Moren til Nadia er lærer, så hun vet litt om hvordan det virker.

- Jeg er opptatt av å ha et yrke som passer med å ha barn. Å ha gode ferier sammen, er veldig viktig, sier hun.

Les også: Marie (22) kom inn på landets vanskeligste studium. Sjekk oversikten

Sånn har ikke karrieplanene alltid vært. Det var skuespiller hun skulle bli. Hun tok toårig utdanning ved Bårdar-akademiet, men å få en stabil jobb var ikke lett. Tanken om egen familie økte i styrke, og derfor skiftet hun kurs.

Les også: Høyere poenggrense ved mange studier

- Jeg har jobbet mye med barn og synes det er veldig spennende med de yngste. Det handler ikke bare om hva de lærer, men hvordan de lærer. Å være sammen med dem i en så sterk utvikligsfase er spennende.

Nadia Kemmeneje skal ta femårig læreutdanning for 1.-7. trinn. Hun har mye erfaring med barn gjennom engasjementet som instuktør for en barneteatergruppe i BUL Nidaros, og hun har jobbet som koreograf på Markaplassen skole. Foto: Terje Svaan

Les også: 98.000 søkere har fått tilbud om studieplass

Som frivillig i organisasjonen CISV reiste hun med fire barn til Tyrkia der de møttes til kulturutveksling med barn fra 12 andre land.

At hun har studert i to år og har fem igjen, bekymrer ikke.

- Skuespillerutdanningen vil jeg bruke som lærer. Fem år til er en kort del av veien jeg skal gå.

Positivt for NTNU

Prorektor Anne Borg ved NTNU sier hun er kjempefornøyd med søkningen til lærerutdanningen. Tallet på høyt kvalifiserte søkere som ønsker å undervise i grunnskolen og videregående har økt.

Også generelt har kravene for å komme inn økt ved NTNU, til tross for at universitetet har utvidet med 1300 studieplasser.

- Vi tilbyr flere studieplasser, uten at det går ut over kvaliteten. Tvert imot kreves det gjennomgående flere poeng for å få plass hos oss, sier Borg.

- Men da må enda flere ta opp fag for å ha en sjanse?

Prorektor Anne Borg. Foto: jens petter søraa

- Ja. Det er en gammel problemstilling. Men det er flere måter for å skaffe seg tilleggspoeng på. For eksempel ved å ta en årsenhet. NTNU tilbyr også forkurs, sier Anne Borg.

Siv.ing. øker

NTNU øker tilbudene på sivilingeniør med ti prosent. I hovedsak skyldes det en kraftig vekst i studieplassene innen IKT - også der uten at det har gått på bekostning av nivået. Søkningen til realfagene og en del humanistiske fag er svakere enn NTNU ønsker.

Det er en generell tendens av disiplinfagene taper terreng til profesjonsutdanningene.

Medisin henger høyest

De tøffeste kravene har medisin ved ordinært opptak. 67,0 poeng kreves for å komme inn i år. Lista ligger skyhøyt også ved masterstudiet i industriell økonomi (64,2), profesjonsstudiet i psykologi (64,0) og masterstudiene i nanoteknologi (62,6) og kybernetikk og robotikk (61,1).Les også kommentaren: Spesialundervisning mot nye mål og ny mening

For NTNU som helhet er kvinneandelen blant søkerne nær 52 prosent. Kvinner dominerer fortsatt helsefagene. Samtidig ser NTNU en god utvikling innen teknologiområdet, der det satses spesielt på å få flere jenter.

NTNU øker, UIO krymper

Totalt gir NTNU tilbud til 7,9 prosent flere studenter enn i fjor. Nord universitet ligger på samme nivå som i fjor, og det samme gjør Dronning Mauds Minne. Universitetet i Oslo reduserer tilbudene med drøyt tre prosent, mens Universitetet i Bergen plusser på tilsvarende.

Også nasjonalt er det blitt vanskeligere å få studieplass. 78,7 prosent av de kvalifiserte søkerne har fått tilbud nå. I fjor var andelen 80 prosent.

Prosentvis er det størst økning i tilbudet innen informasjonsteknologi og informatikkfag (18 prosent) og innen maritime fag/nautikk (16 prosent). Tilbud for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn økte med 16 prosent, og litt mindre for 1.-7. trinn.

Mange takker nei til studieplassen, eller lar være å møte opp. Lærestedene overbooker derfor. I 2017 svarte 64 prosent av søkerne ja, men bare 54 prosent ble til slutt registrert som møtt.

Søkere som har fått tilbud om studieplass har frist til 24. juli med å svare. Oversikt over studier med ledige plasser er lagt ut på Samordna opptaks nettsider.