- Det er ikke mye som skal til før vi ser forandringer, sier Roy Åge Håpnes hos byantikvaren.

Brattørveita har ikke vært veita som akkurat har innbydd til en gåtur sene kveldstimer. For så vidt heller ikke på dagtid der den ene veggen etter den andre har vært nedtagget og generelt lite vedlikeholdt. Men det siste året har det skjedd en markant forandring, og bedre skal det bli.

Les mer: Nå pyntes Brattørveita

Mer levende og innbydende

- De som bor her sier at det er blitt pisset i denne veita gjennom flere tiår. Med enkle tiltak som blant annet lys og generell mer aktivitet håper vi å få bukt med det, sier Håpnes.

For et drøyt år siden startet Byantikvaren et

treårig pilotprosjekt kalt «Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen»

. Sammen med blant andre NTNU ble det fra starten fokusert på Nerbyen for å få området til å bli mer levende og mer innbydende.

Nye benker er et av tiltakene som har ført til at folk setter seg ned, og tar en hvil i veita. Foto: Christine Schefte

- Vi startet i Brattørveita, og har satt ut ni benker som gjør at turister og andre ser at det faktisk er en anledning å gå inn her. Det ble satt opp mørketidsbelysning fra november til mars, fjernet ugress og ikke minst fjernet taggingen. Nå er det betydelig mindre tagging enn tidligere. Det er ikke store tiltak, men nok til at flere bruker stedet, sier han.

SETT DENNE?: Sjekk hva folk skriver på veggene (usensurert)

Stor økning

Og viser til byromstelling som underbygger nettopp det. Samme telling ble gjort før og etter tiltak, og viser at over 60 prosent flere setter seg ned i veita nå. Tallene viser også at 21 prosent flere liker Brattørveita nå sammenlignet med i fjor.

Ifølge byplankontoret er det høye tall fra det ene til det andre året, og det viser at det ikke er store kostbare tiltak som må gjøres. Og det er nettopp mantraet vårt, at det er små, enkle tiltak for å løfte et område som er neglisjert, sier han.

At det er rolig, historisk og gammelt trekkes frem som positivt, mens flertallet av de spurte mener det skulle vært mer grønt og flere serveringssteder enn Café le Frère i veita.

Roy Åge Håpnes i samtale med Kjell Harry Lyngaas, innehaver av Café le Frère som ligger i veita. Bildet er tatt i fjor høst. Foto: Christine Schefte

Gårdeiere tar ansvar

Marte Osvoll Valderaune, arkitekt og ansatt i prosjektet, sier hun har hatt mye kontakt med gårdeierne for å bevisstgjøre disse om tiltak som kan forbedre miljøet. Blant annet jobbes det hardt for å skape en fellesskapsfølelse som gjør at eierne varsler hverandre om forskjellige ting som kan gjøre hele veita bedre.

- Det kan være alt fra søppel til andre ting som de kan varsle hverandre om. Veita har et stort potensial, og får vi åpnet opp gårdene vil det skape enda mer aktivitet på gateplan. Café le Frère åpnet i fjor, og vi er i dialog med flere næringsdrivende. Falck Musikk har også inngang fra veita, men de har sin nisje og når ut til sine kunder uansett, sier hun.

Snarveit-skilt er satt opp flere steder i byen. Foto: Morten Antonsen

Lys for to mill.

De ærverdige Trolla-lyktene skal også etter hvert sørge for mer belysning i veita. Bystyret skal behandle et forslag om å sette av to millioner kroner til belysning av Brattørveita, og dens sideveier. I tillegg kommer altså mørketidsbelysningen opp.

Prosjektet utvides litt etter litt til andre veiter og gårdsrom i Midtbyen. Samtidig er Visit Trondheim med på laget gjennom egen veiteguide for turister i sommer.

PS. I disse dager settes det ut mange benker rundt i Midtbyen for å møte et av de høyeste ønskene fra byromsundersøkelsen i fjor.

Stor undersøkelse: Dette er Trondheims beste og verste byrom