Statens vegvesen i Midt-Norge søkte denne uka om å få slippe å bygge to tunnelløp i den planlagte Byåstunnelen. Vanlig standard for nye norske tunneler med mye trafikk tilsier at tunnelen skal bygges med to tunnelløp og fire kjørefelt.

- Vi søker om dette fordi Miljøpakken i Trondheim ønsker at vi skal få vurdert hvor enkelt og rimelig vi kan få bygget tunnelen, sier Kjetil Strand som er strategisjef i Statens vegvesen region Midt.

Statens vegvesen i Midt-Norge mener imidlertid selv at tunnelen bør bygges med to løp. De anbefaler derfor at søknaden ikke blir godkjent.

- Dere søker om å få slippe å følge kravet, men anbefaler samtidig at søknaden ikke blir godkjent. Hvordan henger dette sammen?

- Vi må holde dette opp mot kostnadsiden og realismen i å få dette realisert. Det er Vegdirektoratet som bestemmer dette, og de kan ha et annet syn enn oss, sier Strand.

foto
Søker om å slippe to løp: Kjetil Strand er strategisjef i Statens vegvesen region Midt Foto: Anne Berit Bjørken

Ettløpstunnel like dyrt

Statens vegvesen i Midt-Norge har regnet på hva som vil bli prisforskjellen på en ettløpstunnel og en toløpstunnel.

Kostnaden for ettløpstunnel er beregnet til mellom 1360 og 1610 millioner kroner, avhengig av trasevalg og stigning. Dette er mellom 50 og 60 millioner kroner mindre enn hva en toløpstunnel trolig vil koste. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til kostnaden for en ettløpstunnel. «Samlet vurderes kostnader for ettløps og toløpsløsning som like», heter det i søknaden.

- Det er overraskende for mange er at det er små prisforskjeller. Dette henger sammen med at en ettløpstunnel vil ha behov for en egen rømningstunnel som kan brukes ved evakuering. Dessuten trenger vi et ekstra, tredje kjørefelt i en ettløpstunnel. Dette fordi stigningen i tunnelen blir omtrent like bratt som i Okstadbakken, og da trenger bussene krabbefelt, sier Strand.

Toløpstunnel «betydelig sikrere»

I fravikssøknaden kommer det frem at sansynligheten for møteulykker er høyere med en ettløpstunnel enn med en toløpstunnel. I søknaden heter det også at «Gitt et brannscenario oppfatter brann- og redningstjenesten en toløpstunnel som betydelig sikrere enn ettløpstunnel».

- Trafikkmengdene blir trolig såpass store når tunnelen åpner at det utgjør en sikkerhetsrisiko dersom det bare er et tunnelløp. Vi blir da avhengig av at det blir mindre trafikk enn det prognosene tilsier, sier Strand.

Ifølge prognosene kommer 15 000 biler til å kjøre igjennom Byåstunnelen hvert døgn når den åpner. For at sikkerheten skal være ivaretatt må trafikkmengden ned til under 12 000 biler i døgnet, ifølge søknaden.

- Hvor realistisk er det med så mye mindre trafikk?

- Det er alltid usikkerhet knyttet til trafikktall, men det blir veldig rigid hvis man skal ha systemer som nekter å folk å kjøre igjennom en nybygd tunnel fordi trafikken blir for høy, sier Strand.

- Høres rart ut

Byåstunnelen er med som tiltak i den såkalte Miljøpakken i Trondheim. Lederen for kontaktutvalget for Miljøpakken, Lars Aksnes, bekrefter at de har bedt om en vurdering av om den nye Byåstunnelen kan bygges med ett løp.

- Det er viktig å få avklart hvilken standard tunnelen skal bygges med, sier Aksnes.

Kontaktutvalget for Miljøpakken består av ordføreren i Trondheim og fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, i tillegg til en representant for vegdirektøren og en representant for jernbanedirektøren. Aksnes selv representerer vegdirektøren.

