Rundt 300 av de 400 om bord omkom da hurtigruteskipet sank 23. oktober 1940. En kraftig eksplosjon flerret opp bunnen av skipet som var på vei nordover fra Bodø til Svolvær .

To dager før hadde Tordy Agathe (født Stensholm, 22) og Sverre Jensen (27) giftet seg i Nidarosdomen. Samme kveld gikk de om bord på på Hurtigruta som skulle ta dem opp til nordover. Sverre Jensen hadde fått en sivil jobb i Harstad, forteller hans niese, Dora Steen Johansen.

– De tenkte seg et liv i fred og fordragelighet i Trondheim, sier 76-åringen.

Les mer om «Prinsesse Ragnhild» på hurtigrutemuseet.no

– Takknemlighet

Historien har levd i familien, men Steen Johansen greide aldri å slå seg til ro med at det unge paret ikke skulle få et minnesmerke etter seg. Mange har lagt merke til den vakre steinen med innskriften «Størst av alt er kjærligheten» som ble satt opp på Havstein kirkegård i 2011. Samme år koste hun og mannen Knut Johannes Johansen seg med vakker havutsikt da de feiret gullbryllup på Kreta.

– For meg er steinen et symbol på takknemlighet for et langt liv. De fikk så kort tid sammen, mens jeg og ektemannen min fikk 52 og et halvt år sammen. Det er mange som glemmer å sette pris livet, og takke for det de faktisk får. Det er mye som kan skje, og det er ikke gitt at en får et langt liv med god helse, sier hun, som mistet ektemannen i 2012.

– Han syntes steinen var så fin og sa at han også ville ligge der, sier Steen Johansen om ektemannen som var los i sitt yrkesaktive liv.

Drept om bord

Noen år etter krigen ble familien oppsøkt av en gammel mann som hadde overlevd forliset. Han visste hva som hadde skjedd med det unge paret. Han fortalte at Tordy Agathe hadde gått ned i lugaren for å hvile da eksplosjonen kom. Lugaren lå like ved der eksplosjonen traff, og hun døde trolig momentant. Ektemannen Sverre hadde vært oppe på dekk da skipet sank. Ifølge den gamle mannen hadde han forsøkt å hjelpe kvinner og barn over i livbåter.

– Men han var visst for «ivrig i tjenesten». Tyske offiserer tok livet av ham, for de ville ha livbåtene selv, sier niesen.

Det er i år 75 år siden andre verdenskrig inntok Norge, og 70 år siden den tok slutt. I denne kronikken spør skribent Johan O. Jensen: Hvem vant krigen? « 70-årsdagen for Nazi-Tysklands kapitulasjon er vel bak oss, feiret med faner og flagg i det vi med varierende fortolkning kan kalle den frie verden. Men hvem vant krigen? Selv rundt det enkle spørsmålet, kriges det fortsatt», skriver han.

– Ble hvit i håret på en måned

Steen Johansen viser bilder av det unge paret. Tordy var, som sin mor, Alma, barnepleierske. Alma Stensholm hadde mistet sin mann på sjøen i første verdenskrig, han var krigsseiler. Tordy vokste opp farløs. Men på slutten av 30-tallet hadde Alma funnet kjærligheten på ny, med en restauratør fra Trondheim. Han skulle være det unge ekteparet på reisen nordover, og omkom også.

– Hun mistet alle sine nærmeste på havet. Alma ble hvit i håret på en måned etter ulykken i 1940, forteller Steen Johansen.

Etter krigen drev «søster Alma», som hun ofte ble kalt, feriekoloni for barn i Trondheim, blant annet på Jonsvatnet og hun startet Solbakken skole. De siste årene av livet bodde hun på aldershjem i Thomas Angells hus. Hun døde 82 år gammel i 1977.

Tungt farvel

Notisen som kom i Adresseavisen 26. oktober 1940 var langt fra sannheten da den fortalte at «flertallet av passasjerene fikk gått i båtene eller blev reddet ved de bergingstiltak som straks blev gjort». Men i dagene etter ulykken kom enkelte minneord om trondhjemmere som hadde omkommet. I Adresseavisen 31. oktober blir en annen tragedie omtalt. Disponent Trygve Jacobsen fra Svolvær døde 19. oktober samme år, da han falt av toget på Dovrefjell under en reise sørover. Båren ble sendt nordover med «prinsesse Ragnhild», og datteren Hallgerd og hennes ektemann Reidar Sørdal fulgte båren med skipet. Datteren og svigersønnen omkom under forliset og «alle tre dødsfall bekjentgjøres nu i avisene», skrev Adresseavisen.

Ifølge boka «Hurtigruten – sjøveien mot nord» ble årsaken til ulykken aldri helt klarlagt. Men trolig var det en mine. Dora Steen Johansen tar oss med tilbake til oktoberdagen i 1940. På kaia tok det unge ekteparet farvel med familien. Hun er blitt fortalt at den unge bruden tok rundt halsen på sin mor og gråt. Moren lurte på hvorfor, nå som hun hadde fått den hun elsket?

– Jeg vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får, svarte Tordy.

To dager etter endte livet for den nygifte trondheimsjenta og ektemannen. Men minnet om dem lever fortsatt på Havstein kirkegård.