Tang, tare, kråkeboller, sjøpølse, krill, storkjeft og selvsagt laks.

I Trøndelag arbeider sjømatnæringen, forskere og teknologer intenst for å produsere mer mat fra havet. Det dreier seg både om nye arter og bedre teknologi.

- Vi har ikke nok landareal til å brødfø alle menneskene på jorda i 2050. Derfor må vi ta i bruk havet i langt større grad, sier professor Ingrid Schjølberg. Hun er direktør for NTNU havrom. Med tang og tare, andre nye arter, laks og tradisjonelt fiske skal Trøndelag redde verden.

Jobber du med sjømat og fiske eller havrbuk selv? Her kan du sende inn bilder og fortelle om hva du driver med i dag.

Se mer om hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.

foto
Professor Ingrid Schjølberg er direktør for NTNU havrom. Foto: NTNU

LES OGSÅ KRONIKKEN: Kollapser havet, kollapser kloden

Menneskene trenger mer mat

I 2050 trenger menneskene minst 70 prosent mer mat enn i dag, vise tall fra World resources institute (ekstern lenke).  Sintef mener det er forsiktige tall. World resources institute slår fast at vi i 2050 er nesten ti milliarder mennesker. Det er en befolkningsvekst på 32 prosent fra i dag. Men vi trenger enda mer mat fordi flere går fra fattigdom til middelklasse og kommer til å få andre matvaner enn i dag. En stadig mindre del av verdens befolkning kommer til å være fornøyd med å bare spise ris.

foto
Lam i tare: Kokken Jonas Andre Nåvik er opptatt av rene smaker. Her har han bakt lam på bål. Sukkertare er eneste smaksforsterker.

50 millioner trøndermåltider hver dag

I dag eksporterer Norge cirka 35 millioner sjømatmåltid hver dag. Av dette kommer 10 millioner fra Trøndelag. I 2050 regner Sintef-forskerne med en femdobling og at bare Trøndelag eksporterer 40–50 millioner sjømatmåltid til verden hver dag.

- Fram mot 2050 kommer det til å bli mange nye næringer og produkter knyttet til fiskeri og havbruk, sier forsker Karl A. Almås. Han er spesialrådgiver i Sintef og har stort sett jobbet med havbruk og fisk i hele sitt 40 år lange yrkesliv. De siste 25 årene har han vært i Sintef, og var med på å bygge opp Sintef fiskeri og havbruk som nå har skiftet navn til Sintef Ocean.

foto
Fiskeforskeren: - Det er dette jeg syns er spennende. Da snakker jeg om utvikling av havbaserte næringer for nasjonen Norge, intet mindre, sier seniorrådgiver Karl Almås i Sintef.

Sjømatnæringen i 2050

Nå sitter Almås på kontoret sitt på Brattøra i Trondheim med kikkert i vinduskarmen og utsikt mot brattørbassenget, Munkholmen og Fosen. I 2050 er han 98 år og regner med at han går med rullatoren langs kaikanten.

- Det er dette jeg syns er spennende. Da snakker jeg om utvikling av havbaserte næringer for nasjonen Norge, intet mindre.

Karl A. Almås står bak en rapport om den norske verdiskapningen i havet fram mot 2050. På vegne av Adresseavisen har han også regnet på hvor stor sjømatnæringen kommer til å være i Trøndelag i 2050.

I rene penger tror Almås på en sjudobling for sjømat og andre marine produkter og tjenester. I 2050 vil Trøndelag selge ulike marine produkter for 120 milliarder kroner, etter hans beregninger.

Leter etter mat i fjæra

I fjæresteinene på Brekstad går en kokk og fire sjetteklassinger fra Hårberg skole i Ørland. De leter etter mat. Skoleelevene er opptatt av smak i faget «mat og helse». Kokken Jonas André Nåvik liker å eksperimentere. På restauranten sin, Fagn i Trondheim, bruker han blant annet havsalat fra Garten og sukkertare fra Stokkøya.

Han forteller om grisetangdokke, en rødalge som vokser på grisetang og som i tørket tilstand har en sterk smak som kan sammenlignes med trøfler.

- Når vi jobber med reine smaker, er tang veldig fint. Grisetangdokke er et utmerket eksempel, den smaker trøffel og er veldig god til for eksempel torsk, sier kokken.

foto
Matfatet: I 2050 trenger verden minst 70 prosent mer mat enn i dag. Sjømat fra Trøndelag må bidra til å mette den voksende verdensbefolkningen.

Marked for nye arter

- Sjømat er veldig sunt og rikt på proteiner og vitaminer. Nå må vi skape et marked for nye arter, sier Ingrid Schjølberg i NTNU.

- Trøndelag skal levere mat av god kvalitet, produsert effektivt, bærekraftig og konkurransedyktig.

Havet utgjør 70 prosent av jordoverflaten. Derfor må mye av den økte matproduksjonen skje der. OECD mener det er mulig å doble verdiskapningen basert på ressurser i havet fra 2010 til 2030. Sintef har sett på mulighetene havet gir for verdiskapning i Norge og regner med at de biobaserte næringene som fiskeri og havbruk og de oljebaserte næringene er like store i 2050.

Unike produksjonsforhold

- Trøndelag har unike produksjonsforhold. Vi har kaldt vann, friskt vann og golfstrømmen, sier NTNUs havdirektør Ingrid Schjølberg. Gode produksjonsforhold, lang erfaring med havbruk, teknologi og forskningsmiljøene knyttet til NTNU og Sintef er Trøndelags store konkurransefortrinn for å produsere mer mat fra havet.

Smaker tang

I fjæra på Brekstad har kokken pakket inn et lam i sukkertare og bakt det i bålgrop. Taren er den eneste smaksforsterkeren. Sjetteklassingene smaker, lukter, smatter og tygger.

foto
Smaker godt: Kokken Jonas Andre Nåvik serverer lam som er bakt i bål og innpakket i sukkertare til sjetteklassingene Johanna Leding Ringstad, Casper Berg Brevik, Rasmus Solbue Warnes og Telma Hovde.

- Jeg har smakt tang før, på sushi som mamma lagde hjemme, forteller Johanna (11).

Telma, Casper og Rasmus rister på hodet. De har ikke smakt tang før, men vil gjerne smake og følger spent med når kokken Jonas forklarer.

- Det smaker salt, sier Rasmus etter å ha tatt den første biten.

- Det lukter bål. Og mye salt.

- Det var godt, sier Johanna.

- Hva tror dere vi kommer til å spise i framtida, da?

- Masse tang, sier Johanna.

foto
Kokken Jonas Andre Nåvik driver restauranten Fagn i Trondheim. Han er opptatt av rene smaker og prøver gjerne ut tang og tare, kråkeboller, strandsnegler og vanlig strandkrabbe i restauranten.

Kokken Jonas André Nåvik er overbevist om at vi må bli flinkere til å bruke råvarer som vi «finner i fjæra». Han bruker tang og tare, kråkeboller, strandsnegler og vanlig strandkrabbe i restauranten. Mat som folk flest nå kanskje fnyser av, men som flere vil lære seg både å bruke og spise.

- Folk kommer til å bli mer opptatt av mat, og vi kommer i større grad til å spise ubearbeidede produkter i 2050, sier kokken.

foto