I 2010 brukte Tore O. Sandvik ordet «superbuss» for første gang. Det angrer han på i dag.

- Dette handler om endringer i hvordan folk beveger seg til og fra hjem og arbeid/skole og handel og fritid i Trondheim. Ikke hvordan bussen ser ut. Superbuss-begrepet var en tabbe. Det er ikke et egennavn, men et konsept, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik

- Blir det som du så for deg i 2010? (Les saken her)

- Ja, men det har tatt lenger tid enn jeg ønsket.

- Hva er det vi skal få, som følge av superbuss-konseptet?

- Vi bygger et metrosystem som skal gjøre det lettere for flere å ta bussen. Større kapasitet på rutene med flest reisende. Flere avganger fra bydelene og nye ruter på tvers der vi vet reisestrømmene går i dag, men hvor det ikke finnes busstilbud.

Flere må bytte buss

- Linjer på tvers vil også bety bussbytte for å komme seg til sentrum med superbuss. Vet dere hvordan passasjerer vil reagere på dette?

- Det er allerede slik idag at mange må bytte buss for å komme fram til reisemålet sitt. I dag bytter nesten 20 prosent buss, men det blir nok flere ruter med omstigning, siden det skal mates til metrobussene. Men det kan tenkes at færre passasjerer må bytte buss enn i dag, siden de største rutene med størst kapasitet vil gå der det er flest reisende. Samtidig kommer tverrgående ruter der folk faktisk beveger seg, som f.eks. fra Heimdal til Tiller, som gjør at flere slipper å bytte for å nå reisemålet. Men vi må ikke lulle oss inn i at alle i dag har buss til jobben sin. Slik er det ikke.

Minst 50 mill. dyrere

- Folk etterspør hyppighet og at bussen er i rute. Kan ikke dette løses for 2,8 mrd. kroner basert på dagens system og busser?

- Nei. Forutsetningene for at vi fikk de pengene (2,8 mrd. kroner deles på Staten og Miljøpakken) var å lage et mer effektivt buss-system. Bergen fikk bybane, og vi fikk penger til et metrosystem for buss. Det kunne vi ikke si nei til. Skulle vi viderutviklet 70-tallsmodellen vi har i dag, hvor man starter med buss ute i bydelene og som kjører ned til sentrum, ville det ha kostet mellom 50 og 80 millioner kroner mer i året med enn det nye systemet vi innfører. Vi tror det er bedre at vi får mer plass på bussene, at de går fortere og raskere, sier han.

- Men trenger vi superbuss, eller metrosystem som du kaller det, for å løse dette?

- Vi har i dag et rutesystem som ble utviklet på 70-tallet, tilpasset langt færre innbyggere, en mindre by i omfang, lavere ambisjoner for kollektivtrafikken og tilrettelagt for et busselskap lokalisert i Midtbyen. Nå er ambisjonene og kravene fra nasjonale myndigheter langt større, befolkningen er større og vokser raskere, og byen har vokst i omfang. Den kraftige veksten de siste årene, gjør at kapasiteten er sprengt med busser inn til sentrum.

- Og det kan ikke løses med flere av dagens leddbusser og hyppigere avganger?

- Nei, flere busser krever flere sjåfører, og det koster mer penger. Det er jo det som er poenget nå, at vi får flere inn i samme buss. Å ha flere busser øker kostnadene, og minker fremkommeligheten. Da blir det større fare for busskø. Bussene som kommer nå er større og har bedre komfort. Dagens største busser har plass til 95 passasjerer. De nye bussene på de største rutene skal ta minimum 130 passasjerer. Vi avviser at det er mulig å ha åtte personer med boblejakke og ryggsekk per kvadratmeter på bussen, og har satt andre krav - derfor avviker tallene fra bussprodusentene med våre. Dagens leddbusser har ikke den plassen som kreves for å øke kapasiteten på hovedlinjene tilstrekkelig.

foto
Dette er superbussen som brukes i Malmø. Den er 24 meter, og en lignende kan sees i Trondheim fra august 2019. Foto: Karl-Johan Hjertström

Noen får dårligere tilbud

- Kan du garantere at alle kommer raskere frem enn i dag?

