Trondheim kommune har det travelt for å få rustet opp Klostergata før håndball- VM i 2020. Arkeologiske undersøkelser kan forsinke prosessen.

Påvisningsundersøkelsen som NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har gjort i Klostergata ble avsluttet mandag. Det er gravd syv hull i fortauet på begge sider av gata, på strekningen mellom Schwachs gate og Margretes gate. Det er i dette området Elgeseter kloster og Mariakirken lå. Klostergata går tvers gjennom der kirken sto.

- Vi har funnet overraskende mange verdifulle rester i nesten alle hullene vi har gravd. På tross av mange inngrep, er intakte rester bevart. Det er mange spor etter klosterhistorien her, sier Sissel Ramstad Skoglund.

Mange funn

NIKU har funnet rester av to hodeskaller og arkeologene tror de har funnet deler av fundamentet til kirka. Vest for kirka er det påvist rester etter det som trolig har vært verkstedbygninger. Massevis av flis fra kleberstein tyder på at det kan ha vært et steinhoggerverksted.

Det er også funnet ei beingrop. Trolig er dette bein som er kastet sammen av arbeidsfolk i forbindelse med graving i veien på et langt senere tidspunkt. En vannledning ble lagt på slutten av 1800-tallet, og en annen et stykke inne på 1900-tallet.

Inngrepene avgjør

Skoglund er forsiktig med å uttale seg om hva Riksantikvaren kan komme til å kreve av tiltak.

- Kommunen har sagt at veistandarden skal utbedres og at den tekniske infrastrukturen skal fornyes, men vi vet ikke hvor og hvor store inngrepene blir. Vi må se på graden av inngrep for å finne ut hvilke tiltak vi mener er påkrevet. Kanskje har kommunen funnet en løsning som ikke berører kulturlagene.

Av Mariakirken tror Skoglund det bare er fundamentene igjen under asfalten i Klostergata. Stein fra kirka ble brukt til andre byggeprosjekter.

- Finner neppe Hardråde

- Hvor sannsynlig er det at Harald Hardrådes grav befinner seg under asfalten?

- Den kan være der, men jeg tror sannsynligheten for å finne en intakt kongegrav er liten. Hvis han ble gravlagt i kirken, skjedde det sannsynligvis under gulvet i koret. På slutten av 1800-tallet ble det gjort arkeologiske utgravinger i koret, men de fant ingen kongegrav. Dessverre vet vi bare om hva de fant den gangen, ikke om hvor stort område de undersøkte, sier Skoglund.

Vindu til middelalderen

Seniorrådgiveren regner med at klosterrestene er like godt bevart både på Munkholmen og på Bakke.

- Men ingen av klostrene er godt undersøkt. Klostrene sto for en omfattende virksomhet, i tillegg til de religiøse. De kan gi oss verdifull kunnskap om middelaldersamfunnet.

Skoglund understreker at vernemyndighetene primært ikke ønsker å foreta utgravninger.

- Vi vil helst at dette bevares i jorda for fremtiden. Det er kommunens inngrep som bestemmer om vi må sette i gang arkeologiske undersøkelser av større eller mindre omfang.

Usikkert ennå

- Vi vet ennå ikke om det blir nødvendig med omfattende arkeologiske utgravninger, sier Anne-Kristine Misund, teknisk sjef i Trondheim kommune.

- Dette gjelder en liten del av strekningen mellom Trondheim spektrum og Elgeseter gate. Vi prøver å gjøre inngrepene så små som mulig.

- Er det mulig å legge nye vann- og avløpsrør, kabler og forsterke fundamentet for Klostergata uten å måtte grave dypere enn 40–70 centimeter?

- Vi skal ha et møte med vernemyndighetene onsdag for å høre hva de har funnet. Kommunen må se på mulighetene for å gjøre dette med så lite inngrep som mulig. Vi kan bruke gravefrie løsninger, vi kan følge traseer for de gamle vannrørene og legge rørene grunt med isolering, og eventuelt med varmekabler. Gamle rør kan fornyes innenfra, eller sprenges ut slik at vi kan øke dimensjonen uten å grave. Muligheten for å heve gatelegemet må vi også se på.

- Blir veien forsinket hvis arkeologene må gjøre utgravinger?

- Ikke nødvendigvis. Det avhenger av omfanget av de arkeologiske utgravningene, sier Misund.

Vannrørene ligger under selve gatelegemet der Klostergata skjærer gjennom stedet der arkeologene mener klosterkirken lå.

Innleid prosjektleder Øivind Andersen sier det ikke er mulig å legge vann og avløpsrør så grunt som 40–70 centimeter. Men han peker på at det finnes flere løsninger.

- Det finnes metoder for å være skånsom. Vi må prøve å bli enige med vernemyndighetene, sier Andersen.

Hvis Riksantikvaren ikke finner det nødvendig med utgravninger, kan det være aktuelt at fagfolk følger utgravingene og kan gripe inn hvis det er påkrevet.

Hardrådes grav

Elgeseter kloster tilhørte augustinerordenen og ble anlagt på 1180-tallet av domkirkebyggeren Øystein Erlendsson. Harald Hardråde, Norges siste vikingkonge som ble drept i slaget ved Stamford Bridge, ble først gravlagt i Mariakirken, like ved Domkirken. Da Domkirken skulle utvides, ble Mariakirken flyttet til Elgeseter.

Under borgerkrigstiden på 1200-tallet spilte klosteret en rolle med sin strategiske beliggenhet like ved Elgeseter bru. Klosteret ble brent ned, men bygd opp igjen. På slutten av 1500-tallet ble både kirke og andre klosterbygninger revet, men ruinene var synlig også på 1700-tallet. NIKUs påvisningsundersøkelse tyder på at det tidligere lå en vikinggård der klosteret ble anlagt. Kullrester skal dateres for å finne ut hvor gamle funnene er.

En plakat ved fortauet forteller om Elgeseter kloster og Mariakirken. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Anne-Kristine Misund mener der er uvisst om fornyelse av Klostergata vil kreve arkeologiske utgravninger.