Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) betaler ut pensjon til dagens og fremtidens pensjonister som har vært ansatt i Trondheim kommune.
Rundt 13 milliarder kroner ligger i potten, og denne summen må TKP forvalte på en god måte, altså plassere pengene på steder der de gir god avkastning. Fagbladet Kommunal Rapport har samlet inn tall for avkastning for alle kommunale pensjonskasser i 2017. Trondheim kommer klart dårligst ut med 4,9 prosent, mens for eksempel Oslo og Molde ligger på 9 prosent.
TKP har kommet dårlig ut i lang tid: Tall fra en tidligere sak i Kommunal Rapport viser at Trondheim lå helt på bunn med et snitt på 3,7 prosent i avkastning i perioden 2004-2013.
Dette påvirker selvsagt ikke selve pensjonsutbetalingene, for folk må få det de har krav på. Men det gjør at kommunen får mindre å rutte med – de må bruke mer penger på pensjon og mindre på andre løpende tjenester, som sykehjem, skole og barnehage. Sagt på en annen måte: Jo mindre avkastning i TKP, jo mer må kommunen bruke til pensjonspremie.
- Slik er det bare. Det er beklagelig, men vi ser fremover nå. Det vil bli en lavere pensjonspremie, sier Ap's gruppeleder Sissel Trønsdal.
Gått glipp av millioner
Snittet for kommunale pensjonskasser var 7,8 prosent avkastning i fjor. Trondheim lå nesten 3 prosentpoeng under. Det betyr at byens innbyggere har «gått glipp av» anslagsvis 380 millioner kroner bare i fjor, viser Adresseavisens beregning. Dette er penger kommunen hadde sikret seg hvis TKP i det minste hadde klart å seg like bra som de andre. Trønsdal kommenterer regnestykket:
- Jeg må bare si igjen: Dessverre har vi hatt en lav avkastning, og det er grunnen til at det er viktig å styrke egenkapitalen fremover, sier hun.
Styreleder Ida M. Espolin Johnson har sittet med ansvaret i to år. Hun sier Trondheims dårlige tall har bakgrunn i finanskrisen i 2008:
- TKP hadde ikke nok kapital til å tåle fallet, og mesteparten av aksjene ble solgt på svært lave kurser. Man fikk et stort tap. TKP fikk ny kapital fra kommunen, men ikke mye nok til at man kunne investere like mye i aksjer som de andre pensjonskassene. Siden TKP har hatt lavere aksjeandel, har avkastningen blitt hengende etter, sier Johnson, som påpeker at TKP ikke lå på bunn i 2011 og i 2015.
- Men hvorfor er Trondheim dårligere enn alle andre – finanskrisen var lik for alle?
- TKP overvurderte nok sin egen risikokapasitet i 2008. Noen kasser sto igjennom krisa på en bedre måte, mens andre kasser, som Oslo, fikk tilført betydelig mer midler enn det TKP rett etter krisa, mener Johnson.
- Så forklaringen er ikke at TKP har gjort dårligere vurderinger?
- Det kan nok ha vært enkelte dårlige vurderinger, men lav aksjeandel er hovedforklaringen på hvorfor Trondheim gjør det dårlig. Det er strenge regler for hvor mye man kan investere i aksjer. Vi må alltid kunne utbetale opptjente pensjonsrettigheter hvis kundene ber om det. Derfor er vi avhengige av en bufferkapital, og så lenge kommunen ikke tilførte den kapitalen, kunne vi ikke øke aksjeandelen, sier hun.
Fikk midler
I slutten av 2016 fikk imidlertid TKP tilført 115 millioner i egenkapital og 100 millioner i lån fra kommunen, nettopp for å kunne investere mer i aksjer. Fra 2017 overføres også årlige beløp på rundt 30 millioner kroner. I pensjonskasser som gjør det godt, som Oslo og Molde, er aksjeandelen på mellom 20–30 prosent, ifølge Kommunal Rapport. I Trondheim har aksjeandelen ligget på 7 prosent.
- Hvorfor øker dere ikke aksjeandelen raskere?
- Vi mente det var for stor risiko å investere all tilført ny kapital fra 2016 i aksjer allerede i 2017. Risikoen for å gjenoppleve 2008 og tape alt, var klart til stede. Vi går opp i aksjer over tid, slik at TKP i løpet av året skal ha 20 prosent. Da forventer vi avkastning på linje med andre kasser med tilsvarende aksjeandel, sier hun.
Per i dag har TKP 16,2 prosent aksjer.
Hun mener det ikke er mulig å anslå hvor mye penger kommunen har gått glipp av fordi de i årevis har ligget på bunn sammenlignet med andre.
- Er det rimelig å si at dere «gikk glipp av» 380 millioner i fjor, vurdert ut ifra hvor langt under snittet dere ligger?
- Det er et grovt forenklet regnestykke. Det er sant at vi kunne hatt høyere avkastning, men da måtte kommunen også investert. Hvis vi hadde fått midler allerede i 2009, og vært like gode på å forvalte pengene som de andre, ville det vært lønnsomt, sier hun.
Les også: Flere saker om pensjon
- Politikerne var informert
Daværende Høyre-politiker og forretningsmann Lars Bjarne Tvete satt i TKP-styret fra 2006-2016, og var styreleder fra 2012–2016. Han mener politikerne var godt informerte om den lave aksjeandelen og konsekvensene det hadde.
- Vi styrte veldig mye med å få kommunen til å være med på å gå inn med mer egenkapital. Vi var blant annet i finanskomiteen og orienterte om dette, sier Tvete.
- Hvem har ansvaret for den dårlige avkastningen over tid, mener du?
- Kommunen var ikke villig til å putte inn mer egenkapital for å øke risikoevnen. Enkelt og greit. Det tok også lang tid fra vi endelig fikk en politisk beslutning om å overføre en del eiendom til TKP, til det ble administrativt gjennomført, sier han.
Les kommentaren: Det ble ikke streik, men LOs pensjonskamp er ikke over
Misfornøyde politikere
Ap's gruppeleder Sissel Trønsdal kommenterer:
- Vi er ikke fornøyde, og har høye forventninger fremover. Derfor har bystyret vedtatt et årlig egenkapitalinnskudd fra 2017 på i overkant 30 millioner. Samtidig er vi veldig godt fornøyde med den servicen TKP gir overfor ansatte og pensjonister, sier hun.
- Hovedårsaken til dårlige tall er at dere ikke har tilført nok egenkapital, ifølge styreleder?
- Vi gikk inn med egenkapital i 2016 og med eiendom i 2012 (overført i 2015, journ.anm.), i tillegg til egenkapitalinnskudd sier hun.
Også 15 millioner ble overført i 2012.
- Hvorfor har ikke pengene kommet før?
- Jeg tror ikke det har kommet noen forespørsel? Men nå skal vi se fremover, sier Trønsdal.
- Har dere signalisert strengere krav til risiko enn andre kommuner?
- Vi hadde en merknad da vi overførte eiendommen, som sa at egenkapitalen ikke skulle brukes til økt risiko, sier hun.
Les også: Han pensjonerte seg som 57-åring
Vurderte å droppe TKP
I 2015 vurderte kommunen å kvitte seg med TKP.
- Hvorfor beholdt dere TKP?
- På grunn av spesielle regler i KLP (pensjonsselskap som brukes av 400 kommuner, journ.anm.), som innebærer at selskapet beholder deler av kommunens oppsparte egenkapital, er det slik at en overføring av pensjonsordningen til dem i praksis er irreversibelt. Bystyret valgte da å styrke egenkapitalen i TKP, og vi så også fordelen ved selv å ha styringen over pensjonsordningen.
- Har de tidligere styrene gjort en god nok jobb?
- Det er vanskelig å si noe om. Men bystyret har endret styresammensetningen, så nå har man fått inn flere personer med økt kompetanse innen pensjonssparing og kapitalforvaltning.
- Er det en erkjennelse av at det ikke er lurt med så mange politikere i styret?
- Det handler om kompetanse, ikke om man er politiker eller ikke.
NTNU-professor i samfunnsøkonomi Ragnar Torvik ble blant annet valgt inn som nytt styremedlem høsten 2017 i forbindelse med at Rune Olsø ble fritatt fra folkevalgte verv og gikk ut av TKP-styret. Nå er det bare én politiker igjen: Styrenestleder Geir Waage.
Les også: 20 000 pensjonskunder kan være reddet fra tap
- Sterke signaler
Dagens styreleder Johnson vil ikke kommentere arbeidet til styrene i årene før hun overtok:
- Jeg vil konsentrere meg om å se fremover og bygge på den kapitalen vi nå har fått, sier hun.
- Har TKP fått politiske føringer som har gjort at dere er mindre risikovillige enn andre?
- Det ligger vel sterke signaler i hvor mye kapital kommunen velger å overføre. At TKP nå har fått betydelige midler, er et klart signal om at vi kan ta mer risiko. Men det er ikke noe ønske om at vi skal ta høy risiko, sier Johnson.
PS: I denne saken sammenligner vi TKP med de 23 andre kommunale pensjonskassene. Norges klart største pensjonsselskap, KLP, benyttes av de resterende 400 kommunene. De hadde 6,7 prosent i avkastning i fjor.
Les kronikken: Det sosiale spørsmålet i pensjonsavtalen