Det er bruk av seksuelle strategier som ikke er bevisste drevet, men de er ikke blinde for påvirkning. Derfor vil sosialpsykolog Mons Bendixen bidra til at vi gjør noe med det.
6-7 av ti ungdommer rapporterer at de har vært utsatt for ubehagelig, plagsom og krenkende atferd med seksuelt innhold fra jevnaldrende i løpet av siste år, viser en kartlegging fra 2014.
- Å klå på rumpe, tiss og pupper er ikke ok
Nær halvparten av guttene sier de selv har trakassert, og en tredjedel av jentene har også gjort det. Det er i hovedsak verbal nedrakking. Fysisk trakassering som for eksempel uønsket kyssing, klåing, intim berøring og samleie forekommer, men i mye mindre grad. 35 prosent av jentene opplyser at de har opplevd minst en form for fysisk trakassering, 25 prosent av guttene.
- Vi vet at holdningskampanjer kan endre folks holdninger, men det fører ikke nødvendigvis til mindre trakassering, sier Mons Bendixen.
Årsaken til det er biologisk. Men det kommer vi tilbake til.
Snakker ned hverandre
- Seksuelle forespørsler, verbalt nedsettende kommentarer, ryktespredning og spredning av seksuelle bilder, samt trusler om dette, er noe vi ser mye av, sier Bendixen.
Ordene som brukes har de delt i tre kategorier:
- De objektiviserende, som kuk og fitte, er mest i bruk. De homonegative ordene brukes i oftest av gutter. De promiskuøse ordene, som hore og rundbrenner, samt dem som karakteriserer kropp og utseende brukes oftest overfor jenter.
Forskerne ba ungdommene rapportere det de fant krenkende, ubehagelig eller klart uønsket.
Status: Dagens ungdom
Må åpne opp, men ikke overdrive
Metoo handler om i hovedsak om skjeve maktrelasjoner. Noen (menn i hovedsak) utnytter status og posisjon for å oppnå sex. Denne asymmetrien finner en ikke mellom jevnaldrende i skolen.
- Jeg opplever at det er lite seksuell trakassering på skolen. Det ikke et tema vi diskuterer så mye. Ikke er det en del av undervisningen heller, sier Oda Ovidt Bardal (14) på Sverresborg ungdomsskole.
Men de har diskutert metoo.
- Særlig i høst. Da har vi diskutert det mye, sier Erlend Riiber Sande (15).
- Vi får et forhold til seksuell trakassering når det er kjente mennesker som går foran. Det å høre andres historier er sterkt, selv om det kan høres overdrevet ut, det de har opplevd. All fokuset har gjort det så ekstra voldsomt, sier Clara Karoliussen Ornelas (16).
Skolen hadde nylig en pubertetsfestival, hvor sex og sexpress var en del av temaene de behandlet. Fokuset og kunnskapen gjør det lettere å snakke om begrepene og å relatere dem til egen hverdag.
- Klart det blir kjempestort med den medieeksponeringen som har vært, men samtidig har det vært et så lukket tema i lang tid. Og det er viktig å åpne opp. For seksuell trakassering og sexpress er jo ikke nytt. Det har alltid vært der, sier Oda.
Skal vi ta en sexpause?
En konkurranse med ufine midler
Mons Bendixen ved psykologisk institutt på NTNU forsker på seksuell trakassering blant unge. Han gir Oda rett i det hun sier. Seksuell trakassering og sexpress er en del av vår biologi, uten at det er noe vi tenker over. I ungdomsårene, når de sexdriften er på topp, er også den seksuelle konkurransen sterkest.
Men hvorfor er det slik at gutter trakasserer gutter og jenter trakasserer jenter?
- Homonegativitet mot gutter, brukes fordi det kan skape tvil hos potensielle partnere. Påstander om løsaktighet hos jenter, gjør dem mindre attraktive som kjæreste, eksemplifiserer psykologen.
Unge mennesker sår rett og slett tvil om andre menneskers seksuelle renommé, historie og attraktivitet. Og de gjør det for å hevde seg selv. Men de vet ikke at det er det de holder på med, når de slenger sårende dritt om andre.
- Det er en negativ seksuell konkurranse. Alt handler om å komme seg i en gunstig posisjon for å komme i kontakt med den beste sexpartneren. Det å rakke ned på konkurrentene, skaper en oppfatning om at disse er uattraktive. Det vil svekke dem og styrke deg, sier Bendixen.
Unge kan røpe hemmeligheter fortalt i all fortrolighet, spre nakenbilder eller legge frem trusler om å dele det aller mest intime om andre. De kommenterer på mangelen på mandighet, muskler og penisstørrelse.
Råd - om noen har spredt nakenbilder av deg
- Det er en konkurranse med ufine midler og uten klare spilleregler.
Sikre på at de kjenner egne og andres grenser
Ungdommene tror det finnes regler. Og de er rimelig sikre på at de følger dem. Trakassering og sexpress er det «andre» som opplever. Ikke dem selv.
Hva sier dere når dere blir forbanna?
- Fitte!
De ler litt alle fire, men faller ned på at det nok er det ordet de spontant spytter ut av seg.
Omtaler dere andre med nedsettende ord, da?
- Ja, vi sier gjerne bitch til hverandre, sier Oda. Og da snakker hun om venninnene sine.
- Eller hore, medgir Clara. Ikke alltid til ei venninne ...
- Homo, kanskje. Men da er det bare på kødd, sier Erlend.
- Eller retard. Tard, blant venner, sier Oskar.
Så forklarer de at disse ordene bruker de som spøk, i omgivelser der de er sikre på det også er sånn det vil bli oppfattet.
- Vi vil jo ikke at en vi ikke kjenner så godt, skal tro at vi mener det. Det må være til folk som tåler å høre det, understreker ungdommene.
Må inn i seksualundervisninga
Det er helt vanlig å rakke ned på hverandre seksuelt, men det er likevel belastende.
- Å bli trakassert er en klar psykososial belastning. Dette er et helsemessig problem som vi må gjøre noe med, fordi omfanget er så stort. Men for å finne ut hva vi bør gjøre, er det viktig å ha kunnskap om hvilke måter det skjer på og hvorfor, sier han.
Bendixen sier ungdommene trenger å bevisstgjøres på hva som foregår.
- For å få til atferdsendring må man trene på hvordan man skal konkurrere på positive måter. Unge trenger å erfare at det er heldig å fremstille seg selv på en bra måte, vise sine sterke og gode sider, heller enn å rakke ned på andre. I tenårene dreier mye av livet seg om seksuelle fantasier og romantisering. Vi finner ut av oss selv og driftene er sterke. Vi må kunne utfordre hvordan ungdom forvalter sin seksualitet, uten at det blir negativt, sier Mons Bendixen.
En ressursgruppe bestående av forskere, psykologer, sexologer og pedagoger er etablert ved NTNU for å omsette kunnskapen til praksis. Trondheim kommune ønsker å benytte seg av kunnskapen i prosjektet «Stein saks papir» for å motvirke mobbing og trakassering og skape trygge barnefellesskap.