Adresseavisen kunne i går fortelle om en eksplosiv økning i antallet omsorgsovertagelser for de helt små barna. Fra 2002 til 2009 har det vært en økning på 35 prosent nasjonalt sett. I Trondheim går denne utviklingen enda mye raskere.

På forespørsel fra Adresseavisen har Sentralenheten for fylkesnemndene, tatt ut tall på hvor mange adopsjoner som er gjennomført i barnevernssaker. Tallene viser at adopsjon nesten ikke skjer, til tross for ønsket fra politiske myndigheter om flere adopsjoner.

Færrest adopsjoner i Trøndelag

Aller nederst på sentralenhetens statistikk ligger Trøndelag, hvor det siden 2006 bare har blitt fremmet én adopsjonssak. Men tallene Adresseavisen har innhentet, viser at det heller ikke vært en rivende utvikling når det gjelder adopsjoner nasjonalt sett.

I 2006 ble det fremmet sak om adopsjon av ti barn i hele landet, i 2007 var det syv, i 2008 gjaldt det 14 barn og i 2009 13. i 2010 kan en se en viss økning, da ble det fremmet 26 adopsjonssaker i hele Norge (ingen av dem i Trøndelag). Men dette er nesten ingenting sammenlignet med det fagfolk ønsker seg.

Adopsjon til skolealder

Forskningsleder ved Barnevernets utviklingssenter, Toril Havik, er helt tydelig på at adopsjon er en langt bedre løsning enn fosterfamilier for små barn.

– Med adopsjon vil barnet vil ha en helt annen visshet om sin framtid. Jeg mener at alle små barn bør adopteres, framholder hun.

– Hvor tidlig og hva er små barn?

– Prinsipielt så tidlig som mulig etter at det er fastslått at barnet ikke kan komme hjem igjen. Opp mot skolealder vil jeg anslå.

– Men det vil jo være helt motsatt av dagens praksis?

– Ja, men det ligner litt på det vi hadde før. Barn under syv år ble svært ofte adoptert. Men så fikk vi Adele-saken, (Norge ble dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en barnevernssak, red. anm) som forandret bildet totalt.

– Hva er rimelig tid foreldrene kan få for å vise at de likevel kan være bra omsorgspersoner, slik du ser det?

– I England er det 15 måneder. Det er kanskje lite. To år, vil jeg foreslå. Etter ett år mener jeg at barnevernet skal sette seg ned og lage en omsorgsplan: hva man tenker seg om omsorgen for barnet videre. Hvor mye samvær, om det er varig, eventuelt sikte på adopsjon. Dette vil være et viktig hjelpemiddel.

– Hva håper du statsråd Audun Lysbakken vil gjøre?

– Jeg håper at de kommer til at adopsjon skal brukes i langt større grad, også på bekostning av samvær. Noen gang kan man ikke få to ting på en gang. Barn skal ikke tvinges til samvær. Det vil være ødeleggende også for adoptivforeldre å tvinge sine barn til et samvær de mener kan skade barnet.

Eksplosiv økning

Beregninger Adresseavisen har utført med utgangspunkt i statistikkbanken til Statistisk Sentralbyrå, viser at nesten 1500 barn årlig i aldersgruppen 0-6 blir tatt ut av eget hjem. Noen av disse vil bli tilbakeført til sine biologiske foreldre.

Men det store antallet viser likevel at om man skulle ta sikte på adopsjon for denne aldersgruppen, vil det bli en eksplosiv økning i antall adopsjoner i forhold til dagens nivå.

Etterlyser adopsjonssaker

Fylkesnemndleder i Trøndelag, Eva Sjaastad, bekrefter at de så godt som aldri har hatt adopsjonssaker til behandling de siste årene. Dette har hun tatt opp med kommunene i regionen.

– Vi har etterlyst flere adopsjonssaker. Det er åpenbart tilfeller hvor barnet er tjent med adopsjon. Det kan være når foreldre er psykisk utviklingshemmede, i tilfeller der det er snakk om kraftig rusmisbruk over lang tid, eller når foreldre har alvorlige og langvarige psykiske problemer.

Samtidig understreker Sjaastad at adopsjoner er en svært alvorlig sak, nettopp fordi det ikke er noen vei tilbake. Men Sjaastad er også tydelig på at adopsjon er mer aktuelt for de helt små barna.

Innsparingstiltak?

Adresseavisen kunne i går fortelle at Trondheim og bydel Midtbyen skiller seg ut ved å gå til omsorgsovertakelse svært tidlig. I fjor ble 12 barn fra Midtbyen i alderen 0-3 år tatt ut. Det betyr at over halvparten av barna som ble plassert i Trondheim totalt sett, var 0-3 åringer fra Midtbyen. Leder av omsorgenheten i Trondheim, Annika Bjørnstrøm, tror det store antallet små barn vil føre til flere adopsjoner.

– Når barna er så små, ser jeg for meg at det vil komme flere saker for adopsjon. Da har ikke barna den samme tilknytningen til biologiske foreldre.

Kommunaldirektør Jorid Midtlyng forventer også flere adopsjonssaker. Men hun sier at initiativet ikke bør være barnevernets, men komme fra fosterforeldrene.

– Kommer det fra oss, kan vi bli beskyldt for at det er et innsparingstiltak, sier hun.

Vil ha inntekten

Barnevernleder i Midtbyen, Solrun Valen, sier at årsaken til at det ikke blir fremmet flere saker om adopsjon, rett og slett er kapasitetsspørsmål.

– Når et barn er plassert i fosterhjem, vil andre, mer akutte saker gå foran. Å føre en sak om adopsjon vil kreve alt for mye.

Valen fastslår også at adopsjon er ikke attraktivt for alle.

– Vi får klar beskjed fra flere fosterforeldre om at adopsjon er uaktuelt fordi de har basert seg på den inntekten som det å være fosterforeldre gir. Det er synd, men det er en del av virkeligheten, påpeker hun.

Les mer om «De glemte barna» i dagens papirutgave av Adresseavisen.

Avisen kan kjøpes digitalt her.

Toril Havik fra Barnevernets utviklingssenter mener at ungdom bestemmer selv hvor de vil være i barnevernssaker. Foto: Tor Erik H. Mathisen/Aftenposten