I alt 350 Humvees og andre amerikanske militærkjøretøy fra midtnorske lager skipes nå tilbake til USA. Inn kommer mer moderne amerikansk materiell. Foto: FRANK CADAMARTERI

Mens USA har redusert stående styrker og lagre rundt om i Europa, styrkes nå de fremskutte lagrene i Midt-Norge.

10. august klapper det 205 meter lange skipet USNS PFC Dewayne T. Williams til kai ved Hammernesodden i Namdalseid. Om bord finnes blant annet tunge tanks av typen M1A1 Abrams, pansrede personellkjøretøy og pansrede landgangsfartøy.

– Det vi vet er at det er flere pansrede kjøretøy som kommer inn. Det er også besluttet å lagre stridsvogner her. Dette er rutinemessig rotasjonen av utstyr som har vært planlagt lenge, bekrefter sjef for HV-12 Ebbe Derås.

Heimevernet har ansvaret for å håndtere både pressehenvendelser og sikkerheten rundt operasjonen for lagring av amerikansk utstyr ved de seks fjell-lagrene i Midt-Norge: I Namdalseid, Verdal, Ørland, Bjugn og to i Stjørdal. I tillegg er amerikansk utstyr lagret på flystasjonene på Værnes og Ørland.

- Mer helhetlig

Utstyret som nå sendes til Norge er mer moderne og tyngre pansret enn det som tidligere var lagret i de midtnorske fjellhallene. Forsvarskilder opplyser at endringene blant annet handler om amerikanernes erfaringer fra krigene i Afghanistan og Irak.

– Er dette utstyret mer offensivt enn det som var lagret her tidligere?

– Jeg vil ikke kalle det mer offensivt. Dette handler om mer moderne typer utstyr og mer komplementært utstyr enn det som var her tidligere. Dette er egentlig snakk om helhetlig utstyr for å understøtte en eventuell innsats, sier Derås.

– Bra for Norge

Etter det Adresseavisen forstår har det ikke vært særlig politisk debatt om saken. Flere stortingspolitikere Adresseavisen snakker med har overhodet ikke hørt om det som nå skal skje. Høyres stortingsrepresentant Elin Agdestein (bildet), som sitter i forsvarskomiteen, er imidlertid kjent med det. Hun kaller det en gledelig satsing fra USAs side, når de nå opprettholder og utvikler sine fremskutte lager i Norge.

– Det viser at USA fortsetter sitt engasjement i Europa. Det er viktig når vi nå har en mer anspent sikkerhetspolitisk situasjon. Dette er betryggende sett fra norsk side, sier Agdestein, som peker på at Midt-Norge nå for alvor blir det norske forsvarspolitiske tyngdepunktet med både nytt amerikansk materiell på plass og Ørlandet som kampflybase.

Forsvarspolitisk talsperson i SV, Bård Vegar Solhjell (bildet), sier til Adresseavisen at han er godt kjent med forhåndslagrene, men er ikke kjent med at det skjer vesentlige endringer.

– Dersom det er godt begrunnet innenfor forsvarskonseptet vi har vedtatt, og i tråd med de avtalene vi har inngått, så har vi ingen motforestillinger mot hvilke typer materiell som lagres her. Men SV har tidligere vært kritiske til lagrene på grunn av at de knytter oss tett til Nato og USA, sier Solhjell.

Forsvarskomiteens Per Sandberg (Frp), Liv Signe Navarsete (Sp) og Marit Nybakk (Ap) svarte ikke på Adresseavisens henvendelser i går. Forsvarsdepartementet viser til at de vil besvare spørsmålene i dag.

Omstridte lager

De amerikanske lagrene i Midt-Norge ble vedtatt bygget tidlig på 80-tallet, midt under den kalde krigen. Den gang var lagringen av amerikansk krigsmateriell politisk svært omstridt og Norge fikk kraftig kritikk i sovjetisk presse for å tillate det.

