Særlig det overraskende store kuttet i bistandsbudsjettet for å dekke ekstra asylkostnader her hjemme, vekker sterke reaksjoner. Forslaget om at fattige og forfulgte i andre land skal ta nesten halve regningen på 9,5 milliarder kroner, møter kraftig motstand både i Stortinget og blant hjelpeorganisasjonene. Innstrammingene i asylpolitikken og kuttene i velferdsordningene til asylsøkerne, møter også kritikk.
Likevel viser den omfattende asylpakken at den ekstraordinære situasjonen vil la seg løse både politisk, praktisk og økonomisk. Men det vil koste kolossale summer, kreve store endringer og ikke minst politisk vilje og smidighet ut over det vanlige. Når 33 000 asylsøkere er ventet til landet i år, og minst like mange eller enda flere neste år, har ikke politikerne annet valg enn å bli enige. Bare et bredt forlik kan gi den langsiktighet som kreves.
Les også: Norge får mest av norsk bistand
Les også: Frp-nestleder vil stenge grensen mot Sverige
Forhandlingene som starter til uken gir rikelig rom for partipolitiske markeringer, men når julefreden senker seg krever flyktningkrisen at politikerne står sammen om veien videre. Bare én ting er helt sikkert: Regjeringens opplegg blir ikke vedtatt slik det nå foreligger. Det blir store endringer, særlig som følge av forslagene til hvordan ekstrautgiftene skal dekkes. Mest krevende blir det trolig å finne løsninger med støttepartiene i sentrum, der særlig Kristelig Folkeparti finner det er helt uakseptabelt å kutte så mye i bistandsbudsjettet. Også Venstre reagerer på det, men er i tillegg meget kritisk til å gjøre en streng innvandringspolitikk enda strengere.
Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mildere stemt overfor bistandskutt og innstramming i asylpolitikken. De rødgrønne økte selv bruken av bistandspenger her hjemme, og viser til at flere andre land bruker dobbelt så mye som oss på hjemmebane. Et bredt forlik betinger at både venstresiden og sentrum er med. Velger regjeringen til slutt den enkleste løsningen - en avtale med Ap og Sp - setter de hele avtalen om budsjettene de har med sentrum i alvorlig fare.
Da statsbudsjettet ble lagt frem valgte regjeringen å holde asylpakken utenfor. Den kom som et tillegg fredag. Det var en klok beslutning fordi det åpner for brede forlik, siden Ap aldri ville ha støtte regjeringens budsjett, men kan gi sin støtte til en tilleggsproposisjon.
Les også: Betaler asylregning med bistandspenger
Fremskrittspartiets rolle nå er interessant både fordi partiet inviterer til forlik, og fordi det har satt sitt tydelige stempel på en ny og langt strengere linje. Dessuten er det en Frp-markering av dimensjoner å foreslå fra regjeringsposisjon å kutte bistanden med over fire milliarder. Vårens strid om kvoteflyktninger endte med at Frp stilte seg utenfor forliket, sammen med SV, som også nå kan komme til å bli stående på sidelinjen.
Norsk asylpolitikk må justeres etter forholdene. Vi har penger og plass nok, men det blir både praktisk og politisk store problemer.