Mye fisk som fanges i elva kommer ikke i fangststatistikken, eller rapporteres feil, mener Gaula Elveeierlag.

- Dette vil vi ha slutt på. Vi må vite hvor mye laks som fanges og avlives for å kunne forvalte laksen forsvarlig, sier sekretær Torstein Rognes i Gaula Fiskeforvaltning.

Denne sommeren henvender Gaula Elveeierlag seg til alle som fisker i elva om å bidra til at fiskereglene følges, samarbeide godt med tilsynet og rapportere all fangst fortløpende. Laget har innført en prosedyre for hvordan brudd på fiskereglene skal håndteres og det er trykket opp et skjema som tipsere kan levere til Fiskeforvaltningen.

- Etter sesongstarten har vi fått to tips om brudd på kvotereglene. Dette blir fulgt opp, sier Rognes.

Grunneier må ordne opp

Oppfølgingen av tips skjer mot grunneierne.

- Det kan være vanskelig å knytte ulovlig fiske til enkeltpersoner. Grunneieren får ansvaret for å få alt fiske på valdet inn i lovlige former når vi får tips om brudd. De fleste fiskerne følger regelverket til punkt og prikke, det er unntakene vi snakker om, sier Rognes.

Elveeierne har utformet prosedyrereglene i samråd med Miljødirektoratet.

- Jeg kjenner ikke til at noe tilsvarende er gjort i andre elver. Det nye opplegget kommer i tillegg til det faste fiskeoppsynet med fem oppsynsfolk, sier Rognes.

Målet for gytebestanden i Gaula er at det skal være ca. 4500 hunnlaks i elva om høsten.

- Vi nådde ikke målet i fjor. Kvoter overfiskes, fredet hunnlaks settes ikke ut igjen når den fanges og fisk registrert som gjenutsatt havner i fryseren. For lite gytelaks i flere år kan bety kortere fiskesesong, sier Rognes.

Uholdbar situasjon

Et eget utvalg i elveeierlaget har arbeidet med brudd på fiskereglene.

- Vi kan ikke ha fangsttall som ikke stemmer. Forvaltningen må bygge på et pålitelig styringsverktøy, sier Siri Stav på Horgøien Gård. Hun har ledet utvalgets arbeid.

Omkring halvparten av laksen som fanges på Horgøiens vald gjenutsettes. Stav har tillit til at fiskerne opptrer korrekt.

- Gjestene våre er nøye med å følge reglene, det tør jeg si med sikkerhet. De har også en egeninteresse i at laksen ikke overbeskattes, sier Stav.

Hun registrerte de første signalene om at noe var galt i elva i fjor sommer.

- På valdet vårt er det mange fine gyteplasser. Normalt er det en del aktivitet rundt plassene i god tid før gytingen starter, men i fjor sommer var det var utrolig stille, sier Stav.

Regnskapet stemmer ikke

Etter at tellingene av gytelaks og gytegroper var ferdig i Gaula i fjor høst, ble forvaltere og forskere klar over at noe ikke stemte. Tall for oppgangen av laks om våren og de registrerte fangstene gir normalt en god pekepinn på hvor mye gytefisk det er om høsten.

- Det var betydelig mindre gytelaks enn forventet ut fra tallene vi hadde. Alt tyder på at det er fanget og avlivet betydelig mer laks enn det fiskerne selv har rapportert. I fjor vår økte også oppgangen av laks, derfor var det spesielt overraskende at tallet på gytefisk var lavere enn ventet i fjor, sier Rognes.

Fiskeforvaltningen har blant annet innført strenge kvoter og fredning av hunnlaksen fra 1. juli. Sesongkvoten er kun fire laks.

- Jobben vår er å sørge for at det er nok gytefisk. Da kan man ikke ha et fiske utenfor vår kontroll, sier Rognes.