Tvang vil alltid tape mot frivillige prosesser i debatten om færre og større kommuner, som så kan tilføres nye oppgaver og mer ansvar. Det blir som forholdet mellom gulrot og pisk. 50 år er gått siden antall kommuner her i landet ble pisket ned til det halve. Siden har lite eller ingen ting skjedd før de blåblå i fjor for alvor startet det helt nødvendige reformarbeidet.

Tidligere er mange prosesser blitt satt i gang og svært mange debatter gjennomført. Arbeiderpartiet har tatt den største belastningen i tiår etter tiår for å få til en ny kommunestruktur, og en ny kommunal og regional maktbalanse mot statsstyringen. Partiets historiske linje er vilje til å bruke makt, og om nødvendig tvang, for å flytte kommunegrenser. I tillegg er og blir partiet mer glad i sentralstyring enn lokalstyring - uansett hvordan kommunekartet ser ut.

LES PLUSSKOMMENTAR: Ti fotavtrykk med blåfarge

Nå er det plutselig stopp. Knapt halvveis i et reformarbeid som Ap i all hovedsak støtter og ønsker, melder partiet seg ut. Derfor blir det intet bredt flertall for de delene av kommunereformen som tirsdag skal bankes på plass i Stortinget. Det svekker reformarbeidet og den videre prosessen, men ikke nødvendigvis så mye. Først og fremst fordi den såkalte oppgavemeldingen som vedtas i dag ikke er så mye å skryte av. Dernest har ikke Ap gitt signaler om at de vil reversere noe av det som nå blir vedtatt, dersom de overtar makten i 2017.

Det gjør motstanden enda mindre forståelig. Spørsmålet blir derfor: Hva holder Ap på med? Er det obstruksjon og demonstrasjon i jakten på en bedre posisjon før lokalvalget til høsten? Oppgavemeldingen gir neppe kommunereformen stor fremdrift. Men Ap er også i mot mye av det lille som de borgerlige vil sikre flertall for. Det betyr at en i utgangspunktet viktig mellomstasjon i reformarbeidet ikke samler bredt flertall.

Les flere kommentarer fra Harry B-A. Strand her

Kommunereformen har så langt vært mye prat, men det er ikke så dumt å prate sammen. Prosessene som er i gang viser at den milde linjen, der tvang er en siste løsning, gir håp om resultater. Særlig når belønning blir gitt til kommuner som søker sammen, og når støtteordninger som særlig gleder små kommuner ikke er blitt tatt bort.

Kommuner og fylkeskommuner står for halvparten av den offentlige tjenesteproduksjonen her i landet. Kommunesektorens samlede inntekter i år er på 445 milliarder kroner.

Det var mange som trodde at Ap ville la Høyre gjøre møkkajobben det bare var å slutte seg til. Nå har de valgt en ny kurs det er grunn til å merke seg.