- Det vil helt sikkert være noen få som kan oppleve at de får et litt dårligere tilbud. Men langt flere vil få mer effektive ruter. Noen vil kunne oppleve at de får litt dårligere tilbud med å gå på buss ytterst i bydel til sentrum, men det nye systemet er tilrettelagt for at veldig mange flere får bedre busstilbud, og ikke minst at flere får mulighet til å ta buss. 1/3 av alle bosatte og 2/3 av alle arbeidsplasser har holdeplass til en av hovedlinjene innenfor 400 meter.

- Når vil de som tar hovedrutene, S-rutene, oppleve at det går raskere enn i dag?

- Ambisjonen er at det vil skje umiddelbart, grunnet færre busser, større hyppighet og større kapasitet. Men det største gjennombruddet er når det blir egne traseer.

- Du sier større hyppighet. Hvordan skal dere klare å bare ha 15 sekunder stopp på holdeplassene?

- Det er en ambisjon, ikke et krav. Det blir fire dører på de største bussene, og det blir lettere å komme inn og ut. Men det skal jo ikke bli slik at folk som ikke er så raske til beins blir kjørt fra. Alle skal få bli med så lenge de står på holdeplassen.

- Apropos ambisjoner: Er superbussprosjektet blitt et så stort prestisjeprosjekt at politikerne ikke kan gå tilbake og innrømme at dere var for ambisiøse?- Nei. Ambisjonen om at det skal bli lettere for flere å ta bussen står fast. Men justeringer underveis er helt naturlig.

Klikk her for å få PDF av linjekartet

Banebygging tar for lang tid

- Superbussen bygges etappevis. Er det fare for at tilbudet ikke fremstår som forbedret?

- Det må gjøres gradvis. Byen kan ikke stenges for å gjøre dette ferdig. Derfor er det viktig å få på plass knutepunktene slik at det er plass til bussen, slik at folk kommer seg på den uansett vær og vind. Så jobber vi med tiltakslista, for å avklare hva som tas, og hva som kan vente. Det vil være ting på lista som kan blidyrere enn planlagt, fordi det dukker opp uforutsette ting som det alltid gjør på store prosjekt. Da må vi prioritere det viktigste, og det arbeides det med nå.

- Kunne vi ikke bare bygget bane?

- Nei, det tar for lang tid og fjerner all kapasitet på transport i den kjørebanen det bygges. En eventuell bybane utredes i Byutredningen. Vi har fått finansiering til å finansiere et metrosystem for buss. Fordelen med et metrosystem for buss, er at bussen kan oppføre seg som en bane i sentrum, men kjøres som en vanlig buss utenfor sentrum.

- Hvis prosjektet går utover rammen, overskrider budsjettet. Hvem tar regningen?

- Rammen må holdes. De lavest prioriterte prosjektene tas ut hvis de driftskritiske blir dyrere. Det er slik med alle prosjektene i Miljøpakken også. En helt vanlig metode.

- Men hvis det blir en overskridelse, kan den tas inn på billettprisen?

- Nei, driften av metrosystemet er sikret gjennom avtalen med staten og i Miljøpakken.

Ikke dyrere billett

- Risikerer vi at det likevel blir dyrere billetter på bussen enn i dag når superbussen kommer?

- Billettprisene reguleres av vanlig prisstigning - driften av metrosystemet er som nevnt sikret gjennom avtalen med staten og i Miljøpakken.

- Til slutt: Hvilke tre suksessfaktorer vil sikre at superbussprosjektet ikke blir en fiasko?

Knutepunktene må funke slik at man kjapt kan skifte buss.Fremkommelighet, bussene må ha prioritet og komme seg frem.Vi må ha tilgang til nok sjåfører. Det hjelper ikke med nye og større busser, hvis vi ikke har nok sjåfører, derfor må vi legge godt til rette for sjåførene.Mer sulten på superbuss-artikler? Her er vår samleside!  Hva er viktigst for deg? Jeg kan sitte Bussen er i rute Høy standard på holdeplassen/busskuret Hyppige avganger Slipper å bytte buss for å komme frem Kort stans for hvert busstopp Hurtig av/på-stigning Plass til flest mulig passasjerer pr buss Komme hurtig frem Tar ikke buss Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Hva er viktigst for deg? Jeg kan sitte 7% Bussen er i rute 25% Høy standard på holdeplassen/busskuret 1% Hyppige avganger 26% Slipper å bytte buss for å komme frem 18% Kort stans for hvert busstopp 0% Hurtig av/på-stigning 0% Plass til flest mulig passasjerer pr buss 1% Komme hurtig frem 8% Tar ikke buss 15% Du har allerede stemt 18269 stemmer