Justisdepartementet utreder om flere enslige asylbarn kan sendes ut av Norge. Regjeringen vil bremse strømmen av asylsøkere under 18 år.

For ni måneder siden ble det politisk storm da det ble avdekket at en politisk avtale om å ta mer hensyn til lengeværende asylbarn ikke var fulgt opp. Det endte med mistillitsforslag mot justisminister Anders Anundsen (Frp).

De lengeværende asylbarna tilhørte nesten utelukkende barnefamilier. Men nå er det ikke barnefamilier, men enslige, mindreårige asylsøkere som står i fare for å bli nektet asyl og sendt ut av Norge.

Haster med tiltak

- Vi er opptatt av det ikke skal bli en industri for menneskesmuglere å få enslige, mindreårige til Europa. Det haster med tiltak, for å redusere ankomsten. Vi ser med stor bekymring på dette fenomenet. Den store økningen i mindreårige, antar vi skyldes at menneskesmuglerne har tilpasset seg regelverket i EU og Norge, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.

Mottaksapparatet i Norge er tatt på sengen av den kraftige økningen i unge asylsøkere. Problemene er akutte, og Justisdepartementet leter etter akutte løsninger. I midten av juli fikk derfor Utlendingsdirektoratet i oppdrag «å utrede forslag om hvordan ankomstene kan reduseres».

Dette er noe av det som utredes:

•Kan familien til flere asylsøkere spores opp, enten i hjemlandet eller Europa, noe som vil bety at flere vil få nei på asylsøknaden?

•Kan flere barn få opphold på humanitært grunnlag og ikke asyl og permanent opphold, noe som gir færre rettigheter og åpner for at flere kan bli sendt ut når de fyller 18 år?

•Kan Norge frata enslige, mindreårige – også de som har fått asyl – oppholdstillatelsen hvis de søker om familiegjenforening?

•Kan flere barn sendes til det landet de først kom til i Schengen-området – såkalte første asylland?

UDI har ikke gitt innsyn i sitt svar til Justisdepartementet. UDI-direktør Frode Forfang sier han ikke har lyst til å fortelle hva de har svart.

- Det får nesten departementet gjøre rede for.

- Vil det være mulig å redusere ankomsten av enslige mindreårige asylsøkere med disse tiltakene?

- Det jeg kan si er at vi ikke har spilt inn noe som jeg tror kommer til å ha kjempestor effekt på ankomster på kort sikt.

Kuldegysninger

SV-leder Audun Lysbakken reagerer på arbeidet som er satt i gang:

- Det går kaldt nedover ryggen på meg. Det er smålig, selv til justisminister Anders Anundsen å være. Det er opprørende at justisministeren er opptatt av hvordan Norge skal kvitte seg med de svakeste av de svake, når han burde satt alt inn på å få ned køene og hjelpe de som trenger det.

- Jeg mener barn skal behandles bedre enn andre, vi skal ikke ha som mål å kaste ut barn. Det er en forråelse av norsk asylpolitikk vi ser. Det er noe Ap begynte, men som Frp tar det til nye høyder.

Usolidarisk

- Det er også usolidarisk overfor andre europeiske land. Andre land gjør mye mer enn oss, og så skal vi svare på det med å forsøke å returnere barn til disse landene. Det er en holdning som Norge ikke kan være bekjent av, sier Audun Lysbakken.

- Vi må hjelpe flere, ikke kvitte oss med barn som har reist gjennom Europa for å finne et trygt sted, sier Lysbakken.

Statssekretær Jøran Kallmyr bekrefter at den sterke økningen av enslige asylsøkere under 18 år er årsaken til at UDI ble bedt om å utrede spørsmålene.

- Noen land har fått en voldsom økning, særlig land med gode velferdsordninger som Norge Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits, sier Kallmyr. Han kaller situasjonen krevende, ikke minst fordi det er vanskelig å avgjøre hva som er sant og usant i barnas forklaringer.

- Noen av dem som kommer har åpenbart behov for beskyttelse, men det kan stilles spørsmål ved forklaringene til mange.

Skyldes økonomi

Enslige asylbarn har, som en følge av Dublin-forordningen, rett til å få sin søknad behandlet der de oppholder seg. Asylsøkere under 18 år sendes ikke tilbake til første asylland og svært mange får innvilget sine asylsøknader. Samtidig er det blitt mye vanskelige for familier fra Afghanistan å få asyl i Europa.

- Det er nok årsaken til at mange enslige, mindreårige asylbarn kommer fra Afghanistan, sier Kallmyr.

- Det er ikke bra at barn blir sendt til Europa for å arbeide, og sende penger tilbake til hjemlandet, sier han.

Uverdig

NOAS-leder Ann-Magrit Austenå er ikke enig fordi mange av barna er fra provinser i Afghanistan hvor Taliban og andre væpnede grupper på ny har tatt makten og bedriver omfattende tvangsrekruttering. I tillegg forteller en del om systematiske seksuelle overgrep.

