- Du kan aldri plante en tanke om selvmord

- Du kan aldri plante en tanke om selvmord. Derfor skal du ikke være redd for å spørre.

Det sier Rita Småvik, psykiatrisk sykepleier og fagkoordinator ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt-Norge. Ukentlig holder hun kurs i hvordan en skal oppdage at noen er i ferd med å bli så fortvilet at en går med tanker om å ta sitt eget liv.

- Skal vi forebygge selvmord, må vi øke kompetansen der folk lever livene sine, mener hun. Hvilke tegn en skal se etter, lytte etter og hvordan en skal fornemme at et barn, en partner, en venn eller en forelder har selvmordstanker.

Les hovedreportasjen i Ukeadressa: Sverre (14) sa aldri noe om at han slet

Statistikken viser at det er grunn til å være på vakt: I 2014 tok 548 personer livet sitt her til lands. 14 av dem var under 19 år.

- En kan ikke gå rundt grøten og bare spørre «hvordan går det med deg?» En må snakke om selvmord. Er du bekymret for noen, og er du redd for at noen tenker på selvmord, så spør direkte, sier Småvik.

- Det føles ikke naturlig å stille et slikt spørsmål?

- For den som tenker på selvmord, er det like mye stigma og tabu å snakke om det som for alle andre. Derfor er det så utrolig viktig å spørre. Samtidig må en være forberedt på å få et ja. Da må en tåle å lytte til en selvmordshistorie, du må møte personen i dødstanken, og få ham til å fortelle hvorfor han vil dø, sier Småvik.

Slik sjekker du ungdommen din

Se etter tegn

Hun sier at de aller fleste som tar selvmord, ikke nødvendigvis har et ønske om å dø. Men de klarer ikke å se hvorfor og hvordan de kan leve. Derfor må en selvmordshistorie i første rekke handle om hvorfor en ikke ønsker å fortsette livet.

Men hvordan skal en som forelder oppdage at sønnen eller datteren sliter, og at det er noe mer enn vanlige pubertetsproblemer?

- Det kan være veldig mange tegn. Er det noe som skurrer, eller har du en magefølelse for at noe er galt, må du reagere, mener Småvik.

Har du spørsmål om selvmord? Bente Espeland, senterleder ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, er tilgjengelig for å svare på spørsmål i nettmøte tirsdag kl. 14. Du kan allerede nå sende dine spørsmål.

Noen trekker seg tilbake, isolerer seg på rommet og slutter å være sammen med venner. Noen bryr seg ikke mer om utseende, de går ned i vekt og sliter med å sove. Andre tegn kan være utsagn de kommer med, som at de ikke orker mer eller at det ikke er noen vits lenger. At de ber noen om å overta hunden eller pc-en. Og får en kjennskap til at barnet er blitt mobbet, driver med selvskading eller har vært utsatt for traumer, må en handle.

Småvik snakker om selvmordsprosessen som en farlig fase:

- Det er skummelt hvis en begynner å tenke på selvmord som en plan B, som et alternativ hvis livet blir verre enn nå. Det er nesten som å planlegge en ferietur til USA, jo mer en tenker på det, jo mer reelt blir det. Det kan føre til at en snevrer inn sin verden, og ikke ser alle de som bryr seg og vil hjelpe. Istedet planlegger en hvordan en skal ta livet sitt, sier hun.

De vil ikke dø, de vil ha hjelp

Flest menn

Tre av fire som tar livet sitt, er menn, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) er en medlemsorganisasjon for unge i alderen 12–30 år, og har blant annet et chattetilbud hvor unge kan skrive anonymt. Når noen forteller at de tenker på å ta livet sitt, spør de alltid om dette er noe de har snakket med andre om.

- Da sier jentene ja, mens guttene nesten alltid sier nei. Det er så utrolig trist. For guttene sitter det veldig langt inne å fortelle at de sliter, sier Lena-Marie Haugerud. Hun skulle ønske at helsesøstrene kunne fått noen mannlige kolleger, fordi hun tror gutter trenger menn å prate med.

Rita Småvik mener foreldre bør tenke over om de snakker ulikt med sine døtre og sønner.

- Vi må tenke på hvordan vi snakker med guttene våre. Er det fortsatt slik at de skal være tøffe, og helst ikke snakke om sine følelser? spør hun.

Redd for å si fra

Haugerud påpeker hvor viktig det er at foreldrene tar seg tid til å se barna sine, å spørre når de ser at barna sliter, og prate om det som er vanskelig. Hun sier at mange av de unge som tar kontakt, er redd for å si fra, fordi de er redde for å bli avvist.

- Mange tror det er så synlig at de har det vanskelig, og at vi voksne burde skjønne og se hvor vondt de har det. Men det får voksne ofte ikke med seg hvis man ikke tør å si noe, sier Haugerud.

Fylkesleder Hilde-Carin Storhaug i Leve i Sør-Trøndelag, en organisasjon for etterlatte etter selvmord, mener det er viktig med større åpenhet rundt selvmord. Hun sier at det å ha selvmordstanker ikke er så uvanlig, men at en da skal vite at dette er tanker en ikke må gå alene med.

- Hvis en tenker på å ta livet sitt, så er en syk og trenger hjelp, sier Hilde-Carin Storhaug.

- Mange av dem som vurderer selvmord, tenker at det vil være den beste løsningen også for dem som er deres nærmeste. Men det er så feil. For familie og venner er det utrolig belastende å sitte igjen etter et selvmord, sier hun.