Fredag morgen kom arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) bl.a. over lodd fra en vev.
De siste funnene ble presentert for riksantikvar Jørn Holme da han besøkte utgravingstomten fredag.
- Det er fjerde gang jeg er her og blir orientert om nye interessante funn. Det åpner seg ny trondheimshistorie hver gang, sier Holme entusiastisk.
Utgravningsleder Ingeborg Sæhle fra NIKU og prosjektleder for formidlingsdelen, Erik Jondell, viste riksantikvaren rundt på utgravningsfeltet. Holme fikk også studere de siste funnene.
Kan ha funnet en femte kirke
Det er funnet spor etter fire kirker, og muligens en femte. De tre nyeste kirkene er stavkirker med steinfundament. Den eldste, benevnt som kirke 4, er en stolpekirke og er forgjenger til stavkirkene.
De fire kirkene er avdekket under hverandre i utgravningsområdet i Søndre gate, der den yngste kirken er kalt kirke 1 og den eldste kirke fire. Man antar at Olav Haraldsson, senere Olav den hellige, ble gravlagt i kirke 4, som er datert til år 1009. Han ble senere flyttet til tre andre kirker.
En femte kirke
Arkeologene kan se at kirke 4 må være bygget ved hjelp av materialer fra en enda tidligere kirke. Denne kirken, kirke 5, lå sannsynligvis et stykke bortenfor de fire andre. Deler av en døpefont fra den tidligere kirken er blitt lagt under fire stolpehull fra den eldste kirken, som er fra begynnelsen på 1000-tallet, tydeligvis for å markere en sakral fortsettelse.
I alle stolpehullene fantes det steinpakking rundt stolpene. Noen av disse steinene viser seg å være deler av en stor gjenstand i kleberstein. Arkeologene er ganske sikre på at den opprinnelig har vært en døpefont og at den er ødelagt på grunn av brann.
Fant to nye varianter av Klemenskirken
Arkeologene anser det som høyst trolig at materialene som er gjenbrukt i kirke 4, kommer fra kirke 5. Deler av en døpefont fra en tidligere kirke er blitt lagt under fire stolpehull fra den eldste kirken, som er fra begynnelsen på 1000-tallet, tydeligvis for å markere en sakral fortsettelse.
Under kirke 4 er det avdekket en tømmerbygning, med spor etter tregulv ute og inne. Tømmerbygningen er kvadratisk.
- For meg har historien endret seg hver gang jeg har vært her. Jeg har tidligere sagt at utgravningene skulle avsluttes i sommer. Men de siste funnene gjør at vi forlenger utgravningssesongen til begynnelsen av oktober, og i den forbindelse bevilges seks millioner kroner ekstra, sier Jørn Holme.
Funnene digitaliseres
Utgravningsleder Ingeborg Sæhle forteller at kirkene blir laserskannet, og at arkeologene tar opp stein for stein. Alle funn blir plottet inn på et digitalt kart. Hadde man ikke gått frem på denne måten, ville ikke stolpekirkene blitt funnet. Den nyeste kirken gikk trolig ut av bruk på 1300-tallet. På forholdsvis kort tid ble det bygget en rekke kirker på et geografisk begrenset område. Flere av kirkene har brent.
Eiendomsutvikler Ivar Koteng skal føre opp et næringsbygg på tomten. Han har gitt 11 millioner kroner til utgravningene. Jondell, Holme og Sæhle er glade for at Koteng er så tålmodig. Næringsbygget skulle for lengst ha vært under bygging. Men Koteng får på ingen måte noen form for særbehandling.
- Dette er unikt - noe vi ikke kommer til å oppleve igjen
Det er nå bestemt at i næringsbygget kommer et formidlingsareal på to etasjer, 100 m² i bunn og 150 m² oppe, totalt 250 m²
- Vi har inngått avtale med Koteng om at i byggets første etasje kommer en kafé. Ut mot Krambugata blir det store vinduer, belyst når det er mørkt. Folk skal kunne se inn på de utstilte gjenstandene, forteller Jondell.
Kunne ha vært stoppet
I utgangspunktet er det Vitenskapsmuseet som får hovedansvaret for utstillingen. Men i tillegg deltar både Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i et samarbeidsprosjekt.
Jørn Holme understreker at det ikke er funnet en hel ruin. Hadde så vært tilfelle, ville ikke Koteng fått tillatelse til å bygge. Offentlige myndigheter ville da ha løst ham ut og sikret hele området.
- Funnene er fragmenterte. Det gjør det lettere å ta hånd om gjenstandene og få dem vist frem for publikum, sier Holme.
Han legger til at ved at det skal bygges et næringsbygg over stedet, blir det en vinn-vinn-situasjon for det offentlige. Bygget kan utnyttes til et formidlingssenter.
Nye funn under Klemenskirken
Utgravningsleder Sæhle sier funnene er svært godt bevart, ved at jorda er oksygenfattig og fuktig. Når utgravningene avsluttes i oktober, blir tomten forseglet. Hun regner med at man fortsatt kan finne godt bevarte gjenstander nede i grunnen omkring utgravningsområdet. Dette området blir et byarkeologisk arkiv, som en gang i fremtiden kan åpnes på nytt.
Må flytte Skipakrok
- Vi er fortsatt i utgravningsfasen, i høst går vi over i bearbedingsfasen, understreker Sæhle.
Under utgravningsperioden er arkeologene kommet til at Skipakrok må flyttes til området Søndre gate/Kongens gate. Vika sør for utgravningsområdet har vist seg å være mye større og dypere enn man trodde på forhånd. Den søndre vika var dessuten seilbar.
Dette kan være Trondheims første snuseske
Arkeologene har bl.a.funnet en glassperle med gullbelegg. Den har vært del av et smykke, sittet på en snor og stammer fra en barnegrav. Barnet lå ikke i en kiste, men over lå et lokk fra stevnen på en båt. Barnet var nyfødt da det døde.
Tilbake i august
Jondell forteller at kirkegården har en overvekt av barn og nyfødte. Kisten fra den eldste fasen av kirkegården er veldig godt bevart, men det er lite benrester å finne. Sæhle viser frem en blyremse der en bønn er inngravert i runeskrift. Funnet er gjort i kirke 1, den nyeste kirken.
31 millioner og et nytt, fascinerende funn
- Når jeg kommer tilbake i slutten av august, er jeg spent på om jeg blir presentert for enda nye funn, gjenstander som kan dateres enda lenger tilbake i tid, sier Jørn Holme.