- Det er uverdig av norske myndigheter ikke å ta imot disse på en skikkelig måte. Dette er barn og ungdom som har sterke grunner til at de er på flukt, sier hun.

- Situasjonen i Europa og i Afghanistan gjør det urimelig om Norge ikke skal ta sin andel. Det eneste man vil oppnå med en innstramming, er at andre land i Europa vil få flere og Norge færre mindreårige asylsøkere, sier Austenå.

Trygt, men usikkert

På Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige utenfor Oslo er det bare en ting som overskygger gleden over å ha kommet til et trygt land: Frykten for ikke å få bli.

Mottaket av enslige mindreårige asylsøkere sprenger alle prognoser. Hvalstad transittmottak var opprinnelig satt opp for 56 unge, men utvidet til 110.

Nå er de 140.

Kveldens ansvarsvakt Rada flyktet selv fra Kroatia i den forrige store bølgen, i 1998. Nå styrer hun barna på Hvalstad med en kjærlig hånd, en myndig stemme og et sprakende radiosamband.

- Vi er smekkfulle. Men vi er vant til å improvisere og løse ting etter hvert som de oppstår. Barna har opplevd ting barn ikke skal oppleve, men de er stor sett snille med hverandre her.

Israa (15) vokste opp i den syriske byen Hamah

«Jeg har reist siden mai. Tyrkia, Hellas. Båt. Over land gjennom Makedonia, Serbia og inn i Østerrike. Min søster reiste først. Far er igjen. Fra Tyrkia til Østerrike kostet det 1500 dollar. Det var det min onkel som betalte. Smugleren var vi redd. Han snakket arabisk, men med en rar dialekt. Han truet hele tiden med å avbryte.»

- Hva er ditt høyeste ønske?

- Opphold.

- Ikke fred i Syria, slik at du kan komme hjem?

- Det går ikke an å ønske seg det.

Adil (17) kom til Norge for en uke siden.

«Jeg har reist fra Syria, men jeg orker ikke å snakke så mye om det. Det var familien min som sendte meg. Jeg vet ikke hvordan det går med dem nå, det er ille hjemme. De andre barna her på Hvalstad spiller kurvball og henger rundt kantinen. Jeg holder meg litt for meg selv nå i starten. Men jeg er lykkelig»

- Lykkelig?

- Ja. Jeg er så glad for å være her. Så glad for å komme til et land som Norge. Det er så rolig og fredfylt. Jeg er sikker på at det er fred her.

- Hva er viktigst nå?

- Det er at jeg kan få være her. Og få gå på skole. Det er det jeg trenger nå, er å gå på skole.

Adnan (12) har reist fra Afghanistan med sin onkel.

«Onkelen min sier at jeg ikke skal være redd eller bekymre meg. Han er 15 og passer på meg. Jeg holder meg til han. Vi har reist med bil, båt og buss. Onkelen min sier at Norge er et flott land som ikke har krig.»

- Har du fått deg en kamerat her?

- Ja, mange. Men jeg er nok den yngste her.

- Hva tror du skjer med deg nå?

- Det vet jeg ikke. Jeg har vært her i 45 dager. Jeg er ikke så gammel, men jeg kan telle dager.

Umaikhayr (16) krysset først Afrika

«Jeg er somalier fra Etiopia. Min onkel betalte 8000 dollar, så kunne jeg reise til Libya. Der ble satt i en gummibåt. Etter fire dager ble vi plukket opp av en stor politibåt. Nå har jeg vært i Norge i en måned og enda har ingen spurt meg om noe. Kanskje de har glemt meg?»

- Hva tenker på om kveldene?

- Det eneste jeg tenker på nå er om reisingen er slutt. Jeg er redd hele tiden, men andre sier det er trygt. Jeg vil helst ikke gå utenfor gjerdet. Noen kan kidnappe meg og sende meg et sted.

Justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto: NTB scanpix
STRØM: På Hvalstad utenfor Oslo er det fullt belegg og daglig strøm av barn kommer og som skal videre til nye mottak rundt om i Norge. Om de ikke blir sendt ut av landet. Foto: Stein Bjørge, Aftenposten
FREMTID I NORGE: Regjeringen ønsker å få sendt ut flere asylbarn. For afghanske Adnan (12) og hans nye kompiser på Hvalstad transittmottak utenfor Oslo er hverdagen trygg, men fremtiden usikker. Foto: Stein Bjørge, Aftenposten
TRYGT: 12 år gamle Adnan( i midten) har kommet fra Afghanistan med sin 15 år gamle onkel. På Hvalstad transittmottak i Asker har han funnet trygghet og nye venner. Foto: Stein Bjørge, Aftenposten