- Vi har store ambisjoner om at taredyrkning skal bli en ny industri i Norge, sier Jon Funderud. Han er sjef for Seawead Energy Solutions og står i rødrommet i Trolla i Trondheim der selskapet dyrker små tareplanter før de skal settes ut i sjøen ved Frøya.

Nå viser nye undersøkelser at det er et velegnet område for taredyrking.

Se grafikken: Sju punkter for hvordan Trøndelag skal redde verden

Egnet til taredyrking

Havområdene nord-øst for Frøya, den sørlige delen av Frohavet og områdene rundt Storfosna, Leksafjorden og i Dolmsundet er de beste stedene i Trøndelag for å dyrke tare.

Det viser en forskningsrapport fra Sintef «Potensialet for dyrking av makroalger i Trøndelag» som er skrevet på oppdrag for Trøndelag fylkeskommune. Målsettingen har vært å kartlegge gode områder for makroalgedyrking.

Morplantene: Maren Sæther og Jon Funderud i Seaweed Energy Solutions studerer taremødrene i laboratoriet i Trolla i Trondheim. Små tareplanter fra morplanten blir så plassert på tau og plassert ut i sjøen utenfor Frøya til vinteren. På få måneder vokser plantene til å bli to meter, og er klare for høsting i april/mai. Foto: Morten Antonsen

Alt ligger til rette i Trøndelag

- Potensialet er stort langs hele kysten, sier seniorforsker Ole Jacob Broch i Sintef Ocean. Sintef-forskerne har sett på de grunnleggende biologiske betingelsene for taredyrking. Broch slår fast at Trøndelag har alle forutsetninger for å få til en industri rundt tareproduksjon. Havbruksnæringen, forskningsmiljøene i Trondheim, og infrasktruren på trøndelagskysten er grunner til at trønderne kan få til tareindustri.

Sukkertare: I sjølaboratoriet til Sintef sjekker seniorforsker Jorunn Skjermo taren. Foto: aagot opheim

Tang og tare er havets grønnsak og trenger verken fôr, gjødsel eller ferskvann. I løpet av tre måneder er sukkertareplanten stor nok til å høstes til bruk som mat, smakstilsetting, bioenergi eller til fiske- og dyrefôr.

- Ved å dyrke får vi mer stabil tilgang på tare, og det kan høstes på en bærekraftig måte. Tare trenger ikke ferskvann, gjødsel eller landareal, men greier seg med sollys og næringssalter. Dersom vi dyrker tare i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg, kan taren også nyttiggjøre seg næringssaltene fra oppdrettsfisken, sier Sintef-forskeren.

LES OGSÅ LEDEREN: Havet er en enorm skattkiste av muligheter, men all fremtidig utnyttelse av den blå åkeren må hvile på forutsetninger om grønn bruk.

- Enorme areal i den blå åkeren

- Vi må dyrke havet for å få til økt matproduksjon, sier Sigurd Bjørgo. Han er fagleder i fylkeskommunen for regional utvikling. Fram mot 2050 trenger verden 70 prosent mer mat, slik Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folket skriver i serien «Trøndelag skal redde verden».

- Potensialet i havet er enormt, sier Bjørgo.

- Det er enorme jorbruksareal i den blå åkeren. Vi har hele sokkelen å ta av.

Tang og tare inneholder karbohydrater, fett og proteiner og kan brukes til mat, alginat, proteintilskudd som alternativ til soya, medisiner, fôr til fisk og dyr, bioenergi og gjødsel.

I dag blir det dyrket 25 millioner tonn tare årlig i verden. Mesteparten skjer manuelt i Asia. Nå kan det bli en teknologisk avansert industri på trøndelagskysten.

Også Nord Universitet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har engasjert seg i arbeidet for å lage industri av tang og tare.  Denne uka signerte de avtale om forskningssamarbeid for å utvikle en algenæring i Norge. (ekstern lenke)

Dyrker tare på tau

Flere selskap prøver seg med dyrking av tang og tare på tau i sjøen. Utenfor Frøya har Seaweed Energy Solutions et av Europas største anlegg for taredyrking.

Selskapet skulle opprinnelig dyrke tare langs norskekysten til biodrivstoff, men det krever store volumer, og veien dit er lang. SES satser derfor på tare til matproduksjon.

Tau for tare: Maren Sæther i Seaweed Energy Solutions med tau som taren fester seg på og der den vokser.

Sukkertare og butare

- Nå er det artene sukkertare og butare vi dyrker, det er disse det satses mest på i Norge akkurat nå. Det er også interesse for søl, men det er litt mer innviklet å dyrke de små rødalgene, forteller Maren Sæther i Seaweed Energy Solutions AS (SES).

I samarbeid med forskere ved Sintef og NTNU i Trondheim har SES utviklet en metode for produksjon og innhøsting, som innebærer at taren klekkes på land om høsten, for deretter å plasseres på tau som settes ut i sjøen om vinteren. På få måneder vokser plantene til å bli to meter, og er klare for høsting i april/mai.

- Positiv miljøeffekt

Selskapet har tro på å integrere taredyrking med lakseoppdrett. Slik kan næringssaltene fra laksen bli tatt opp av taren og gi raskere vekst for taren og samtidig bedre miljø.

- Tareskogen er en viktig del av økosystemet, og vi har mye fisk i og rundt anlegget. Yngelen gjemmer seg i den. En positiv miljøeffekt, sier Maren Sæther.

Bittesmå tareplanter: Til vinteren skal plantene settes ut på tau i sjøen utenfor Frøya. Foto: morten antonsen

Må snu tankesettet

- I Norge er vi ikke vant med å spise tare. Vi må nok snu om folks tankesett, fra å se på tare som noe som finnes i fjæra, til noe som blir til mat. Det begynner å skje ting, og vi merker at folk er i endring, sier Jon Funderud.

Han forteller at det er forskjell på matvanene i Norge og i Sør-Europa. Der spiser folk rene tareprodukter. Det gjør ikke vi.

- Her må vi starte med produkter tilsatt tare, fortsetter han. Funderud er overbevist om at dette blir en stor industri.

I år blir det produsert 100 tonn tare her i landet. I 2050 kommer Norge til å produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner, ifølge rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050», laget av en gruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Se mer om hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.

Forsker på effektiv tareproduksjon

- Det kan bli stort, sier forskningssjef Gunvor Øie i Sinref Ocean. Sintef jobber nå med alt fra produksjon av små tareplanter, via dyrking i sjøen, høsting, lagring, bearbeiding, nye produkter og finne et marked til tang og tare. I tillegg forsker de på eventuelle miljøbelastninger av taredyrking.

Tareforskerne: Seniorforsker Jorunn Skjermo og forskningssjef Gunvor Øie i Sintef. Sintef jobber nå med alt fra produksjon av små tareplanter, via dyrking i sjøen, høsting, lagring, bearbeiding, nye produkter og finne et marked til tang og tare. I tillegg forsker de på eventuelle miljøbelastninger av taredyrking.

- I Kina har de masse folk, masse hender og mange små båter, sier Gunvor Øie.

- Slik kan vi ikke gjøre det i Norge. Vi må få ned dyrkingskostnadene. Vi trenger teknologi for å få til en kostnadseffektiv dyrking og høsting, sier hun og nevner spesielt utvikling av tarehøstefartøy.