- Det er fylkeskommunen som ønsker å se an muligheten for å bygge ett løp. Dette er et spørsmål om kostnad, det vil bli billigere å bygge med ett løp enn med to, sier Aksnes.

- Statens vegvesen mener en ettløpstunell og en toløpstunell samlet vil kunne ha samme kostnad, altså at det ikke nødvendigvis vil være penger å spare på å velge en ettløpstunell. Hva er din kommentar til det?

- Det regnestykket har jeg ikke sett, så det var overraskende. Fravikssøknaden er ikke forelagt kontaktutvalget. Det høres rart ut, sier Aksnes.

- Hvis alternativene koster det samme, er det da i det hele tatt noe vits i å diskutere ettløps tunnel?

- Ja, det kan være aktuelt å diskutere dette med tanke på trafikkmengde, altså hvor mye trafikk vi ønsker i tunnelen, sier Aksnes.

foto
Overrasket: Lars Aksnes er leder i kontaktutvalget for Miljøpakken. Foto: Morten Antonsen

- I fravikssøknaden kommer det frem at sannsynligheten for møteulykker er høyere med en ettløpstunnel, og at en toløpstunell vil være betydelig sikrere i et brannscenario. Hva er din kommentar til det?

- I en toløpstunnel blir det jo ikke møteulykker, slik sett er det jo en realitiet at møteulykker blir borte. Jeg er enig i at en toløpstunnel er sikrere i et branscenario, sier Aksnes.

- Statens vegvesen i Midt-Norge mener selv at tunnelen bør bygges med to løp, og anbefaler at søknaden ikke blir godkjent. Hva er din kommentar til det?

- Det har jeg ingen kommentar til. Det er Statens vegvesen region Midt som søker, og de må søke ut ifra det de mener er riktig, sier leder i kontaktutvalget for Miljøpakken, Lars Aksnes.

Trase for ny tunnel ikke klar

Det er foreløpig ikke bestemt hvilken trase den nye tunnelen skal ha. Det er klart at tunnelen skal gå mellom Sluppen og Byåsen, og det er på det rene at den ene tunnelåpningen blir ved den nye brua på Sluppen. Hvor tunnelen skal komme ut på Byåsensiden er imidertid ikke klart.

- Vi har diskutert flere startpunkter på Byåsen. Det er for tidlig å rangere disse startpunktene til det trenger vi en mer omfattende planprosess, sier Kjetil Strand.

Et alternativ om tunnelåpning ved rundkjøringa der Byåsveien, Stabells veg og Gjørtlerveien møtes som ble omtalt i et såkalt forprosjekt i 2015 er ikke omtalt i vedlegget.

- Betyr det at påhugg ved Stabells veg nå er utelukket?

- Utifra forprosjektet vurderer vi det slik ja, sier Strand.

Det er også uklart om det blir en eller flere tunnelåpninger på Byåsensiden.

- Dette er veldig avhengig av om vi får lov til å ha kryss i tunellen. Kryss i tunnelen åpner for at vi kan ha flere påhugg/startpunkt på Byåsen, sier Strand.

Vanlig standard tilsier at det ikke skal være kryss i tunneler, og Statens vegvesen Midt-Norge har derfor søk om fravik fra regelen. Vegvesenet selv anbefaler imidlertid at søknaden ikke blir godkjent, i likhet med søknaden om ettløps tunnel.

Tunnel tidligst klar om 6-7 år

I fravikssøknadene er åpningsår for Byåsentunnelen omtalt som ca år 2025. Kjetil Strand mener tidspunkt for åpning av handler mest om når finansieringa er på plass.

- Dette vil primært avhenge av hvordan Miljøpakken prioriterer sine midler, sier Strand.

- Hvor raskt vil det være praktisk mulig å ha tunnelen på plass?

- Hvis en legger til grunn at planprosessene tar mellom 2 og 4 år og at det tar 3 år å bygge tunnelen snakker vi om 6-7 år, sier Kjetil Strand.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter