Kommunen har ikke fått kompensasjon for merutgiftene som følge av utvidelsen av rett til barnehageplass i 2017.

For Trondheims del er merutgiftene anslått til sju millioner kroner i 2017, økende til 17 millioner i 2018. Kommunen må finansiere dette selv.

Det er ikke satt av ekstra midler i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Heller ikke i kommuneproposisjonen for 2018, som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem torsdag.

Formannskapet har vedtatt at Trondheim skal tilby barnehageplass i hovedopptaket for 2017 til barn som fyller ett år innen utgangen av november 2017. Det ble forutsatt at staten skulle kompensere kommunene for merutgiftene som fulgte av utvidelsen av rett til barnehageplass.

Rådmannen vil foran bystyremøtet 18. mai foreslå at merutgiftene i 2017 hentes fra årsresultatet for 2016. Årsresultatregnskapet for 2016 viser et samlet overskudd på 255 millioner kroner. Rådmannen vil komme tilbake til forslag til finansiering i 2018.

Blir som forutsatt

Kommunaldirektør for økonomi og finans Olaf Løberg har sett nærmere på kommuneproposisjonen for 2018 og revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommet til at kommunens handlingsrom i år og kommende økonomiplanperiode blir om lag som forutsatt i handlings- og økonomiplanen for 2017 – 2020.

Regjeringen peker på at kommunene har fått en økning i inntektene gjennom frie tilskudd, bl.a. ved at kontantstøtten er økt. Det skulle gi lavere etterspørsel etter barnehageplasser. Men det er ikke tilfelle i Trondheim, bekrefter rådgiver Elen Cecilie Isdahl i Trondheim kommune. Her ønsker de fleste foreldre barnehageplass til ungene sine.

Trondheim kommune vil for øvrig spare 20 millioner kroner på at anslaget for lønnsveksten i 2017 er nedjustert fra 2,7 til 2,4 prosent. Lavere lønnsvekst fører til lavere vekst i skatteinntektene til kommunesektoren.

Samlet reduksjon for Trondheim anslås til 19 millioner kroner. Anslaget på øremerkede tilskudd i 2017 er nedjustert med om lag 60 millioner kroner. Rådmannen sier han vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett.

Smell for Venstre

Venstre fremstilte retten til novemberbarna som en stor seier etter de meget tøffe budsjettforhandlingene i fjor høst.

foto
Trondheim får ikke støtte til utvidet barnehageopptak. Foto: Vegard Eggen

- Burde det ikke kommet med penger når dere fremstilte det som en Venstre-serier?

- Jo, det synes jeg hadde vært det mest ryddige og det mest tydelige signalet på at dette er en villet politikk, sier Jon Gunnes (V).

Så legger han til:

- Men det kom ca. 200 kroner ekstra til «tidlig innsats» for barn totalt, og for Trondheim betyr det ca. 6 millioner. Det kan være med på å finansiere noe av den mankoen for novemberbarna som rådmannen påpeker i sin økonomirapport. Men så har rådmannen også sagt at han skal klare å finne penger en annen pass, så i 2017 bruker vi mest sannsynlig av overskuddet fra i fjor til denne saken, Gunnes.

Raskere digitalisering

Trondheim og andre storbyer skal få en raskere digitalisering i kommunesektoren.

– Målet er å skape en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til Adresseavisen.

Regjeringen setter av 125 millioner kroner til IKT-prosjekter i kommunene. Regjeringen legger samtidig opp til en reell vekst i kommunenes inntekter på mellom 4,3 og 5,3 milliarder kroner i 2018.

– Vi sikrer kommunene en god og forutsigbar økonomisk vekst også i 2018. Gjennom hele denne stortingsperioden har kommunene fått økte rammer, sier statsråden.

Trondheim en vinner

– Veksten i kommuneøkonomien i Trondheim har vært klart høyere med Høyre og borgerlig styre enn den var under åtte år med rødgrønt styre, legger han til.

Digitalisering skaper ifølge Sanner helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og er en viktig drivkraft for forenkling og forbedring av offentlig sektor.

– Det er behov for en raskere digitalisering av offentlig sektor og et løft i kommunesektoren. Vi må samhandle bedre mellom stat og kommune, og kommunene imellom. Målet må være å få på plass gode, digitale løsninger som gir en enklere hverdag. Her kan Trondheim og andre storbyer bli lokomotiver i digitaliseringen av Kommune-Norge, sier Sanner.

Sikre gode tjenester

Kommunene får derfor 125 millioner kroner over de neste to årene til en finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter i regi av KS. I tillegg jobber regjeringen med å få på plass en modell for kommunal medfinansiering av nasjonale IKT-prosjekter.

- Kommunene leverer viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. Digitalisering av saksbehandling, søknader og arbeidsprosesser vil være avgjørende for å gi innbyggerne gode tjenester og de ansatte gode arbeidsvilkår fremover, sier Sanner.

Han viser til at i dag går noen kommuner foran i digitaliseringsarbeidet. Flere av de store byene som Trondheim har sterke IKT-miljøer. Regjeringen foreslår nå en ordning som gjør det mulig for disse kommunene å forsterke innsatsen, og dele løsningene de utvikler med andre kommuner.

Mangler 50 000 ansatte

Statsråden fremholder at det er stor forskjell mellom kommunene når det gjelder digitalisering og modernisering. Det er også slik at noen enkeltkommuner finansierer utvikling av IKT-løsninger som senere kommer hele sektoren til gode. I noen tilfeller blir det utviklet ulike løsninger på samme problem i ulike kommuner, som koster mer enn om disse ble utviklet i fellesskap. Her kan for eksempel Trondheim og Bergen hjelpe de mindre kommunene.

– Om få år vil vi mangle 50 000 ansatte til viktige velferdsoppgaver i Kommune-Norge hvis vi fortsetter som i dag. Det betyr at vi må fornye og forbedre oss, slik at ansatte kan bruke mer tid på viktige tjenester og mindre tid på papirarbeid, sier Sanner.

Departementet vil ha dialog med KS om hvordan ordningen skal innrettes. Det vil være en forutsetning for støtten at også kommunesektoren bidrar med egne midler.

Skole og helse

I kommuneproposisjonen legges det opp til at veksten i de såkalt frie inntektene, penger som ikke er øremerket, skal bli på mellom 3,8 og 4,3 milliarder kroner neste år.

Sanner sier det legges klare føringer på en god pott av disse pengene: Regjeringen har lagt inn 300 millioner for å styrke rusomsorgen, 200 millioner til tidlig innsats i barnehage og skole og et tilsvarende beløp til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Sanner sier regjeringen ønsker minst mulig øremerking, men legger til at det er et klart mål at kommunene skal prioritere disse områdene over tid.

- Kommunene må prioritere tidlig innsats i skolen for å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Det gjelder også sårbare og utsatte barn, understreker statsråden.

Færre fattigkommuner

Sanner mener regjeringen har skapt en sunn kommuneøkonomi de siste årene. Han viser til at stadig færre kommuner er å finne på den såkalte Robek-listen. Kommunene på denne listen blir satt under en form for statlig administrasjon.

– Antallet kommuner på Robek-listen vil til sommeren bli det laveste noensinne. Det har ligget på omkring 50 kommuner, men fra sommeren vil rundt 30 kommuner stå på listen, sier statsråden.

Sanner forventer også at kommunene fornyer seg og effektiviserer driften, men påpeker at det ikke er stilt noen krav til dette. Hvis kommunene effektiviserer 0,5 prosent i 2018, vil det utgjøre 1,2 milliarder kroner, ifølge departementet.

Her får du noen flere saker fra revidert nasjonalbudsjett:

Bevilger penger til amerikanske soldater på Værnes

Lav jobbvekst bekymrer Ap

Skattelette til pensjonistene

Regjeringen berger Dalen aktivitetspark

Regjeringen sikrer Klemenskirken

foto
Ikke kompensert: Kommunaldirektør for økonomi og finans Olaf Løberg sier Trondheim ikke har fått kompensasjon for merutgiftene som følger av utvidelsen av rett til barnehageplass i 2017. Foto: Christine Schefte