Denne uken lanserte Ap-leder Jonas Gahr Støre en tiltakspakke mot ungdomsledighet. Pakken inneholder flere gode tiltak. Dessverre ble lanseringen skjemmet av selektiv bruk av statistikk, såkalt kirsebærplukking.

For å forklare at det trengs kraftig lut mot ungdomsledigheten, viste Støre til at Norge i 2013 var best i OECD på å holde menn mellom 25 og 34 år i arbeid, mens vi i dag ligger på en 22. plass. Bare det at vi får servert tall for ett kjønn, bør få varsellampene til å blinke. Når det i tillegg er slik at ungdom normalt defineres som personer i alderen 15-24 år, er det tvilsomt om Støres tall forteller oss noe om ungdomsledighet.

Selv for den gruppen de handler om, gir tallene et overdrevent dystert inntrykk. Det er gode grunner til at menn mellom 25 og 34 opplever høy ledighet. Mange av dem er nyutdannet og vil ha vansker med å få jobb i nedgangstider, som Norge har gått gjennom de siste årene. At kvinner i samme aldersgruppe har lavere ledighet, tyder på at nedgangen særlig har rammet mannsdominerte yrker. Nå er nedturen i ferd med å gå over. Situasjonen vil trolig bedres av seg selv.

Det er unødvendig av Ap å selge inn tiltakene sine med misvisende tall, for det er gode forslag i pakken. Det gjelder særlig aktivitetsreformen, et tiltak Ap først presenterte i våres. Reformen innebærer at ordningen for arbeidsavklaringspenger legges om, slik at unge som kommer inn i ordningen får en jobbgaranti. Garantien skal sikres av at kommunene får plikt til å tilby jobb. Til gjengjeld skal de som mottar ytelsen bruke arbeidsevnen de har til å jobbe.

I likhet med Høyres innføring av aktivitetsplikt for sosialstønadsmottakere, kan Aps reform bidra til at trygdeytelser knyttes tettere til arbeidsinnsats. Det kan spare samfunnet for store summer, ifølge økonomene Steinar Holden, Simen Markussen og Knut Røed. I tillegg hjelper arbeid mot lettere psykiske plager og rygg- og skjelettsmerter, som er blant de vanligste årsakene til uførhet. Slik sett er det vel verdt å gi aktivitetsreformen en sjanse.

Innovative reformforslag er bra for norsk politikk og for velferdsstaten. Kirsebærplukking, derimot, hører hjemme i hagen.