«Kanskje vi strammer til omkring halsen, du lille fjolle. Søt, men uspiselig».
Slik velger en mann å kommentere bildet som Adresseavisen omtalte i går. Et bilde som er lagt ut på Facebook, hvor det er manipulert inn en snakkeboble på et bilde av verdalingen Fatima Almanea (20). I snakkeboblen står det: «Ånei du lille muslimfjolle. Ingen verdølinger går med uniformen til terrorister.»
Bakgrunnen for at bildet er lagt ut er at 20-åringen engasjerte seg i samfunnsdebatten etter at Hans Rotmo omtalte muslimer som miljøforurensning i Europa. I et blogginnlegg skrev hun et personlig svar til Rotmo, og skrev at «jeg er verdaling på lik linje med deg.»
ADRESSA PLUSS: Fatima hetses på sosiale medier
Utsatt for alvorlige trusler
I samme kommentarfelt kommer også flere andre med hets og sjikane av den unge muslimen.
- Det er dessverre ikke uvanlig at muslimske kvinner i norsk offentlig debatt hetses og trues. Almanea har selvsagt livets rett, selv om enkelte har skrevet det motsatte, sier Mina Adampour, leder i Ungdom mot rasisme.
21-åringen Florence Aryanik er blant de stadig flere unge kvinnene med multikulturell bakgrunn som har blitt truet etter å ha ytret seg i det offentlige rom. Hun er ikke selv muslim, men har innvandrerbakgrunn. Hun er opprinnelig fra Iran, men vokste opp i Trondheim før hun flyttet til Oslo.
- Jeg har med tiden opplevd alvorlige trusler som går utover min frihet og sikkerhet. De sier ofte det samme, at stemmen min må dø for at de skal la meg leve. Derfor stilner meningene mine til tider, men aldri for alltid. For min del er det ikke viktig hvor grusomme drapsbeskrivelsene som ender i postkassen min er. Ingenting vil være skremmende nok til å unnskylde en varig oppgivelse av ytringsfriheten. Den er min og din rett, sier Aryanik.
KOMMENTAR: Hakk i plata, men håp
- Knebler meningsmotstandere
21-åringen mener målet til noen av dem som kommer med hets og trusler er å belaste debattanter slik at de ikke ytrer seg.
- På denne måten knebler de meningsmotstandere, som kan være lettere for dem enn å argumentere for sitt eget synspunkt. Mange av påstandene kan være ytterst kunnskapsløse. Problemet er at de heller ikke er mottakelige for andre muligheter, og avfeier annen forståelse enn deres egen, sier hun.
Aryanik forteller at hets og sjikane på nettet ikke er hennes største bekymring, selv om det er ubehagelig og «et slag mot menneskeverdet.»
- Trusler virker på en helt annen måte, spesielt når det kommer fra uidentifiserte personer. Det stopper ikke nødvendigvis opp om du sensurerer og tier deg selv. Det rammer ytrings- og bevegelsesfriheten din på en måte som stygge ord og setninger ikke er i nærheten av å få til. Hvis man tar innholdet på alvor, setter en mye på spill ved å trosse dem. Jeg tillater blant annet ikke meg selv å se bort fra truslene når de omhandler familiemedlemmer, sier hun.
Nekter å la seg styre av trusler
Frykter for neste generasjon
Aryanik mener at multikulturelle kvinner med samfunnsengasjement har blitt en målskive i samfunnsdebatten.
- Det er mange som blir utsatt for hets, sjikane og trusler, men å dvele ved dette har ingen hensikt, samfunnet er ikke perfekt, sier Adampour fra Ungdom mot rasisme.
- Er det fordi du frykter at Almanea og andre vil velge å holde seg unna samfunnsdebatten?
- Ja, hvis det er det eneste man snakker om kan det føre til at vi mister neste generasjon sin viktige stemme i flere debatter, svarer Adampour.
- Prisen for en offentlig stemme kan være urimelig, mener Aryanik.
- Angrer på formuleringen om miljøforurensing
- Danner motpoler
21-åringen mener det samfunnets ansvar er å sørge for at disse stemmene kan stå oppreist, slik at de kan løfte flere.
- Gode tilbakemeldinger til å bygge opp mot. Hver eneste en av dem betyr uendelig mye, sier 21-åringen.
Adampour påpeker at det er viktig at det finnes stemmer som er tydelige i samfunnsdebatten når det kommer slike hatytringer, som Rotmos utsagn.
- Sinte mennesker vil en finne i enhver populasjon, dessverre. Samfunnets jobb er å begrense omfanget av intoleranse før det eskalerer. Det dannes motpoler av slikt, sier hun.
Videre oppfordrer hun Almanea til å anmelde trusler hun blir utsatt for.
- I motsetning til andre land vil myndighetene i Norge ta slikt på alvor, sier hun.
KOMMENTAR: Gørra fra Vømmøl
Kan medføre straff
Lensmann i Verdal, Knut Olav Røstad, sier at de så langt ikke etterforsker trusler fremsatt mot Almanea.
- Ofte er det slik at den det ytres mot, må anmelde før vi etterforsker saken, sier han.
Retts- og påtaleleder i Nord-Trøndelag politidistrikt, John Bjøraas, sier at kommentarer slik som den i starten av artikkelen kan være brudd på loven.
- Vi må se nærmere på sammenhengen det er sagt i. Det er slik at man kan bli straffet om man har truer med en handling som medfører en straff på over seks måneders fengsel. Det blir det gjort her. Samtidig er det også krav om at trusselen er sjikket til å fremkalle alvorlig frykt hos den som blir truet. Det er det vanskelig å si noe om det er gjort her før vi eventuelt har gått inn i saken, sier han.
Adresseavisen har forsøkt å komme i kontakt med mannen som har fremsatt trusselen, uten å få svar.