Hergum var lærer ved Saksvik skole på nittitallet og tok imot seksåringene da de for første gang kom inn i skolen. Siden har hun sett utviklingen som både lærer og siden rektor i Trondheimsskolen. Hun er ikke ensidig opptatt av om seksårsreformen som kom i 1997 er bra eller dårlig, men stiller heller spørsmålet om hva som er bra og dårlig. Og hva det er som definerer at noe fungerer.
- Dersom det er slik at man måler kvaliteten av reformen i hva elevene har av kunnskaper og ferdigheter etter endt skoleløp, er det ikke slik at de har blitt bedre i regning eller skriving som en konsekvens av ett år tidligere skolestart, avklarer hun.
Barna går ett år lengre på skolen, men lærer ikke mer
Har ikke blitt flinkere på skolen
Skoleforskning viser at ett år mer obligatorisk skole og tidligere skolestart ikke har noen effekt på elevenes skoleresultater.
- Hvis intensjonen var bedre læringsresultater i tiende klasse har vi ikke fått det til. Hvis intensjonen var for eksempel å lære lesing og skriving tidligere, fordi det gir gode resultater og fører til et godt læringsgrunnlag, så vil jeg si at vi ikke er så verst. Men når det er sagt, er det en utfordring dersom det er slik at det bare er det målbare som teller, sier Hergum.
For det er ikke bare resultater i skolefagene som avgjør om en skole er god. Og kvalitet i skolen handler om mer enn oppnådde faglige resultater.
- For oss er det viktig at barna trives på skolen og har et godt læringsmiljø. Det blir ikke direkte målt. Dessuten er jeg opptatt av at læringsplanens generelle del som handler om barnas dannelse og det hele mennesket, sier Torunn Hergum.
Denne delen av læreplanen diskuteres i disse dager, og Kunnskapsdepartementet sendte et endelig utkast på høring mandag denne uken.
Slik blir den nye læreren
Internasjonal fokus
Rektoren understreker at måling og kvantifisering preger ikke bare norsk skole.
- Dette er en internasjonal trend. Måling i skolen står sterkere og skoleforskningen endrer seg. Da Norge fikk sin første PISA-måling (Programme for International Student Assessment) i 2001 fikk vi oss en overraskelse. Vi trodde vi var verdens beste skole. Det var vi ikke. Nå har mye av opprøret mot disse målingene lagt seg, og vi ser at vi får mye nyttig informasjon av disse målingen, sier Hergum.
PISA-sjokket
Den norske barndommen er truet
Kritikerne av seksårsreformen mener at ett helt år av elevenes barndom ble tatt fra dem da skolestarten ble fremskyndet, og at skoleverket er for strenge når de i stor grad avviser utsatt skolestart på individuelt grunnlag. Torunn Hergum sier at det bildet er mye større og at skolen alene ikke kan ta ansvaret for at barndommen innskrenkes.
- Det er ikke rart de strever på småskoletrinnet
- Den norske barndommen er truet, men det kan man ikke gi skolen skylden for. Se på barnehagen. De har smartboards også der, og det er fokus på bokstaver og tall. Og ser du utenfor, i verden, er det mye ved barndommen som er truet. Barn leker ikke med dukker og biler. De håndterer et nettbrett når de er to år gamle, sier rektoren.
Leker enda, men i strukturerte former
- Etter at de minste kom inn i skolen har både de selv og deres foreldre etter hvert krevd resultater – i form av å lære bokstavene og tallene, sier Torunn Hergum.
- Har dette, og myndighetenes målingsbehov, dreid den norske skolens fokus fra den opprinnelige tanken om leken i første klasse til en mer tradisjonell undervisningsform?
- Du blir ikke god til å lese bare du klatrer i trær. Men – vi har fokus på at elevene gjerne må lære gjennom lek. De aller fleste første- og andretrinn har uteskole nesten hver uke, hvor læring implementeres. Vi har stasjonsundervisning, hvor elevene har variasjon mellom ulike aktiviteter, også lek, i opplæringen. Svaret er at vi leker, men at leken struktureres, sier rektoren.
Torunn Hergum opplever altså ikke at leken, eller mangelen på den, er den største trusselen mot elevenes barndom.
- Det vi kan oppleve er at voksentettheten er knapp. 6-åringene er små. De trenger hjelp og veiledning for lek, praktiske oppgaver og læring. Femten barn per lærer er knapt når en skal gi elevene de beste forutsetninger for lek og læring.
Les mer om seksåringene i Steinerskolen i Adresseavisen i morgen.