Suksessen til antibiotika har blitt en trussel. Den omfattende bruken har ført til at bakteriene blir motstandsdyktige. Og det er en medisin som gjør deg frisk kjapt dersom du bruker den rett. Derfor er det lite penger i å utvikle nye medisiner. Antibiotikaresistens bli sett på som en av vår tids største helsetrusler.

På NTNU blir det forsket på nye antibiotikamedisiner. Overingeniør Trine Aakvik Strand og postdoc Mali Mærk på institutt for kreftforskning og molekylærmedisin jobber i laben med utvikling av antibiotika mot tuberkulose. Samtidig forskes det på nye antibiotika som hindrer bakterier i å mutere, det vil si at de hindrer bakterier å utvikle resistens.

Antibiotikaresistens er tema på Global helsedag som blir arrangert i Trondheim torsdag. (Ekstern lenke)

Sist uke fikk overlege og professor Dag Berild Akademikerprisen 2016 for å ha satt den trusselen som antibiotikaresistens representerer, på dagsorden.

Sykehus i Spania

- Dette er et globalt helseproblem som rammer andre land mer enn oss, men fordi vi reiser så mye, rammer det oss også, sier Magnus Steigedal. Han er forsker ved institutt for kreftforskning og molekylærmedisin og leder NTNUs tematiske satsing på helse.

- Pasienter som har vært på sykehus, for eksempel i Spania, må ofte ligge i isolat dersom de skal fortsette behandlingen når de kommer hjem. Det er unødvendig dyrt. Derfor er det også en fordel å finne alternativ, fortsetter han.

Problemet er at det mangler penger for legemiddelindustrien til å utvikle antibiotika videre. Steigdal tror ikke universitetene skal gjøre dette selv. Det mangler også penger for å komme i gang med utviklingen av nye mulige antibiotika.

- Det er mye mer penger i å utvikle medisiner som folk skal bruke i årevis, sier Magnus Steigedal.

Medisin som ikke fører til resistens

Professor Marit Otterlei er en av NTNU-forskerne som kan ha funnet en løsning på resistensproblemet.

- Når en antibiotikakur blir avbrutt for tidlig eller dosen er for lav, blir bakteriene stresset uten å dø. Da muterer de, og det igjen gjør at de blir resistente, sier hun. Otterlei forsker på nye type medisiner som kan hindre mutasjon og utvikling av ny resistens.

Magnus Steigedal ønsker å forstå biologien bedre for å finne sårbare punkter hos bakterien.

- Vi prøver så å lage antibiotika for å treffe de svake punktene, sier han.

- Vi har kommet langt universitetsmessig, men legemiddelindustrien er ikke med, sier Marit Otterlei. Og understreker at det er et langt løp å utvikle medisin fra de første testene på laben til dyreforsøk og etter hvert tester på mennesker.

Dødens dal

- Det er først etter de første forsøkene på mennesker at industrien er interessert i å utvikle medisinen videre, sier hun.

Otterlei forteller at det bare er mellom to og fem prosent av tidlige medisinkandidater som blir til medisiner. Det er derfor en risiko å finansiere forskning.

- Mellom testene på universitetslaben og de første testene på mennesker er det dødens dal. Da mangler vi finansiering, sier hun.

- Dessuten utvikler vi antibiotika vi håper vi aldri trenger å bruke fordi vi håper å klare oss med dem vi har, sier Steigedal.

- Da er det i alle fall lite penger å tjene for industrien dersom de bare skal være finansiert av å selge medisiner til bruk.

Forslag til finansiering

Magnus Steigedal sier legemiddelindustrien ønsker seg statlig finansiering til utvikling i dødens dal.

- Slik kan de være sikret en pengepott når de har utviklet noe som virker, sier Steigedal. Selv ønsker han også flere frie forskningsmidler som går til de beste forskningsprosjektene og ikke bare til de rette sykdommene. Infeksjoner er etter hans syn ikke de rette sykdommene som er lett å få finansiering til.

- Antibiotika er kanskje viktigere enn noen gang fordi vi har så mye bedre legemidler, for eksempel i kreftbehandlingen, som setter ned immunforsvaret. Det kan føre til infeksjoner som må behandles med antibiotika.

Han ser for seg flere løsninger på problemet med resistens.

- Det kan være nye medisiner som hindrer utvikling av resistens. Det kan også være pålegg om å slutte å bruke en type antibiotika i en periode på fem år. Da er kanskje ikke bakteriene motstandsdyktige lenger. Og det kan være blandingsmedisinering.

Forsker Magnus Steigedal ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. Foto: Morten Antonsen
Professor Marit Otterlei ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU Foto: Morten Antonsen
Kan hindre antibiotikaresistens: Forsker Magnus Steigedal og professor Marit Otterlei, begge ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin forsker på nye antibiotika, men mangler finansiering til å uvtkle til ferdig medisin. Foto: Morten Antonsen
Smittefare: Overingeniør Trine Aakvik Strand og postdoc Mali Mærk ved institutt for kreftforskning og molekylærmedisin tester ut antibiotika mot tuberkulose. Foto: Morten Antonsen