store problemer som før.

Spørsmål viktigere enn data

Framveksten av IT i samfunnet har også blitt en viktig del av hvordan forskere jobber.

– Når jeg startet kunne vi ha 20 Mb med data i et eksperiment, nå har vi kanskje 100 Gb, sier Edvard Moser.

Ifølge ham kommer det hele tiden nye metoder som kan brukes i forskningen, og han ser behovet for at flere må jobbe sammen for å løse hvert enkelt problem.

Det er enkelt som forsker å drukne i dataene, mener Torsten Wiesel. Han synes vi må verdsette evnen til å stille gode spørsmål, istedenfor å bli opp-hengt i alle mulighetene dataene gir.

Formidle: Nobelprisvinner Finn Kydland håper han kan påvirke ved å gjenta budskapet til det legges merke til. Foto: Mariann Dybdahl