Stjørdalskvinnen har jobbet med matspørsmål hele livet. Først som husmor, i 30 år i dagligvarebutikk, og i 25 år som Grete Roedes trønderske regionleder. 70 tonn fett har hun fjernet på bortimot 10 000 kursdeltagere. Alltid har det handlet om riktig kosthold for Inger Stræte, men aldri har hun vært mer bekymret enn nå.

Derfor var det spennende å bli plukket ut blant de 63 deltagerne i et nasjonalt matpolitisk forbrukerpanel, som Forbrukerrådet nylig har opprettet.

P-barn

- Jeg vil helst ikke være negativ. Men jeg synes fremtiden ser trasig ut i kostsammenheng. Det er illevarslende når undersøkelser viser at en tredjedel av norsk ungdom faktisk har problemer med å håndtere kniv og gaffel. De spiser jo helst pizza, hamburgere og annen hurtigmat som de bare dytter inn i munnen. Ernæringsmessig er dette uheldig. Om noen år er dagens ungdom blitt foreldre, og overfører sine matvaner til sine barn - som blir enda verre i matveien enn våre ungdommer. Til slutt blir det bare P-barn, som spiser Pizza, Pannekaker, Pasta og Pommes frites. Dette får fryktelige ringvirkninger for folkehelsen. Vi må ta ansvar i dag, og forsøke å hindre at nye generasjoner får et stadig mer uheldig kosthold, sier konstabel Inger.

Hun beklager at skolekjøkkenet blir brukt for lite til praktisk matlaging, og at det legges opp til for lite fysisk aktivitet i skolene.

Samtidig advarer hun mot mathysteri, og vi må for all del beholde matgleden. Festmat er bra, men ikke til hverdags.

Forbrukermakt

- Hvordan kan et forbrukerpanel få oss til å bedre matvanene?

- Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at dette er et avgjørende viktig spørsmål for norsk helse. Det samme gjelder kvaliteten på maten i butikkene. Som forbrukere skal vi forlange å få vite hva vi spiser. Matprodusentene skal ikke få lure inn tilsetningsstoffer, uten av vi på en begripelig måte får beskjed om det. Hvordan kan bollene fra butikken holde seg myke og fine i ukevis, mens mine blir til kavringer etter tre-fire dager? Hva slags stoffer gjør kjøpeskakene spisbare hele sommeren? Er kunstige søtningsstoffer helt ufarlige? Det er slike spørsmål vi vil ha svar på, sier Inger.

Hun mener at maten i Norge er billig, hvis vi ser på hvor mye av inntekten vi bruker til matkjøp. For 40 år siden gikk 40 prosent av pengene til mat. I dag drøyt 12 prosent. Alle har råd til å kjøpe sunn mat, mener Inger Stræte.

- Vi må gjøre noe nå, for at folkehelsen i fremtiden ikke blir ødelagt av feil kosthold, sier Inger Stræte, medlem i Forbrukerrådets matpoliti.Foto: BJARNE VESTMO