74-åringen er fortsatt i full jobb

– Jeg holdt nesten på å dette av stolen da jeg fikk beskjeden. Det var stort, sier Wikander.

Helt siden han gikk ut fra NTH i 1967 har Wikander hatt en rekke ledende stillinger i NSB og Jernbaneverket. Han er fortsatt i full jobb, nå som sjefingeniør innen Signal og Tele.

– Det er så givende å gå på jobb, så hvorfor skulle jeg ikke fortsette? sier Wikander.

Konstituert fylkesmann Brit Skjelbred, assisterende fylkesmann Mari Mogstad, jernbanedirektør Elisabeth Enger, representanter fra NTNU og Sintef, Wikanders familie, samt i overkant av 150 kolleger fra Jernbaneverket møttes for å hedre jernbaneingeniøren 24. februar.

Skjelbred trakk i sin tale frem at Wikander har en evne til å sette teknologiutviklingen innen jernbane i et historisk lys som tradisjonelle historikere vanligvis ikke gjør. Hun roste ham også for å ha brukt fritiden sin til å øke interessen og forståelsen for norsk jernbanehistorie både internt i bedriften og utad.

NSB Trønderbanen ble i fjor tildelt iTrøndersk Natur og miljøpris. Prisen får de for sitt bidrag til å få ned biltrafikken i regionen, skrev Adresseavisen.

Starten på jernbanen

I oktober blir Wikander pensjonist. Men mye av livet vil fortsatt foregå på skinner.

– Jeg kommer til å fortsette med jernbanehistorie. Det er spesielt en del tidlig historie rundt de operative systemene for å fremføre tog som ikke er behandlet tidligere av historikere. Der har jeg en fordel med at jeg også er ingeniør, sier Wikander. Han har hatt mange lange dager i jernbanearkiver – både i Oslo og i England. Den første jernbanelinjen i Norge gikk fra Kristiania til Eidsvoll, og planleggingen begynte i 1845.

– Den engelske generalkonsulen var veldig aktiv for å få engasjert engelskmenn i utbyggingen. De hadde både kunnskap og kompetanse. Robert Stevenson var en meget dyktig jernbaneingeniør og ble hovedansvarlig for vår første jernbane som ble ferdigstilt i 1854, forteller han.

– Hva er det som er så fascinerende med jernbanen?

– Den er så forankret i norsk geografi og norsk landskap. Alt skjer ute i kongeriket Norge, og ikke inne på et verksted eller et fabrikkområde. Og jernbanen er et komplisert system, med flere operative systemer som er avhengige av hverandre, sier Wikander. Arbeidet med å øke kapasiteten på Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna i Sverige er det mest interessante han har vært med på.

Han er av typen som går grundig inn i det han holder på med, og han er velsignet med god husk. Med et langt yrkesliv bak seg og solid historiekunnskap, gjenkjenner han mange av de samme problemstillingene, da som nå.

God minister

– Hvordan ser du fremtiden for jernbanen i Norge?

– Jeg synes det er en positiv trend for tida. Jernbanedirektør Elisabeth Enger har jobbet veldig godt, og samfunnet innser nå at man må satse på jernbane. Det har vært en modningsprosess. Jeg er også veldig fornøyd med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Han engasjerer seg voldstomt, tar tak i ideer og setter det i verk. Han er den beste siden Kjell Opseth, som var Gardermobanens far. Mange mente at den bare skulle gå mellom Gardermoen og Oslo som et første byggetrinn, men Opseth jobbet hardt for å strekke den til Eidsvoll. Det kunne ikke gjøres i flere etapper, det ville blitt for komplisert å stoppe opp og så begynne på igjen, sier Wikander.

NSB satte ny passasjerrekord i fjor, med 65,6 millioner togreiser. Det er en økning på 5,9 prosent, meldte NTB nylig.

I et intervju med Adresseavisen nylig sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at arbeidet med å elektrifisere Trønderbanen er foran skjema.

Mulighetene for lyntog i Norge ble grundig utredet for noen år siden, men politikerne vedtok å prioritere nærtrafikken rundt de store byene.

– Det tok noen år å komme frem til det, men nå satses det på det som er vedtatt. Det er jeg glad for. De største byene prioriteres og jeg mener det er riktig med tanke på samfunnsutviklingen. Men jeg tror lyntoget vil komme, det er bare et tidsspørsmål, sier 74-åringen.

– Og hva synes en svoren jernbanemann om bussen?

– Toget må eksistere sammen med andre transportmidler, og bussen inngår som et helt nødvendig ledd i det totale transportbildet, sier Wikander, som ikke legger skjul på at han trives best på toget.

Trønderbanen, Nordlandsbanen, Sørlandsbanen, deler av Dovrebanen og flere andre baner legges ut på anbud. Det åpner for den kinesiske jernbanegigaten MTR, skrev Adresseavisen tidligere i vinter.

Sjøfartshistorie

Sammen med kona Solfrid, opprinnelig fra Jølster i Sogn og Fjordane, har han trivdes svært godt i Trondheim, byen han kom til som 21-åring. Med oppvekst i et sjøfartsmiljø på Sørlandet – han ble født i Arendal og flyttet siden til Grimstad – kom han raskt inn i en av landets viktige samferdselssektorer. Og selv om jernbanen ble faget hans, har han beholdt interessen for sjøfartshistorien i hjemtraktene.

– Jeg må til Sørlandet på ferie om sommeren, det er jeg pokka nødt til, sier 74-åringen. For øyeblikket jobber han med en artikkel for Arendal historielag, bygd opp rundt hans egne opplevelser som barn under andre verdenskrig.