I Aftenposten i dag forteller kvinnen sin historie og bakgrunnen for at hun søker om voldsoffererstatning for det som skjedde på FPUs landsmøte i Langesund i 2000.

Den gang var hun 16 år. To voksne Frp-politikere hadde sex med henne, og hun var beruset. Den ene var partiets daværende nestleder Terje Søviknes, som hun hevder voldtok henne. Hans versjon er at de hadde frivillig sex. Saken ble henlagt som «intet straffbart forhold».

Den andre saken har vært offentlig ukjent inntil nå. Den ble ikke av kvinnen karakterisert som voldtekt, og mannen har status som vitne i hennes søknad om erstatning.

Hun har rett til å søke om voldsoffererstatning

Søviknes har ingen formening om at hun søker om voldsoffererstatning.

– Det er en rettighet hun har. Det får bli opp til Kontoret for voldsoffererstatning å ta stilling til det, sier han til Aftenposten.

Kvinnens begrunnelse for at søknaden blir fremmet nå, er at hun først nå kjenner omfanget av psykiske senskader.

– Har du noen kommentar til at saken fremmes nå 18 år etter at det skjedde?

– Nei, det er jo trist å lese om de mange og sammensatte utfordringene jenta har hatt både i ungdomstiden og senere. For det første gjør det sterkt inntrykk på meg. For det andre kan det være mange og ulike årsaksforhold knyttet til hennes problemer i en periode på snart 20 år, sier han.

Et bidrag til at til at hun kan å komme videre i livet

«Søviknes-saken» førte til omfattende mediedekning. Han mistet nestledervervet, en kommende stortingsplass og «kronprins-rollen» i Frp.

– Det er ikke min person som er det viktigste i denne saken. Den har vært en enorm belastning for alle involverte, både for jenta og meg, men også for jentas familie og mine nærmeste – og for mange som måtte håndtere saken i partiorganisasjonen, sier Søviknes til Aftenposten.

– Forstår du at kvinnen har behov for å fortelle sin historie, siden hun ikke har sagt noe offentlig siden i 2001?

– Ja, jeg kan forstå det, ikke minst i kjølvannet av #metoo og de sakene som har vært i mediene det siste halvåret. Så håper jeg inderlig at det hun selv beskriver, det at hun gir dette intervjuet, kan være ett bidrag til at hun kan komme seg videre i livet. Hvis det kan hjelpe henne, er det bra, sier han.

Burde ikke sagt at jeg ikke hadde gjort noe galt

– Bortsett fra hendelsen den natten, som du har beklaget – er det andre ting du burde har gjort annerledes i saken. Er det noe annet du angrer på?

– I håndteringen etterpå har jeg brukt mye tid på å danne meg et bilde av helheten. Både jeg og andre ble nok veldig fokusert på den maktkampen som var i Frp den gangen. Og det preget nok til en viss grad også håndteringen vår, sier han.

Det var nærmest en indre borgerkrig mellom politiske fløyer i Frp da «Søviknes-saken» og to andre voldtektsanklager kom på bordet.

– Det handlet om nominasjonen i Hordaland, om Vidar Kleppe-fløyen og om «Siv/Terje-fløyen». Det var mye, sier han og tar selvkritikk for at han på TV «gikk veldig høyt på banen og sa at jeg ikke hadde gjort noe galt».

Overså det «menneskelige perspektivet» pga. maktkamp

– Ryktene gikk om alt fra hvitvasking av penger og økonomisk mislighold til voldtekt, sier han og mener han burde vært tydeligere på at det var straffbare handlinger han avviste å ha begått.

– Sett i ettertid er det klart at klimaet internt i Frps maktkamp var så hardt at vi nok mistet litt av det menneskelige perspektivet oppi alt – både for dem som direkte og indirekte ble berørt av denne saken, sier han.

– Sier du at dere mistet innholdet i saken litt av synet fordi maktkampen utgjorde rammen rundt?

