– Vi blir minnet på hvor viktig det er å ha venner og å bli inkludert over alt, sier elevrådsleder.
Svenn Torgersen, professor emeritus fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, forteller om et krav til å være sosial blant dagens ungdom.
– Dette kravet gjør det enda vondere å føle seg nettopp ensom. Unge i dag konkurrerer nærmest om å være de mest sosiale og populære.
Han påpeker at det kan føles skamfullt som ung å være ensom.
– Man føler seg mindreverdig på grunn av ensomheten, og det blir en tilleggsbelastning til det vonde i sg selv ved å være ensom.
- Føler seg oversett
– For mange elever føler seg oversett, sier Per Egil Mjaavatn, førsteamanuensis ved pedagogisk institutt på NTNU.
Han har sammen med Per Frostad, professor ved samme institutt, forsket på årsakene til hvorfor så mange tenker på å slutte på videregående. Forskningsmagasinet Gemini omtalte studien i går. Mjaavatn forklarer at det å slutte på videregående ofte er en lengre prosess, ikke bare noe man bestemmer seg for å gjøre på dagen. Forskerne ville finne ut hva bakgrunnen for denne prosessen er.
– Det studiene viser er at de som velger å slutte ofte gjør dette fordi de har lite kontaktnett på skolen. I tillegg er den sosiale relasjonen til læreren en viktig faktor. Lærerne må se det sosiale behovet, ikke bare det faglige, sier Mjaavatn.
Bedre skolehelsetjeneste
– Det er fælt at ensomhet er en utløsende faktor for at elever vurderer å droppe ut, sier elevrådsleder ved Katedralskolen i Trondheim, Andreas Stabursvik (19).
Les på pluss: Her drar Unni ut for å komme bort fra ensomheten
Han tror det er vanskelig å være ensom i dagens samfunn – kanskje vanskeligere enn noen gang.
– Vi blir minnet på hvor viktig det er å ha venner og å bli inkludert over alt, for eksempel på Facebook. Det er nok lett å føle seg som en einstøing dersom man ikke har venner i klassen, sier Stabursvik.
Kristin Glimstad Aspaas (18), nestleder i elevrådet, mener det er viktig at lærerne bryr seg:
– De bør avdekke mobbing, og henvise til helsesøster dersom de ser noen som sliter psykisk.
– I tillegg bør skolehelsetjenesten bli bedre. Flere og mer tilstedeværende helsesøstre er viktig for at ensomme kan få snakket om problemene sine, sier Stabursvik.
Gjengdannelser
Solveig Myhr Pettersen og Clara Zweigel (begge 18) sluttet i klassen sin i fjor. For begge var gjengdannelser én av grunnene.
– Det var ikke særlig bra klassemiljø. Dette kombinert med at linja ikke passet for meg, gjorde at jeg begynte i ny klasse, forklarer Zweigel.
Pettersen sier det er utfordrende å begynne i en ny klasse, hvor miljøet allerede er etablert.
– Derfor var det godt at lærerne tok kommandoen over inndelingen av grupper. Det hadde vært ubehagelig om jeg måtte gå rundt og spørre hvilken gjeng jeg kunne slå meg sammen med.
Svenn Torgersen, professor emeritus fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, forteller om et krav til å være sosial blant dagens ungdom.
– Dette kravet gjør det enda vondere å føle seg nettopp ensom. Unge i dag konkurrerer nærmest om å være de mest sosiale og populære.
Han påpeker at det kan føles skamfullt som ung å være ensom.
– Man føler seg mindreverdig på grunn av ensomheten, og det blir en tilleggsbelastning til det vonde i seg selv ved å være ensom.
–Ikke alle kan like alle
Alle trenger ikke være bestevenner for at klassemiljøet skal være bra, understreker Kristin Glimstad Aspaas.
– Man trenger ikke å like alle i klassen sin, men elever på videregående må være voksne nok til å oppføre seg hyggelig og inkluderende mot alle.
Aspaas beskriver miljøet i klassen sin som godt. De har gjort flere tiltak for samholdet.
– Vi har blant annet en kosesjef. I tillegg har vi en spesiell adventstradisjon: Alle elever får én lapp med en positiv kommentar om seg selv hver dag frem til jul, skrevet av medelever. Vi tuller mye med det, men det har helt klart gjort oss til en mer sammensveiset gjeng, sier hun.
Hva kan gjøres?
Mjaavatn har flere tips til hva skolene kan gjøre for å få ned frafallsstatistikken.
– Lærerne må snakke med elevene sine og spørre dem hvordan de har det. Det går også an å ha en fadderordning når man begynner på videregående. Noen som tar deg imot.
Les innlegget fra Snakk ut: Folkehøgskole - bortkastet tid?
I tillegg foreslår Mjaavatn at det kan legges opp til at elevene, i faglig arbeide, kan rotere innad i flere sosiale grupper.
– Det er stort fokus på det sosiale på barneskolen, men etter det blir det faglige viktigst. Det sosiale er burde få større oppmerksomhet også senere i utdanningsløpet.
Uheldige grupperinger
Rektor ved Heimdal videregående skole, Ivar M. Husby, mener lærerne har et stort ansvar for å forebygge skolefrafall grunnet ensomhet.
– Lærerne bør fokusere på et godt klassemiljø helt fra skolestart. Skolestartprogrammer og arbeid med læringsmiljøet over tid er helt avgjørende for trivsel og for at bagasje enkelte elever har med seg fra grunnskolen ikke skal spille inn på hvordan det går på videregående. God relasjon er vel så viktig mellom lærer og elev, som mellom elev og elev, sier Husby til Adresseavisen.
I likhet med elevene fra Katedralskolen, ser rektoren viktigheten av at lærere bestemmer hvem som skal jobbe sammen.
– Noe av det viktigste lærerne gjør er å sette elevene i makkerpar eller grupper – gjerne på tvers av vennskap. Det kan oppstå uheldige grupperinger og klikkdannelser dersom elevene får velge selv. De fleste elevene hos oss melder om at de vil ha det slik gjennom hele videregående, sier Husby.
Inntrykket hans er at de aller fleste lærere i den norske skolen er flinke til å fange opp de elevene som faller utenfor.
– Lærere har nok aldri vært flinkere til dette enn hva de er i dag, men vi kan sikkert bli enda bedre.
Foreldreansvar
Husby er ikke overrasket over at forskningsresultatene fra NTNU.
– Samtidig er det viktig å understreke at det ofte er rent faglige årsaker til at eleven faller ut. Også grunnskolen har en viktig oppgave med å gi barn og unge en god faglig opplæring, slik at de skal takle videregående skole på en god måte, sier Husby.
Les på pluss: - Foreldre må også ta ansvar når unge jenter trakasseres
Han nevner også at foreldre har en jobb å gjøre for å forebygge ensomhet.
– Lærerne tar hånd om elevene den tiden de er på skolen. Når de er hjemme, er det foreldrene som har ansvaret, sier han.
