Det blåser alltid friskt på Frohavet. Nesten en mil fra land ligger «Ocean Farm 1» som er verdens første havmerd for oppdrett. Den ankom Trøndelag i september, etter en tre måneders seilas fra Kina.

Arbeidet med havmerda startet i 2013. Nå brer den ut de gule stålarmene sine på Frohavet som en sol.

- Nøkkelen for at oppdrettsbransjen blir en større næring i fremtiden, er bærekraft. Fremtiden er å flytte fra fjord til hav, sier Salmar-gründer Gustav Witzøe.

Stålringen er 68 meter høy. Statuen av Olav Tryggvason på Torget i Trondheim får plass oppå hverandre nesten fire ganger i merden. For å gå rundt diameteren på 110 meter, må man spasere like langt som fra statuen på torget og opp til Nidarosdomen.

foto
Langt fra land: Salmars havmerd «Ocean Farm 1» ligger på Frohavet utenfor Trøndelagskysten. Kjempemerda kan romme opp til 1,6 millioner fisk.

Til sjøs

Produksjonen av oppdrettslaks i Norge har stått stille på rundt 1,2 millioner tonn i året de siste fem årene. I samme tidsrom har omsetningen økt drastisk i takt med lakseprisene. Fiskeridepartementet venter en firedobling av lakseproduksjonen til fem millioner tonn frem mot 2050.

Trøndelag blir Norges største oppdrettsfylke målt i tonn. Ifølge Sintefs framskrivninger, vil omsetningen for oppdrett i Trøndelag øke fra 8,2 milliarder kroner i 2015 til 60 milliarder i 2050.

- Fremtidens vekst kommer ikke av seg selv. Vi har møtt, og vil møte mange ulike hindringer. I dag er lakselus den store utfordringen. Lusa ble et større problem enn vi trodde, men det er løsbart, sier Witzøe.

Han og resten av Salmar tror store anlegg til sjøs kan redusere utfordringer med rømming, lakselus og sykdom, samtidig som de vil gjøre produksjonsvekst mulig.

- Fremtiden er å produsere laks på laksens betingelser, ikke utstyrets begrensninger. Jeg er sikker på at løsningen er å gå ut i havet.

Se mer om hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.

foto
Mønster etter oljebransjen: Salmar-gründer Gustav Witzøe tror oppdrettsbransjen bør reguleres som oljenæringen, og at fremtiden for bærekraftig vekst er å flytte oppdrettsmerdene til havs.

Blokker som det oljenæringen har

Salmars konsernsjef, Trond Williksen, tror mesteparten av oppdrettsnæringen fortsatt vil foregå langs kysten de nærmeste årene. Senere regner han med at en større del av produksjonen må foregå til havs.

- Vi mener at vi vil få en endring i måten man produserer laks på. Havmerda er en del av den endringen, sier han.

Salmar-gründer Witzøe forklarer at investeringene i store merder til sjøs er mange ganger større enn på oppdrettslokaliteter like ved land. Store investeringer krever en annen logistikk enn i dag.

- Et mulig svar for fiskerimyndighetene, er å dele inn de eksponerte havområdene i blokker for oppdrett, som i oljesektoren.

Da vil en hovedeier for eksempel kunne eie rundt 60 prosent av blokka, og må knytte til seg andre aktører å samarbeide med. Oljeblokker tildeles selskaper med den sikreste utvinningsteknologien, og som kan utvinne mest mulig av ressursene.

- Vi er avhengige av havmerder for å nå storveksten i oppdretten på en bærekraftig måte, og da må vi ha et forvaltningsregime som passer fremtiden.

foto
Liten: Mannskapet ombord på kjempemerda langt fra land.

Pilotperiode

Laksesmolten er allerede ute i «Ocean Farm 1» som har hatt en prislapp på 690 millioner kroner. Kjempemerda kan romme opp til 1,6 millioner fisk. Nå begynner en to års pilotfase.

- Det er 20 000 sensorer på den nye havmerda. Vi vet ikke hva vi kommer til å finne, men nå har vi mulighet til å registrere denne dataen, forteller Williksen.

Dermed blir det mulig å analysere data for å utvikle nye tiltak som skal bedre fiskehelsen i fremtiden.

Witzøe sier at Salmar også skal sette en chip på siden av fisken i havmerden. Dette gjøres for å få data fra fisken i sanntid.

- Det er samme konsept som en pulsklokke. Masse opplysninger blir til big data, som igjen vil generere ny innsikt sier han.

- Dette er et sentralt punkt: Hvis du ikke fokuserer på å optimalisere betingelsene i fiskevelferden, så kan du bare glemme økonomien, sier konsernsjef Williksen.

Kort sagt: jo færre fisk som går tapt, jo flere fisk kan selges. De siste årene viser bransjetall at rundt 15 til 20 prosent av oppdrettslaksen dør under produksjon.

Les mer om framtidsutsiktene til trøndersk sjømatnæring her.

foto
Som en oljeplattform: Havmerda stikker omtrent 35 meter under havoverflaten. Det tilsvarer et hus på 12 etasjer under vannet.

Strøm

Golfstrømmen langs norskekysten går med rundt to knops hastighet i samme retning dag etter dag. Havstrømmene fungerer som et slags ensrettet pumpesystem for vannutskiftning i havmerda.

Williksen sier at den samme gunstige vanngjennomstrømningen ikke finnes i samme utstrekning i fjordene.

Kritisk

I midten av november er det registrert lakselus i havmerda for første gang. Per uke 47 er det rapportert 0,02 hunnlus per fisk. Lusegrensen er på 0,5.

- Vi forventer at plasseringen på havmerda gjør at den er mindre eksponert for lus. Siden lakselus er en del av faunaen, har vi aldri trodd at det ikke kom til å være noe lus der i det hele tatt, sier Williksen.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, mener fremtidens oppdrett må skje i lukkede systemer med kontroll på vanntilførsel og utslipp. Salmars havmerd er ikke et slikt lukket system.

Lundberg sier at en stor økning i oppdrettsnæringen verken er ønsket eller sannsynlig.

- Skal dette være i nærheten av realistisk og forsvarlig, må all oppdrett av laksefisk over i lukka systemer uten negativ påvirkning på naturen rundt. Det krever også jobbing for mer bærekraftig fôr, sier hun.

Ansvar og mulighet

- Vi har en forpliktelse til å forvalte havområdene våre. Vi har et ansvar, men først og fremst en stor mulighet. Laks kan være en del av svaret på mange utfordringer kloden står overfor, sier laksegründer Gustav Witzøe.

foto