- At Olav Tryggvasons gate skal stenges for personbiltrafikk er ingen nyhet. Helt siden gatebruksplanen ble vedtatt i 2007 har det vært en plan om å stenge Olav Tryggvasons gate for personbiltrafikk og etablere en miljøgate med kollektivtrafikk og sykkeltrasé, sier byplansjefen.
Det var i Adresseavisen 17. oktober at beboer Jan Erik Slind i Fjordgata hevdet at det ikke finnes lovhjemmel for et vedtak om å stenge Prinsenkrysset og Olav Tryggvasons gate for biltrafikk. Trafikkberegninger viser at Fjordgata vil få en trafikkøkning på flere tusen kjøretøy i døgnet som følge av veistengningene.
- Uholdbart at vi må betale prisen for at gater i Midtbyen stenges for biltrafikk
Prinsenkrysset og Olav Tryggvasons gate kan bli stengt for biler fra 2018
- Uforsvarlig saksbehandling og forvaltning
- Dette er en både uforsvarlig saksbehandling og forvaltning, sa Slind om forslaget.
- Så vidt jeg vet, foreligger det verken noen ny transportplan eller noen ny gatebruksplan for Midtbyen. Likevel foreslår Trondheim kommune de mest vidtgående trafikale endringene i sentrum noensinne uten at byens befolkning og berørte parter får sagt sin mening, tordnet Slind i Adresseavisen.
Dette er politikernes svar på forslaget om bilfrie gater
ADRESSEAVISEN MENER: Privatbilene må vike når bussene skal frem
Støtte i sosiale medier
Slind har på sosiale medier fått støtte fra flere hold i sin kritikk.
Trondhjemmer og statoildirektør Morten Loktu skriver i et innlegg på Facebook, om forslaget om å stenge Olav Tryggvasons gate, at «det er hårreisende at dagens forslag ikke er demokratisk diskutert med folk som berøres, før politikerne tar endelig stilling.» Innlegget er likt av nærmere 100 personer, deriblant en rekke tidligere høyrepolitikere som Yngve Brox, Merethe Baustad Ranum og Harald Ellefsen. Også direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Stjørdalrådmann Anne Kathrine Slungård er blant dem som liker innlegget.
Slik blir OLav Tryggvasons gate uten privatbiler
Tre innfartsveier kan få kollektivfelt og holdeplasser midt i gata
Miljøgate vedtatt fire ganger på ti år
Bøkestad påpeker at etter at gatebruksplanen ble vedtatt i 2007, har miljøgateplanen vært behandlet av politikerne tre ganger.
- Politikerne gjentok både i 2011 og 2014, i forbindelse med planprosessen rundt mulig parkeringskjeller under gata, at de ønsket å omgjøre Olav Tryggvasons gate til miljøgate. Siste gang politikerne gjentok dette ønsket var i bystyret i januar 2017, sier byplansjef Hilde Bøkestad.
Kommentar: Sentrum stenges for privatbiler og jeg får klump i magen
Støtter forslaget om å stenge Prinsenkrysset
Dette er miljøgatevedtaket i januar i år
På bystyremøtet 26. januar i år, i forbindelse med saken «Evaluering av Miljøpakken 2016», fremmet Jon Gunnes (V) følgende forslag på vegne av V, Ap, MDG, SV, KrF, Pp og Sp følgende forslag:
«Det er et klart behov for flere sykkeltiltak i Midtbyen. De tidligere vedtatte planene om miljøgate i Olav Tryggvasons gate med god tilrettelegging for sykling, må gjennomføres.»
Forslaget ble vedtatt mot fire stemmer fra Frp.
Frykter Nydalsbrua kan bli utsatt på grunn av elg-forslag
Steinberget stenges fysisk for biltrafikk
- Trenger god samordning i Midtbyen
Ifølge Bøkestad vil bymiljøavtalen med staten, som skal fokusere på bedre forhold for gående, syklende og kollektivreisende, og tilrettelegging for metrobuss som hovedkollektivsystem, berøre gate- og arealbruk i hele Midtbyen.
– Da trenger vi god samordning av arbeidet som skjer i Miljøpakken og planprosessen for sentrumsutvikling som er igangsatt og som også omfatter gatebruksplan. I høst vil det derfor være en parallell prosess fram mot byggefasen i Olav Tryggvasons gate, som er planlagt våren 2018, sier byplansjefen.
Debatt: Feil at folk på søndagstur må betale for dårlig organisering av trafikken i Bymarka
Skal svare på hvordan Byåstunnelen kan bli
- Prøveordninger gir verdifull kunnskap
Hun mener at man «gjennom å bruke prøveordninger vil man kunne få verdifull kunnskap om hva ønsket gatebruk i Midtbyen vil kunne være, før man fastsetter endelige rammer i juridiske planer eller gjennomfører kostnadskrevende og permanente byggetiltak».
- Vi har erfart at slike prøveprosjekt skaper et godt kunnskapsgrunnlag, god medvirkning og resulterer i mer gjennomtenkte løsninger. Der er vi i godt selskap med andre store byer som for eksempel Rotterdam, New York og Oslo som bruker midlertidige prosjekter til å teste før man igangsetter permanente tiltak. Forutsetningen for en god uttesting er at det gjøres kartlegging underveis slik at virkningene dokumenteres, at man har tett dialog med handelsstand, næringsaktører, brukere av og beboere i gata og anerkjenner betydningen av de innspillene og erfaringene som gjøres, sier Bøkestad.
Kommentar: Bergen har skjønt hvordan byer bør bygges
Adresseavisen mener: Trondheim trenger flere suksesser på to hjul