– Maktkampen var så intens. Fra saken ble et tema internt høsten 2000 til det ble en mediesak i februar i 2001, kunne vi nok ha vært bedre på å gå inn i realitetene om det som konkret skjedde i Langesund. Men det store bildet ble så dominerende i vår håndtering av saken.

Daværende partiformann Carl I. Hagen har i ettertid tatt selvkritikk for oppfølgingen av jenta og hennes familie.

Medietrykket har vært det verste

Søviknes gjentar tidligere beklagelser om «det som skjedde» og at det var hans ansvar «i den rollen jeg hadde» å forhindre at det skjedde.

– Det ansvaret tok jeg ikke, og derfor har vi havnet der vi havnet, sier han.

Han levner ingen tvil om at det ekstrem medietrykket har vært en enorm påkjenning for alle berørte. Også han har kjent på den følelsen kvinnen beskriver om en sak som «hele tiden kommer opp igjen».

Hadde han møtt kvinnen i dag, ville han beklaget mediedekningen han indirekte også har påført henne.

– Grunnen til at hun har måttet stå i dette så lenge, er at jeg er – og var – en offentlig person. Det er klart at det har medført en ekstrabelastning.

Han legger ikke skjul på at det over tid er medietrykket og offentligheten rundt saken som har vært det vanskeligste også for ham og bekymringen for hvordan det rammer dem som «uforskyldt er en del av dette», blant annet barna.

Sier han sa nei til verv av hensyn til barna

– Jeg har valgt å stå i politikken. Jeg ble værende som ordfører og tok et aktivt valg: ville vise at jeg hadde en annen side også enn den som ble presentert i riksmediene den gangen og på alle landets førstesider. Det er et bevisst valg jeg har tatt, de andre har ikke tatt noen valg. De blir dratt inn i det hver gang saken kommer opp igjen i mediene.

– Noen vil kunne si at da du tok et aktivt valg om å si ja til å bli statsråd, tok du også en risiko på vegne av barna dine – fordi saken da ville dukke opp igjen?

– Det er helt riktig. Det er en avveining jeg har gjort i mange runder, også tilbake til da jeg valgte å gå inn igjen i sentralstyret, sier han.

Søviknes var ute av rikspolitikken inntil han igjen ble tatt inn i varmen og Frps sentralstyre i 2014. To år senere ble han olje- og energiminister. Han opplyser at han «bevisst holdt igjen» med å påta seg rikspolitiske verv før barna ble store nok til at han kunne «forklare hva sakene faktisk dreide seg om».

Dramatisk holdningsendring til alkohol

16-åringen han hadde seksuell omgang med i 2000, hadde drukket og hevder bl.a. at han kjøpte øl til henne.

– Jeg har ikke noe ønske om å gå inn i alle detaljene i hendelsesforløpet både av hensyn til henne og andre, sier han om dette og gjentar tidligere utsagn om at hans «forutsetning den gangen var at hun var over 18 år» fordi hun var på et utested med 18-årsgrense.

 Flere partier har tatt selvkritikk for alkoholbruk og laget strenge retningslinjer. Har Frp gjort nok her?

– Der har det skjedd en dramatisk holdningsendring. Det er stor forskjell på det som skjedde rundt årtusenskiftet og det som skjer i dag. Det er som natt og dag, hevder Søviknes, og påpeker at ungdomsorganisasjon har gått foran og tatt tak i dette i Frp.

– Hva har du å si til at advokaten hennes ikke mener en eventuell voldsoffererstatning er foreldet, fordi det er sannsynlighetsovervekt for at det var en voldtekt?

– En henleggelse som «intet straffbart forhold» går i stikk motsatt retning av advokatens påstand. Jeg ville trodd at hvis politiet mente det var en mulighet for voldtekt, ville de henlagt etter «bevisets stilling».

– Føler du at du nå på nytt blir tatt i offentligheten for samme sak?

– Nei, jeg har valgt å stå i dette, og det må jeg gjøre nå også.