Det var da i første omgang var det snakk om store mengder ammunisjon, forsyninger, et feltsykehus, og et mindre antall 155 mm kanoner, i tillegg til utstyr for å kunne ta imot og forsyne amerikanske fly og helikopter. Da de første skipslastene med militærmateriell ankom Stjørdal og Malvik i ble det møtt av demonstrasjoner. Men siden har det stort sett rådet øredøvende stillhet omkring lagrene. Til og med SV godtok en fornyelse og endring av avtalen da den ble undertegnet i 2006.

Tunge tanks

Derås i Heimevernet påpeker at det dreier seg om et begrenset antall tunge stridsvogner av typen M1A1 Abrams. Dette er en av de kraftigste stridsvogntypene som er operative. De er blant annet brukt av amerikanske styrker i Afghanistan og i Irak, blant annet da amerikanske styrker knuste Saddam Husseins panserstyrker.

I tillegg til tanks skal det også lagres flere andre typer nye pansrede kjøretøy her. Blant annet LAV-25. Dette er en panservogn som Derås sammenligner med den norske stormpanservognen CV90.

Marinekorpset vil også stasjonere blant annet pansrede AAV-7 landgangsfartøy her. AAV står for «Amphibious Assault Vehicle», som direkte oversatt betyr amfibisk angrepskjøretøy. På sine nettsider skriver USMC skriver på sine nettsider at de er utviklet for å «angripe enhver type kystlinje».

Væpnede vakter

Bevæpnede vakter fra HV er for lengst på plass i porten ned mot lagret og den nye havna ved Hammernesodden i Namdalseid. De sjekker lastebilene på vei inn med nye lass militærmateriell som skal skipes ut for å gi plass til det som kommer inn.

Nede på havna står allerede Humvees oppstilt på rekke og rad. Like ved står bulldosere, gaffeltrucker, lastebiler, kompressorer og annet teknisk utstyr. Lenger bort står stabler med store stålcontainere fulle av mindre utstyr.

– Så langt har alt gått vesentlig fortere enn det vi trodde. Det er all grunn til å skryte av transportpartneren vår OTTS, som har gjort en kjempejobb, sier kaptein Kjell Mathisen fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

- Et sikkerhetspolitisk tidsskille

Forsvarsekspert mener stridsvognene i Trøndelag viser at amerikanerne ser mørkt på utviklingen i Europa.

– Dette kan ha sammenheng med konflikten i Ukraina, sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) om flyttingen av amerikanske stridsvogner til Midt-Norge.

Forskeren peker på at sikkerhetssituasjonen i Europa forandret seg da opprørerne i Øst-Ukraina brøt med Ukraina, og Russland annekterte Krim.

– Det markerte inngangen til en ny epoke der mellomstatlige konflikter i Europa blir mer sannsynlig, sier Ulriksen.

- Puslete reaksjon på Ukraina

Han mener amerikanerne er bekymret for utviklingen.

– Natos reaksjoner på konflikten i Ukraina var først veldig puslete. De har ikke hatt så mye ressurser å sette inn.

Dette er ifølge Ulriksen en del av en endring i det globale trusselbildet.

– Vi har sett en økt prioritering av Asia og mindre fokus på Europa, sier Ulriksen.

- Amerikanerne fornøyd

Ulriksen mener oppgraderingen av de fremskutte lagrene i Midt-Norge viser at USA likevel ikke har glemt Europa.

– Nå oppgraderer USA med destroyere i Spania, og med disse lagrene i Norge. Det kan de vise til når de blir beskyldt for å ikke gjøre nok, sier Ulriksen.

Han mener det også finnes andre grunner til at stridsvognene nå kommer til Trøndelag.

– Amerikanerne er svært fornøyd med Norge som vertskap for disse lagrene. Norge finansierer og ivaretar dem godt. Herfra kan de ta ut materiell som kan settes inn over store deler av verden, sier Ulriksen som mener opprustningen er godt nytt for Norge.

– Det viser at amerikanerne og Nato fortsatt satser her, sier Ulriksen.

I fjellet: En sandfarget tankbil står parkert inni fjellet i Stjørdal. Denne har vært brukt i Afghanistan. Ved siden av er tomrommet etter andre kjøretøy, trolig i bruk i Irak. Foto: Marianne Tønset
Foto: Adresseavisen