- Modellene viser at temperaturen i stratosfæren øker fra - 70 til - 30 grader i løpet av to-tre dager. En temperaturøkning på 40 grader er et tydelig signal om at det innen en til to uker vil skje en omfattende endring av værsituasjonen på deler av den nordlige halvkule, forteller forsker Erik Kolstad ved Uni Research og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Resultatet kan bli en ekstra kald februar og mars. - Det vanlige etter denne typen værhendelser er at dannes blokkerende høytrykk i øst, noe som

gir kaldere vær enn normalt i Nord-Europa. Temperaturen kan bli så mye som fem grader under det normale, sier Bergensforskeren.

Dette skjer ved «brå oppvarming av stratosfæren»

Stratosfæren, som begynner på 10–12 kilometers høyde og strekker seg flere titalls kilometer oppover, er om vinteren dominert av sterke vinder, kalt polarvirvelen.

Polarvirvelen styrer jetstrømmen, hurtige smale strømmer av luft i atmosfæren hvor hastigheten kan komme opp i flere hundre kilometer i timen.  Det er jetstrømmen, som går kloden rundt, som dirigerer milde og fuktige lavtrykk vest og sørvestfra inn mot kysten.

En svekkelse eller nedbryting av polarvirvelen fører til at også jetstrømmen blir påvirket.

Adresseavisen mener: Klimapolitikken går for treigt, vi må øke farten

Oppvarmingen stanser vestavinden

Etter en stund, normalt et par uker,  fører oppvarmingen i stratosfæren til et værskifte på bakken. Vestavinden svekkes eller forsvinner helt, en værsituasjon som kan vare flere uker og av og til måneder.

Når vestavinden forsvinner, synker temperaturen, først i de nordlige delene av Asia, og deretter også i Nord-Europa. På våre breddegrader er det da fritt fram for kalde blokkerende høytrykk i øst som lukker Norge inne i et område med ekstra kalde luftmasser østfra. En slik værsituasjon kan vare i opptil to måneder.

- Hvor stor er sannsynligheten på at vi virkelig får en periode med ekstra kaldt vær framover?

- Ingen oppvarming av stratosfæren oppfører seg helt likt. Det er derfor vanskelig å si helt sikkert at det kommer en periode med ekstra lave temperaturer. Det vi imidlertid kan fastslå er at etter en oppvarming av stratosfæren ligger forholdene til rette for en slik værutvikling, og at sannsynligheten for en kald senvinter har økt, sier Kolstad.

- Hvor uvanlig er en slik hendelse?

- Dette skjer i stratosfæren med jevne mellomrom. I gjennomsnitt tar det ett og et halvt år mellom hver hendelse, forteller Kolstad.

Polarvirvelen splittes i to

Det spesielle denne gangen er at modellene viser at den brå oppvarmingen av stratosfæren splitter polarvirvelen i to deler. Modellene viser at dette skjer like før den brå oppvarmingen er i gang for alvor.

Siste gang noe lignende skjedde var i 2013.

Ifølge den amerikanske klimaforskeren Judah Cohen kan årets splittelse av polarvirvelen, noe som vanligvis skjer med noen års mellomrom, bli ekstraordinær.

Kan gå i oppløsning

Cohen skriver i et innlegg på bloggen til Atmospheric and Environmental Research at flere modeller viser at den ene av de to delene av polarvirvelen, ser ut til å gå i oppløsning, mens den andre blir liggende over Nord-Amerika.

Cohen trekker sammenligninger mellom årets hendelse og  lignende tilfeller  i stratosfæren i januar 1985 og februar 1991. I 1985 ble både januar og februar langt kaldere enn normalt i Trøndelag med tre til fire grader under det normale. På det kaldeste ble det registrert - 42,5 grader på Røros og - 23,5 grader på Værnes.

I England kom det 20 centimeter snø på ett døgn, det største snøfallet på 20 år.

Ingen utslag på langtidsvarslene foreløpig

Så langt gir den brå stratosfæriske oppvarmingen over Nordpolen ingen utslag på langtidsvarslene for Trøndelag. Det er ingen netter under - 10 grader i lavlandet de neste to ukene og ingen prognoser under - 20 grader i indre strøk.

Det eneste lille signalet om en kaldere periode, er månedsvarselet for mars fra amerikanske Accu Weather som viser kaldt og solrikt vær i en liten uke i begynnelsen av mars, men prognosene viser bare 10 til 20 kuldegrader.

- Det tar ofte tid før temperaturprognosene fanger opp virkningen av oppvarmingen i stratosfæren. Vi må derfor kanskje vente til neste uke før vi ser hvilke utslag helgens værhendelse gir på langtidsprognosene, sier Kolstad.

Få de siste værnyhetene: Gjør som 19 700  andre - følg VærAdressa på Facebook

Følg VærTorsten på Twitter

foto
Splitelsen av polarvirvelen skjer natt til lørdag. På denne modellen for lørdag klokken 03.0 ser man tydelig at polarvirvelen er splittet i to deler. Samtidig øker området med varmere luftmasser nord for polområdene i omfang. Foto: Kart: wx.charts.eu
foto
Søndag kveld klokken 21 dominerer den brå stratosfæriske oppvarmingen latmosfæren over hele Nordpolsormådet, mens de to delene asv polarvirvelen er skjøvet østover og vestover. Foto: Kart: wxcharts.eu
foto