Ny forskning viser at bitte små plastpartikler fins i store deler av havet. I et pilotprosjekt har Norges geologiske undersøkelser (NGU) tatt prøver av havbunnen fra Norskehavet til Varangerfjorden. De fant mikroplast i ti av ti prøver, tatt på ulike steder langs kysten, på ulike dyp og med ulik avstand til land.

foto
Bekymret: - Det er alvorlig og tankevekkende at vi finner mikroplast i alle prøvene vi har undersøkt, sier forsker Henning Jensen ved NGU. Foto: morten antonsen

- Det viser at mikroplast er spredt utover det marine miljøet, sier forsker Henning Jensen. Han sier det er lite kunnskap fra før om hvor mye mikroplast som fins i havet.

- Det er alvorlig og tankevekkende at vi finner mikroplast i alle prøvene vi har undersøkt, sier Jensen.

foto
Funnene til NGU: Dette kartet viser funnene av mikroplast som forskerne i NGU gjorde. De påviste mikroplast i samtlige prøver de undersøkte fra havbunnen. Det bekymrer forskerne.
foto
Plastavfallet i fjæra går i oppløsning og blir til mikroplast.

Mikroplast truer sjømaten

- Forurensing av havet er det vanskeligste vi står overfor. Og da tenker jeg spesielt på plastforurensinga.

Det sier Karl A. Almås. Han er spesialrådgiver i Sintef og har drevet med forskning på havbruk og fisk siden begynnelsen av 80-tallet. Han er mest bekymret for den plasten vi ikke ser, mikroplasten. Det er enten plastrestene etter at vær, vind og hav har slitt plastavfallet i stykker til småbiter, eller det er produsert som tilsetning til kosmetikk, skrubbekremer eller tannkrem.

Mikroplast er også resultatet av avrenning fra gummigranulater på kunstgressbaner og treningsklær og fleecejakker som avgir mikroplast til havet hver gang vi vasker det.

foto
Kanskje fra fiskeri og havbruk: Diverse plastflak, tauverk, en gummistøvel, en plastdunk og diverse annet plast som ingen vet hvor kommer fra. Før eller senere blir det mikroplast, og vi kan få det tilbake på middagsbordet gjennom fisk eller reker.

Plast fra sjømatbransjen

Mikroplast er også resultatet av avrenning fra gummigranulater på kunstgressbaner og treningsklær og fleecejakker som avgir mikroplast til havet hver gang vi vasker dem. På en tur langs fjæresteinene finner vi plastposer, plastbokser, gummistøvler og mengder av tauverk, blåser, nøter og andre ting som trolig kommer fra fiskeri eller oppdrettsnæringen.

Oppdrettsbransjen har returordninger for plastavfall. De er opptatt av å gjenvinne plasten, sier både kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest og informasjonssjef Øyvind André Haram i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge.

Kjenner ikke skadevirkningene

- Vi får mikroplast i oss fra fisk, mat fra land og fra luften vi puster inn, sier forsker Tanja Kögel i Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning. Hun forsker på trygg og sunn sjømat, men verken hun eller andre forskere kan si noe om hva det fører til for oss å spise mikroplast.

- Vi vet ikke ennå. Men vi forsker for å finne det ut, sier hun.

- Vil forby fleecejakker

- Vi har rota det skikkelig til for oss. Vi har en jobb å gjøre for å holde havet så rent at det er ønskelig å bruke det til matproduksjon, sier Karl A. Almås. Han står bak Sintefs rapport om verdiskapningen i havet fram mot 2050. Han regner med at Trøndelag skal produsere fem ganger så mye mat fra sjøen om 30 år som i dag.

foto

Her kan du lese mer om hvordan Trøndelag skal redde verden med mat fra havet

- Man sier jo at om vi fortsetter som nå, er det like mye plast som fisk i havet i 2050. Det er alvorlig, sier Almås.

- Vi må selvfølgelig stoppe denne tilførselen. Vi må forby fleecejakker. Vi må gjøre en hel masse grep for å stoppe forurensingskilden, fortsetter Almås. Men han har ikke noe godt forslag til hvordan vi skal få tatt opp mikroplastpartiklene.

- Hvor stort problem er dette for de store vyene om mat fra havet?

- Jeg ser ikke noe annet problem som er like stort som det, sier spesialrådgiveren i Sintef.

- Alvorlig og økende problem

Nina Jensen, generalsekretær i Verdens naturfond, sier plastavfallet er et svært alvorlig og økende problem.

- Og vi aner ikke omfanget og konsekvensene av det. Forurensingen skaper enorme utfordringer for å produsere mer mat fra havet, sier Nina Jensen. Hvert eneste år havner åtte tonn med plast fra Norge i havet. Produksjonen og forbruket av plast er sterkt økende.

foto
Alvorlig og økende problem: - Og vi aner ikke omfanget og konsekvensene av det. Forurensingen skaper enorme utfordringer for å produsere mer mat fra havet, sier Nina Jensen i WWF, Verdens naturfond.

- Aner ikke langtidsvirkningene

- I min levetid har vi mistet 40 prosent av livet i havet, fortsetter hun. Nina Jensen sier videre at vi bare ser toppen av isfjellet. 70 prosent av plastavfallet synker. Ingen vet langtidsvirkningene av alt plastavfallet som vi får tilbake i maten vår.

- Det er kjempeskremmende, sier Jensen.

Organisasjonen har en nullvisjon for plast og miljøskadelig avfall. De krever avfallshåndtering i utviklingsland for å unngå at plasten kommer på avveie.

foto
Strandryddedag: Ane Aspén og Maria Gaasø i Clean Shores Trondheim under en ryddeaksjon på strendene i september.

Vil rydde havet for plast

- Det største problemet er at plasten blir liggende på en søppelfylling eller enda verre dumpet direkte på havet. Plastprodusenter og plastbrukere må ta ansvar for at plastavfall ikke lekker ut i næringskjeden. I tillegg trenger vi en gigantisk redningsaksjon for å få opp avfallet som er i havet.

Nettopp det siste håper Nina Jensen å få gjort noe med. Hun slutter i Verdens naturfond ved årsskiftet. Hun skal lede driften av Kjell Inge Røkkes forsknings- og ekspedisjonsskip som nå er under bygging. Skipet blir verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip, og skal sjøsettes i 2020. Skipet skal brukes til å fjerne plast fra verdenshavene.

Målet er å ta opp mikroplasten

- Og ikke bare plasten vi ser. Vi skal finne gode løsninger på å finne og plukke plast fra havbunnen. Målet er også å ta opp mikroplasten. Det er en hårete ambisjon, og nå er det en umulig oppgave, sier Jensen som likevel tror og håper at hun skal lykkes.

Men i tillegg til oppryddingen mener hun at produsenter og forbrukere bør styre unna plastprodukter. WWF vil forby mikroplast i kosmetikk.

Gjengen bak «Trøndelag redder verden» har vært på tokt langs kysten. Her kan du se hva vi opplevde og hvem vi møtte.

foto
Strandsøppel på Hitra
foto